Fellesskapet er i ferd med å forvitre

Hva er det med dagens politiske systemer som gjør at de unge mister tilliten til dem?

POPULISTER: Ytre Høyre forener krefter og har god grobunn for vekst i et splittet Europa. Fra venstre: Frauke Petry (Alternativ for Tyskland), Marine le Pen (Rassemblement National, Frankrike), Matteo Salvini (Liga Nord, Italia) og Geert Wilders (nederlandsk anti-islamist). Bildet ble tatt på en samling i den tyske byen Koblenz i 2017. Michael Probst, NTB Scanpix

Debattinnlegg

  • Kim Arne Hammerstad
  • Marte Leirvåg

Den ferske perspektivmeldingen fra Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) gir klare indikasjoner på at verden er i endring. De unge har ikke lenger troen på demokratiet som styreform, og over hele Europa blåser en vind som tilsier at vi er mer opptatt av meg og mitt enn vårt og fellesskapet. Hva er det med dagens politiske systemer som gjør at de unge mister tilliten til dem?

I ruinene etter andre verdenskrig vokste nye tanker frem, og nye organisasjoner som var større enn oss selv, og som hadde som hensikt å unngå tilsvarende konflikter og kriger. Resultatet var FN, Nato, OECD og ikke minst kull- og stålunionen som senere skulle bli til EU.

Alle disse organisasjonene hadde én ting til felles: Fellesskapet. «Oss og dem» ble tonet ned, og man snakket stadig mer om et felles «vi». Dessuten prioriterte man gjerne løsninger som ikke gagner mannen i gaten på kort sikt, men som gagner en hel nasjon på lengre sikt.

Vi åpnet opp Europa for at arbeidskraft og varer skulle kunne flyttes over landegrenser. Mennesker som hadde behov for det, fikk hjelp. Kontinentet hadde tross alt vært igjennom en av de mest voldelige og brutale væpnede konfliktene i historien.

Det handlet om demokrati, om de felles godene, og om fungerende velferdssystem. Det handlet om samarbeid og om å dele på byrdene. Berlinmurens fall i 1989 ble selve symbolet på en ny tid for både europeisk og vestlig fellesskap. Nå, 29 år seinere, står det som generasjoner før oss kjempet frem, til og med ofret livene sine for, i alvorlig fare for å rase sammen. Ifølge historiker Antony Beevor vil ikke historien gjenta seg, men det ville være dumt om vi ikke lærte av fortiden.

Partier på ytre høyre har de seinere årene posisjonert seg i en rekke europeiske land. Over grensen ser Sverigedemokraterna ut til å gjøre brakvalg ved høstens valg, og Rassemblement National (tidligere Front National) gjorde samme gode valg i Frankrike i fjor.

I Polen reduseres pressefriheten, mens akademikere og journalister arresteres i Tyrkia. Utviklingen vi er vitne til i dag, kan ikke sammenliknes med hvetebrødsdagene etter murens fall. Hva er det som har skjedd?

Les også

Nå er det stuerent å være høyreekstrem

Høyrepopulistiske partier vinner frem med enkeltsaker som vinneroppskrift. Saker som innvandring, reduksjon i skatter og avgifter. Saker som på kort sikt vil ha noe å si for deg som innbygger, men som på lengre sikt slett ikke gagner fellesskapet.

Slik vi ser den partipolitiske utviklingen på ytre høyre, er det grunn til å tro at tanken om «meg og mitt» har tatt over for «vårt og det vi har felles». Vi har sluttet å bry oss om hverandre og de som ikke har det like godt som oss. Når dette fellesskapet forvitrer, står demokratiet i fare.

Akademikere og statsvitere verden over er gjennomgående uenige om hvordan vi skal tolke og måle «demokrati». Likevel er samtlige enige om at demokratiet må bygge på noen grunnleggende rettigheter og plikter, som for eksempel fri presse, retten til å stemme ved valg, retten til å kunne stille til valg og faktisk komme til makten, og et fungerende skatte- og avgiftssystem – for å nevne noe.

La oss ta eksempelet med fri presse, som er hardt angrepet i store deler av Vesten. Journalister trues på livet og får munnkurv. Vi har en amerikansk president som hevder at pressen lyver. Nylig hevdet en tidligere norsk statsråd at pressen kommer med falsk informasjon, og at to av landets største mediehus nærmest begikk en henrettelse. Statsministeren vår snakket om «blodtørstige journalister».

Les også

Asbjørn Kristoffersen: Det liberale demokratiet taper viss me skapar oss favorittekstremistar

Flere og flere samfunnsdebattanter trues til taushet. Sosiale medier har gjort det mulig for folk å kommentere i ordelag de tidligere aldri ville brukt i en avisspalte, på radio eller tv.

Hets, trusler og rasisme preger både Facebook, Instagram og YouTube. Kvinner, spesielt minoritetskvinner, er redde for å ytre seg i frykt for hva som kan komme til å skje. Dette er den verden mange lever i i dag. I stor kontrast til hva demokratiet oppfordrer til og er tuftet på: At folket må få mene og uttale seg.

Resultatet er at vi sakte, men sikkert stoler mindre på hverandre, og at avstanden mellom oss blir større. Det politiske landskapet har ifølge NHO blitt mer polarisert, noe som igjen fører til økt ustabilitet. Tilliten til myndighetene svekkes, og de som sitter i politiske posisjoner håndterer ikke folks reelle utfordringer i hverdagen. Det som skapte det samfunnet vi er stolte over i dag, nemlig den relativt korte avstanden mellom folket og de styrende elitene, er i ferd med å smuldre vekk.

På sikt vil dette direkte komme til å skade samfunnet og landet vi lever i. Det er derfor nødvendig å ta grep nå. Tillit er kanskje den viktigste kapitalen et samfunn har. Tillit er det som smører det politiske maskineriet og gjør at det knirker minst mulig. Perspektivmeldingen antyder at nettopp denne tilliten er i ferd med å bli svekket på grunn av større ulikhet blant folk.

Politikerne er valgt av oss for å tale vår sak og jobbe for velgernes interesser. Glemmer de det, øker avstanden, polariseringen og usikkerheten i både Norge, Europa og resten av verden.

Politikerne graver både sin egen og demokratiets grav når velgerne får inntrykk av at de ikke svarer på deres reelle utfordringer. Det blir ikke flere jobber, bedre økonomi eller mer frihet. Da er det kort vei til Donald Trump, Brexit og Putin.

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg