En uheldig form for parlamentarisme

Hvilken garanti har fremtidige KrF-velgere for at ikke partiet vil gjøre et nytt sidebytte basert på interne prosesser utenfor Stortinget?

DEMOKRATISKE HENSYN: Skulle det bli et rødt flertall på landsmøtet 2. november, bør KrF sette demokratiske hensyn foran partipolitiske hensyn ved å la regjeringen Solberg sitte perioden ut, skriver Anders Våge. Junge, Heiko / NTB scanpix

Anders Våge
Jurist og KrF-medlem

Et grunnleggende prinsipp i den norske parlamentarismen er at regjeringsmakten utgår fra et flertall på Stortinget. Enhver regjering henter sin demokratiske legitimitet gjennom tilslutning fra et flertall av landets folkevalgte, som igjen står ansvarlig overfor sine velgere.

Parlamentarismens far, Johan Sverdrup, formulerte det best selv i sin tale til Stortinget i 1872: «i det øyeblikk at all makt og kraft samles her i denne sal til avgjørelse av samfunnets høyeste og viktigste anliggender, går det en stor vekkelse ut over landet».

I disse dager holder KrF sine egne vekkelsesmøter hvor Knut Arild Hareide forsøker å overtale sitt eget parti til å felle regjeringen Solberg og innsette Støre som landets nye statsminister.

Dersom Hareide vinner flertall på det ekstraordinære landsmøtet 2. november, og dermed får tilslutning til å felle regjeringen Solberg, bør partiet stille seg følgende spørsmål: Vil en ny regjering med Støre som statsminister ha tilstrekkelig demokratisk legitimitet?

Les også

Frøy Gudbrandsen: Det ble et ledervalg likevel

KrFs stortingsrepresentanter står først og fremst ansvarlig overfor sine velgere, og ikke partiets landsmøte. I KrFs stortingsgruppe er fem av partiets åtte representanter innvalgt fra Agder-fylkene, Hordaland og Rogaland. I disse fylkene foretrekker en stor majoritet av KrFs medlemmer og velgere en borgerlig regjering. Skal representantene da være bundet til å felle en regjering som deres egne velgere ønsker?

I innspurten til valget i 2017 var KrF tydelig på at de ønsket Erna Solberg som statsminister, og avviste at de ville innsette en regjering ledet av Jonas Gahr Støre. Vil det da være i overensstemmelse med demokratiske prinsipper å feller Erna Solbergs regjering uten at det foreligger en konkret politisk sak som skaper mistillit?

Dersom KrF ikke ser noen prinsipielle problemer med å felle regjeringen Solberg, hvilken garanti har i så fall fremtidige KrF-velgere for at ikke partiet vil kunne gjøre et nytt sidebytte basert på interne partipolitiske prosesser utenfor Stortinget?

Skulle det bli et rødt flertall på landsmøtet 2. november, bør KrF sette demokratiske hensyn foran partipolitiske hensyn ved å la regjeringen Solberg sitte perioden ut, og avvente sidebyttet til etter neste stortingsvalg. Bare på den måten vil en eventuell rødgrønngul regjering ha tilstrekkelig demokratisk legitimitet, og man unngår en uheldig form for parlamentarisme hvor regjeringsspørsmål blir avgjort av KrFs landsmøte.

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg