Nei til reservasjonsrett

DEBATT: «På syltynt grunnlag presser de fram konfrontasjon gjennom å framstille «reservasjonsleger» som ofre.»

Publisert Publisert

UMULIG: Forslaget om reservasjonsrett for fastleger gjør at det kan bli umulig å forene hensynet til kvinnen og hensynet til enkelte kollegaer, mener Knut-Arne Wensaas. Foto: Kristine Lindebø

Debattinnlegg

  • Knut-arne Wensaas
    Fastlege
iconDenne artikkelen er over seks år gammel

Jeg har i mange år har tatt i mot abortsøkende kvinner for andre fastleger. Det er fordi jeg har hatt en pragmatisk tilnærming til hvordan man kan organisere fastlegetjenesten for kvinner som er uønsket gravid og har bestemt seg for abort. Det overordnete målet er at vi skal sikre kvinners rett til selvbestemt abort, men samtidig kan vi ivareta kollegaer som finner det svært vanskelig å henvise til svangerskapsavbrudd.

Sammensatt gruppe

I tillegg legger jeg til grunn at alle skal kunne henvende seg til fastlegekontoret når de har behov for helsehjelp. Vi er del av et offentlig helsevesen som skal være tilgjengelig og ha et likeverdig tilbud for alle, inkludert dem som sjelden bruker oss og dem som ikke har forutsetninger eller ressurser til å finne alternativer. Selv om noen abortsøkende kvinner henvender seg direkte til sykehuset eller finner hjelp på annen måte, kan vi ikke lage et eget system for akkurat denne pasientgruppen, som i likhet med andre grupper er sammensatt og består av personer med forskjellige behov. Alle kvinner bør være sikre på at de får den hjelpen de har rett på ved sitt fastlegekontor.

Les også

Ja til reservasjonsrett

Forslaget om reservasjonsrett for fastleger gjør at det kan bli umulig å forene hensynet til kvinnen og hensynet til enkelte kollegaer. Det har blitt slik fordi debatten har fått en form som gjør det vanskelig å gå tilbake til en praksis som sannsynligvis fungerte tilfredsstillende, og fordi noen i for stor grad bruker denne saken i en omkamp om abortloven.

Ingen gjeninnføring

Fastleger har aldri hatt rett til å reservere seg mot å henvise til abort. Bergens Tidende tar feil når det står at regjeringen vil «gjeninnføre» en slik rett. I november 2011 sendte Helse— og omsorgsdepartementet ut et rundskriv med en presisering av gjeldende lovverk, og hvor det ble slått fast at kommuner ikke kan inngå avtale med fastleger om reservasjon mot å henvise til abort. Rundskrivet kommenterte ikke den etablerte praksisen hvor fastleger seg i mellom avtaler at noen utfører disse oppgavene på vegne av dem som selv ikke ønsker å henvise.

Selv om enkelte i den påfølgende debatten uttrykte motstand mot slik praksis var det ingen tegn til at noen myndigheter ville gå inn for å presse fastlegekontorene til å endre den. Sannsynligvis vurderte man at slike pragmatiske lokale ordninger fungerte tilfredsstillende, og at det ville være uklokt å sette i gang prosesser som kunne medføre risiko for økt konfrontasjon med usikker gevinst. Disse ordningene har ikke vært basert på en rettighet, men på et respektfullt samarbeid mellom leger med forskjellig holdning til svangerskapsavbrudd. Det å lovfeste en rett til å reservere seg vil forrykke likevekten i dette samarbeidet.

Konsturerer et bilde

Det blir nå konstruert et bilde hvor en ressurssterk legegruppe framstilles som ofre med snakk om yrkesforbud og brudd på menneskerettigheter. I virkeligheten har ingen fastleger blitt utsatt for sanksjoner fordi de har gjort avtale med kollegaer om bistand med henvisning til svangerskapsavbrudd. Det som derimot er tilfellet er at vi siste halvannet år har sett en dreining av debatt og holdninger som bidrar til å forverre situasjonen for abortsøkende kvinner.

I debatten er det flere som legger til grunn at leger som vil reservere seg per definisjon er spesielt samvittighetsfulle og moralske, og har truffet sin avgjørelse etter høyverdig etisk overveielse – i motsetning til leger som henviser. Dette kommer i tillegg til påstander om krenkelse av samvittighet, yrkesforbud og menneskerettighetsbrudd dersom fastleger ikke skal kunne reservere seg.

Selv om ikke alle forkjempere for reservasjonsrett deler samtlige synspunkter betyr det likevel at det har skjedd en forskyvning av tyngdepunktet i debatten. Der hvor man tidligere hadde fokus på at abortsøkende kvinner skulle bli i varetatt på en god måte er det nå hensynet til legens samvittighet som dominerer. Abortmotstandere og reservasjonsleger fremmer sine krav med tydeligere røst, både på og utenfor legekontorene.

Problematisk åpenhet

Den nye helseministeren har sagt at det skal være full åpenhet om fastlegers eventuelle reservasjon mot å henvise kvinner til svangerskapsavbrudd. Det er det nok mulig å få til, men det er langt mer utfordrende at flere synes åpenheten er problematisk. Påpekning av at åpenhet og forutsigbarhet må være et minstekrav dersom en fastlege skal kunne reservere seg har blitt imøtegått av enkelte reservasjonsforkjempere, blant annet av Eivind Meland og Edvin Schei da saken ble debattert i Bergens Tidende i februar 2012. Melands siste innlegg i saken kan forklare noe av hans motstand mot åpenhet. Jeg leser ham dithen at han ønsker at fastlegen skal ta på seg «en rolle som moralsk veiviser», fordi «personlig verdiforankring undergraves, og erstattes av konsumorientert jakt på rettigheter i samfunnet» (BT 2. november 2013). Han ser altså på abortsøkende kvinner som en ensartet gruppe som er ute etter å stille urettmessige krav overfor samfunnet og fastlegen. Selv om han neppe har støtte fra alle reservasjonsforkjempere, har han nok flere meningsfeller. Som professor i allmennmedisin og et av fire medlemmer i Legeforeningens arbeidsgruppe for utredning av reservasjonsretten, har han kjennskap til hvilke holdninger som finnes blant norske leger.

Velger pasientenes side

Jeg har i det lengste håpet at det vil være mulig å fortsette med en pragmatisk ordning hvor både pasientenes rettigheter og mine kollegaers behov ivaretas. Men hvis det ikke er mulig og jeg må velge, vil jeg helt klart stille jeg meg på pasientens side. Om noen leger skulle erfare at det blir vanskeligere å jobbe som fastlege etter rundskrivet som kom for to år siden skyldes det ikke forfølgelse fra myndighetene. Ansvaret faller på Kristelig Folkeparti, Eivind Meland, Gunhild Felde og andre som på syltynt grunnlag presser fram konfrontasjon gjennom å framstille «reservasjonsleger» som ofre.

Publisert
Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg