Kampen som akademia må vinne

Et fritt akademia og næringsinteresser står i en kontinuerlig maktkamp. Den må akademia vinne.

Publisert Publisert

FRITT: Universitetet må være fritt, løsrevet fra markedskreftene, skriver Tarjei Ellingsen Røsvoll. Her løven ved foten av Christiestatuen på Muséplassen. Foto: Paul S. Amundsen (arkiv)

Debattinnlegg

  • Tarjei Ellingsen Røsvoll
    Styremedlem, Venstrealliansen Bergen; redaksjonsmedlem, tidsskriftet Røyst

Tidlig i samtalen «Hvordan kan næringsliv og akademia samarbeide bedre?», arrangert av UiB, Civita og Bergen Næringsråd, skvatt jeg til.

Marit Warncke, leder av Bergen Næringsråd, ga uttrykk for at Norge har hatt det så godt at vi ikke har hatt grunn til å drive med innovasjon og verdiskapning. Derfor, sa hun, var det kanskje bra at vi fikk finanskrise og oljeprisfall, slik at næringslivet fikk et spark bak.

Arbeiderne som mistet jobben under oljeprisfallet, vil nok være uenige.

Jeg forventet at den andre deltakeren i samtalen, UiB-rektor Dag Rune Olsen, ville påpeke at universitetet har drevet med innovasjon siden sin opprettelse. Dersom Olsen viser samme unnfallenhet når han møter næringslivet ellers, er jeg redd den akademiske friheten vil dukke under for profitten.

For mens mange av de ansatte, studentene og folk flest ønsker at universitetet skal være et sted for den frie tanke, ønsker næringslivet at det skal være lønnsomt. Får den ene viljen sin, får den andre det ikke.

Selvfølgelig kan det være slik at interessene sammenfaller: At det akademia produserer, uten innblanding fra næringslivet, viser seg å være lønnsomt.

Men det er ikke denne typen kommersialisering deltakerne på møtet ønsket seg. Det er den typen som oppstår i samarbeid med universitetet, med sikte på lønnsomhet. Da oppstår problemene.

MAKTKAMP: Jeg tror Dag Rune Olsen er mer glad i akademia enn at han er villig til å la friheten gå tapt for noen skarve kroner. Men han trenger støtte, skriver innsender. Foto: Ørjan Deisz (arkiv)

Selv om Olsen understreker at universitetet har gode etiske retningslinjer for kommersialisering av forskning, er faren stor for at det skaper et press på de ansatte. Ytterligere kommersialisering av forskning er også varslet i regjeringens nye plattform.

Dette kan forme ikke bare resultatene, men også studiehverdagen til studenter og forelesere – og hvilke mennesker universitetet skaper.

Kommersialiseringen gir næringslivet en illusjon av at de skal kunne styre hva de får ut av akademia, noe som kan få enorme konsekvenser. Morgenbladet har blant annet avdekket at oppdrettslobbyen har holdt rapporter med næringsuvennlige resultater unna offentligheten.

Jeg har ikke noe behov for at universitetet skal gi bedrifter billig arbeidskraft i form av praksisplasser. Jeg vil ha forelesere som forsker på og underviser i det de er engasjerte i, og det studentene selv anser som interessante og viktige fag, heller enn det næringslivet ser en profittmulighet i.

Som daværende redaktør for tidsskriftet Argument, Carline Tromp, skrev for et år siden: «Markedets logikk rår: Vi produserer studiepoeng, studenter, stipendiater og artikler, og det er dette som gir penger i kassa. Ikke minst blir forskningen avkrevd samfunnsnytte i langt større grad enn før.»

Alt dette er og vil bli konsekvensene av en politisk utvikling i retning av at universitetet skal være nyttig av økonomiske årsaker, heller enn et gode i seg selv.

Det er skremmende nok at disse kreftene forsøker å endre akademia. Mer skremmende er det at man tilsynelatende ikke skjønner det selv.

Rektor Berit Rokne fra Høgskulen på Vestlandet sa for eksempel at hun aldri har opplevd noen etiske problemer i forbindelse med at skolen får oppdrag og finansiering av næringslivet. Verken rektor ved UiB eller NHH nevnte noen av de potensielle konsekvensene jeg har skissert ovenfor, eller andre. Også studentenes representant stilte seg ukritisk positiv til samarbeid.

Næringslivet vinner på walkover.

Les også

UiB-professor: «Har vi kommet i skade for å legge for stor vekt på den helt konkrete kunnskapen som raskt kan omsettes i nytte?»

Det er synd. Universitetet må være fritt, løsrevet fra markedskreftene. Næringslivet må ut om vi ønsker en offentlighet med uavhengige fakta, der eksperter er eksperter, ikke lobbyister, og der studenter med de villeste ideer bidrar til å bringe samfunnet fremover – ikke bare higer desperat etter jobb.

Jeg tror, heldigvis, at Dag Rune Olsen er mer glad i akademia enn at han er villig til å la friheten gå tapt for noen skarve kroner. Men han trenger støtte. Derfor er den eneste løsningen at studentene, de ansatte og enhver med hjerte for universitet og høyskoler krever at Olsen og hans medrektorer setter høye standarder – og premissene for alt samarbeid.

Det betyr at universitetet bare skal bidra til at næringslivet får praktikanter – slik man gjør med «arbeidslivsdagene» – dersom lønn, faglig integritet og god opplæring sikres for praktikantene.

Kommersiell forskning snevrer inn spekteret av hva man kan forske på. Derfor må man avvise hele premisset: Kommersialiser i vei, men ikke bland dere inn i prosessen før alt er ferdig.

Universitetshverdagen må ikke formes av næringslivet. Hvilke emner studentene tar, bør ikke påvirkes av andre hensyn enn hva studentene og de ansatte mener er viktige emner. Dersom næringslivet trenger ansatte med en helt spesiell kunnskap, må de selv betale for opplæringen.

Tenk hvor interessant møtet hadde vært om man løftet frem disse motsetningene. Det gjorde man ikke.

Publisert
Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg