Sintef undervurderer plastforurensingen

Det at plastposer ikke er så miljøskadelige å produsere, hjelper lite når de havner i naturen.

ÉN MILLION POSER: Om man i Norge antar at bare én promille av bæreposene mistes i naturen, snakker vi likevel om én million poser i året. Det blir mange mikroplastpartikler av det over tid, skriver innsenderen. Hegna, Liv / Aftenposten

Debattinnlegg

Rune Gaasø
Clean Shores Global

Forsker ved Sintef, Susie Jahren, skriver i BT 7. april. Her viser hun blant annet til at en handlepose av bomull må brukes 131 ganger for å få et bedre miljøregnskap enn et plastbærenett.

En kan følge Sintefs argumentasjon ut fra de gitte forutsetningene. I forutsetningene for analysen ser man kun på tilvirkningskostnader av produktene. Miljøskadene til plast og avfall etter at produktet er forbrukt er ikke funnet relevant i analysen.

En eldre undersøkelse hevder at plastposer i naturen er et lite problem i Norge. Temaet er ignorert som et element i utarbeidelsen av konklusjonen. Det er mye ny kunnskap som har kommet til etter 2008, som i beste fall sår sterk tvil om utsagnet holder mål.

Les også

– Først reagerte jeg med stor overraskelse. Deretter følte jeg bare vemmelse.

Miljødirektoratet viste i 2015 til at om lag 400 tonn mikroplast havner i norsk natur som «svinn» fra selve plastproduksjon, og denne kilden havnet derved på pallplass som kilde til mikroplast, etter bildekk og fotballbaner.

Dette er ikke med i Sintefs regnestykke.

Om man i Norge antar at bare én promille av bæreposene mistes i naturen, snakker vi likevel om én million poser i året. Det blir mange mikroplastpartikler av det over tid. Når en så knytter dette opp mot at skadeeffektene på en stadig tydeligere måte viser seg å opptre som en miljøgift, er min påstand at konklusjonene som Sintef her kommuniserer kan være feil.

Les også

Ber Norge lære av Bergens ballongforbud

Vi har ikke gode nok metoder for å kvantifisere skadeeffekt av miljøgifter. Det trenger vi åpenbart, da vær varsom-prinsippet sliter. Min minimumsforventning til en institusjon som Sintef er at dette tas med, diskuteres og problematiseres i formidlingen.

Ikke for at folk nødvendigvis skal begynne å bruke papirposer med dårlig klimaavtrykk, og heller ikke for at mat skal råtne fortere i butikkhyllene, men for å komplettere bildet og bidra til få på plass den egentlige kostnaden med produkter av plast og andre miljøskadelige stoffer, slik at gode produkter med et lavt miljøavtrykk kan få en mulighet.

Les også

Det eg snakkar om når eg snakkar om å vere miljøvennleg

Miljøavtrykket til et produkt er mer enn energiregnskap i produksjonen. Plastemballasje har bidratt godt til å redusere matsvinn. Det har saltet, norgesglasset og hermetikkboksen også. Men vi har ikke priset inn hva plastemballasjen egentlig koster oss.

Jeg er overrasket og bekymret over at Sintef, ved forsker Susie Jahren, ikke finner det nevneverdig, da hennes arbeidsgiver bruker betydelige ressurser i jakten på miljøvennlige alternativ til plast av fossil opprinnelse.

Få politisk redaktør Frøy Gudbrandsens nyhetsbrev hver onsdag ettermiddag. Meld deg på her.