Snakk med oss

DEBATT: Det er på høy tid at det offentlige, sammen med oss som har levd et liv som narkomane, finner løsninger som begrenser skadene.

VI FORTJENER BEDRE: Det eneste vi vil er at resten av samfunnet aksepterer at noen mennesker trenger medisin/narkotika i hverdagen. EIRIK BREKKE

Kristian Soltvedt
Tidligere rusmisbruker

Det skrives i disse dager i BT om de mange, åpne russcenene i den vakre byen vår. Jeg har i løpet av mine år som «junkie» periodevis, f.o.m. tidlig 1990-tall, vanket i Nygårdsparken. Dette er et område som i russammenheng var et fredelig sted hvor hippiegenerasjonen inntok sine droger og for det meste var opptatt av fred og kjærlighet.

Mer slitne og desperate

Også i dag er det veldig mange gode, flotte mennesker som oppholder seg i parken, men mange av de unge som oppholder seg i øvre del av Nygårdshøyden, er langt mer slitne og desperate enn hva den forrige generasjonen av illegale narkomane var i sin tid.

Mangler empati

Etter min oppfatning er dette er et resultat av at styresmaktene i flere tiår har gitt fullstendig blanke i mennesker som befinner seg på gateplan og som hver eneste dag balanserer på en hårfin grense mellom liv og død. Dette er selvsagt intet enkelt spørsmål for politikerne. Men, i stedet for å lukke øynene sine, skulle man nok hatt noe mer empati for de av oss som av ulike årsaker befinner seg i en livssituasjon de slett ikke har fortjent å havne i.

Naiv politikk

Man kan referere til Arnulf Øverlands dikt «Du må ikke sove» i forbindelse med denne hengemyren det norske samfunnet rent narkotikapolitisk befinner seg i. Øverland refererte her til likegyldigheten myndigheter ovenfor utstøtte grupper som samfunnet også i andre tider er blitt utsatt for.

At et økonomisk trygt land som Norge kan velge å la unge mennesker dø som følge av en gammeldags og uhyre naiv ruspolitikk, er like kynisk som å unnlate å gripe inn dersom en gruppe mennesker havner i en alvorlig trafikkulykke eller idet noen er i ferd med å ta sitt eget liv.

«Nåleparken»

Jeg har full forståelse for at naboer og andre som bruker Nygårdsparken har sett seg lei av at den har blitt en åpen russcene – med blant annet brukte sprøyter på bakken, aggressivitet og åpenlys «dealing». Situasjonen var nøyaktig den samme i den såkalte Nåleparken i Zürich i Sveits på 1990-tallet, men her grep til slutt myndighetene inn. En politisk endring, med fokus på blant annet heroinassistert behandling og utdeling av diamorfin, ble løsningen i Sveits. Dette er også mulig i Norge.

Nøkkelordet er kommunikasjon mellom ulike samfunnsgrupper.

Hardt liv

Flertallet i politiske maktposisjoner har et stort ansvar som svært ofte kan beskrives som en direkte ansvarsfraskrivelse. Jeg har selv opplevd at mange flotte mennesker omkommer på grunn av livsstilen gatemarkedet av pulverstoff medfører.

At man bruker eller er avhengig av narkotiske stoff betyr nemlig ikke at man av den grunn er et dårlig menneske.

Det er på høy tid at det offentlige, sammen med oss som har levd et liv som narkomane, finner løsninger som begrenser skadene.

Vi er sterke

Vi er mange, vi er sterke, og det eneste vi vil er at resten av samfunnet aksepterer at noen mennesker trenger medisin/narkotika i hverdagen. At man bruker eller er avhengig av narkotiske stoff betyr nemlig ikke at man av den grunn er et dårlig menneske.

Derfor blir mitt spørsmål til bergenspolitikerne: Er det ikke nå på tide å handle istedenfor å godta den urett som ikke rammer en selv?

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg