Dette vil vi med Torget

Hvis Torget blir mer attraktivt for bergenserne, vil det også bli mer attraktivt for turistene.

TRADISJON: Turister tilhørte nok sjeldenhetene på Torget i 1880-årene. Bergenserne har handlet her helt siden tidlig i middelalderen. Ukjent / Marcus – Spesialsamlingene ved UiB

Debattinnlegg

Anna Elisa Tryti
Tidligere byråd for byutvikling (Ap)

Torget engasjerer oss bergensere. Selv om det renner over av mennesker og varer i høysesongen, har vi en vei å gå før Torget når sitt fulle potensial som lokal markedsplass, nasjonal stolthet og global severdighet.

Torget var og er viktig for bergensere så vel som striler. Torget i Bergen er i seg selv en historisk attraksjon som så langt tilbake som i 1276 ble omtalt i Magnus Lagabøtes bylov. På den tiden lå Torget nederst på Nikolaikirkealmenningen, mot Vågen, nedenfor rådhuset, med den klassiske aksen kirke, rådhus med vinkjeller og torg som vi finner i så mange mellomeuropeiske middelalderbyer.

ÅPENT: Sitteplasser og oppholdsarealer bør være tilgjengelige for alle, også dem som ikke handler. På Torget skal du kunne sitte med brunostskiven din, skriver byråd Anna Elisa Tryti. Leif Gullstein (arkiv)

Torget fikk dagens beliggenhet i 1556 og er en av byens og Norges mest kjente severdigheter og er en viktig del av Bergens identitet. Ny torgstrategi skal behandles i bystyret. Byrådet ønsker at Torget i Bergen skal være en spennende og innholdsrik markedsplass for lokale og kortreiste produkter, og en attraktiv møteplass for alle.

Jeg er sikker på at en styrking av Torget for lokalbefolkningen også vil gjøre Torget enda mer attraktivt for turistene. Det betyr at tilgjengeligheten til Torget må bedres og at det må skje noe mer på Torget enn torghandel og servering, som kan styrke eierfølelsen hos bergenserne.

I desember 2016 kalte jeg sammen til en innspillskonferanse. Etter dette ble det nedsatt ulike grupper med sentrale aktører fra næringslivet, torghandlerne og kommunen. I disse gruppene la vi vekt på Torgets historie og identitet, tilgjengelighet og fasiliteter, og vi så nærmere på hvilke virkemidler vi har for sammen å skape fremtidens torg. Vi lot oss også inspirere av hva andre har fått til, f.eks. Torvehallerne i København. Torvehallerne er åpen hver dag, og de store salgshallene er bygget inn med glass og tak. I den ene hallen selges kjøtt, fisk og ferskvarer, mens i den andre selges kaker, kaffe, te og andre herlige varer. Utetorget som ligger mellom hallene har telt om vinteren og parasoller om sommeren, og alle kan sitte hvor de vil.

Torvehallerne viser en moderne torgdrift med utsøkte varer folk kommer for å kjøpe selv om det kan være dyrt. Her er det en enkel styringsstruktur, og kommunens føringer følges tydelig opp. Forutsetningene for torgdrift er selvsagt forskjellige i København og Bergen, og folkemengdene som møtes på Israels Plads er store og sammensatte i forhold til hva vi ser på Torget i Bergen.

Likevel er det mye å lære av våre naboer i sør. Innspillene jeg har mottatt fra næringslivet, torghandlerne og andre interessegrupper i byen vår, peker på flere av de samme løsningene: Det skal være lett å komme seg til og oppholde seg på Torget.

Tilgjengeligheten til Torget må økes, og bilen og bussenes dominans må reduseres kraftig. Sitteplasser og oppholdsarealer bør være tilgjengelige for alle, også dem som ikke handler. På Torget skal du kunne sitte med brunostskiven din.

Det skal være fristende å handle på Torget. Byrådet ønsker økt handel og reduksjon av serveringsarealet på Torgflaten og restaurantdriften i Mathallen. Byrådet aksepterer fortsatt mulighet for servering, men ønsker at privatiserte sitteplasser hos torghandlerne erstattes med felles sitteareal, åpent for alle.

Salgsboder og vareutvalg må være mangfoldig, og ha høy kvalitet, både hva gjelder estetikk og hygiene. Vi må holde fast ved de kortreiste produktene med vekt på spesialiteter fra hav og landbruk. Torget skal være et ikon for norsk sjømat.

Torget skal gi gode opplevelser. Det skal være servering av lokal mat på Torget, og det skal samtidig legges til rette for arrangementer og ulike kulturopplevelser som matfestivaler, musikk og dans, båtliv og annen kystkultur. Det er viktig å invitere inn barn og unge.

Det skal være godt å arbeide på Torget. Helårsdrift av utetorget er en målsetting. Det må være gode kjøle-, fryse- og garderobefasiliteter for utetorget. Byrådet åpner for vurdering av permanent overbygning. Endringer skal ta vare på det historiske byrommet, og ha et tydelig blikk for ny form med kvalitetsdesign. Det lyses snarlig ut arkitekt- og designkonkurranse for Torget og Bryggen. Torget skal driftes med tydelig forankring og ledelse fra Bergen kommune.

I den tiden Torget var satt ut til private Total Reform, løp Torget løpsk og fjernet seg langt både fra Bystyrets vedtak om Torget og fra reguleringsplanen. Dette må nå hentes inn igjen gjennom en langsiktig prosess, i nært samarbeid med torghandlerne. Torghandlerne har vært svært konstruktive under utvikling av strategien. Vi er ikke enige om alt, men vi har respekt for hverandre og vet at vi alle vil det beste for Torget.

Bystyret må nå sette en ny retning for Torget: Byrådets forslag betyr mer handel over disk og mindre servering og mer tilgjengelig torgareal til møteplass for oss alle. Byrådet ønsker ikke skjenking av alkohol på torgflaten.

Det forplikter å forvalte Bergens kulturhistoriske arv, og vi har alle muligheter til å skape et samlingssted for kystkultur, handel og gode opplevelser for bymann og stril – og turister. Alt vi gjør har ett mål for øye: å skape et Torg for alle – til alle årstider.