Beslutningsforum har for mye makt

Hemmelige legemiddelpriser hører ikke hjemme i vårt helsevesen.

Publisert: Publisert:

LUKKEDE: Prioriteringer i helsevesenet handler om liv og død, men møtene i Beslutningsforum er lukkede, og saksdokumentene er unntatt offentligheten inntil beslutningen er tatt, skriver Kjersti Toppe. Beslutningsforum er de fire sykehussjefene Lars Vorland (fra v.), Cathrine M. Lofthus, Stig Slørdahl og Herlof Nilssen. Foto: Marita Aarekol

Debattinnlegg

Kjersti Toppe
Stortingsrepresentant for Senterpartiet, helsepolitisk talsperson

Hver dag gjøres tusenvis av prioriteringer i norsk helsevesen. Det er nødvendig. Spørsmålet er hvordan disse prioriteringene skjer. BT hadde lørdag 26.august en artikkel om Beslutningsforum for nye metoder. De har i et ekstraordinært styremøte på telefon bestemt at medisinen Kadcyla endelig skal tilbys brystkreftpasienter i det offentlige helsevesenet.

Beslutningsforum er et norsk statlig organ, etablert i 2013, som har fått ansvar for å vedta innføring av nye metoder i spesialisthelsetjenesten. Beslutningsforum består av de fire administrerende direktørene i de regionale helseforetakene. Saksdokumentene de får er unntatt offentligheten.

Etter at beslutningen er tatt, er dokumentene offentlige. Men legemiddelprisen er fremdeles «sladdet». Stortingsflertallet har nemlig vedtatt at prisene skal være hemmelige, først og fremst av hensyn til legemiddelindustrien.

Prioriteringer i helsevesenet har store konsekvenser og angår mange. Det handler om liv og død, om enkeltmennesker, men også om hele befolkningens helse. Da er det viktig at slike prioriteringer skjer i åpenhet. Alle prioriteringer må bygge på åpne prosesser, der argumenter blir kjent og kan diskuteres og bli forstått også av allmennheten.

Les også

Hvem skal leve og hvem skal dø?

Prioriteringer må skje etter vedtatte prinsipper som Stortinget har bestemt, nemlig nytte, ressurs og alvorlighet. Bare slik kan folk og fagfolk ha tillit til at prioriteringene som skjer er rettferdige. De som gjør prioriteringer, må også være ærlige på om dette fører til nedprioritering av andre pasientgrupper. Svært lite av dette er tilfelle med Beslutningsforum.

Møtene deres er lukkede. Saksdokumentene er unntatt offentligheten inntil beslutningen er tatt. Vedtak kan ikke påklages. Legemiddelprisen, som er det viktigste som diskuteres, forblir hemmelig i all evighet.

Dersom nye, kostbare medikament eller metoder innføres, fører det ikke til mer penger til sykehusene. Nei da. Sykehusene må prioritere innenfor tildelt budsjett for å finansiere dem.

Mang en sykehusdirektør forteller meg om hvordan sykehusene må kutte i annen pasientbehandling for å finansiere Beslutningsforums vedtak. Slik mangler forumet demokratisk legitimitet.

Beslutningsforum sitter med en enorm helsemakt. Men at prioriteringene skjer i hemmelighet, er enda verre. Når makt ikke følger myndighet, er det også bekymringsfullt. Beslutningsforums vedtak følges ikke av penger, mens avslag begrunnes ut fra at sykehusene økonomi. Lars Vorland, som er adm.dir i Helse Nord og leder i Beslutningsforum, imøtegår kritikken og uttaler til BT at dette er et enestående system: «Når vi sier ja, trenger vi ikke spørre noen».

Vel, det er vel det som er litt av problemet. Videre uttaler han: «..det er helt logisk at vi fire direktører i de fire helseregionene tar disse avgjørelsene og forsvarer dem. Vi sitter med det overordnede ansvaret for sykehusenes økonomi…».

Nei, Vorland, det er faktisk feil. Det er storting og regjering som har det overordnede ansvaret for sykehusenes økonomi. Hemmelige legemiddelpriser hører ikke hjemme i vårt helsevesen. Det bryter med prinsippet om åpenhet og tillit som er grunnleggende verdier i helse-Norge.

Når høye legemiddelpriser har hindret brystkreftpasienter å få Kadcyla og hepatitt C-pasienter å få medisin som kan kurere, vet ingen - utenom de fire direktørene i Beslutningsforum - hvilke priser vi egentlig snakker om. Det er uholdbart.

Regjeringen fikk i 2016 med seg Stortinget på å endre loven slik at rabatter på legemiddelpriser kunne holdes hemmelig. I Prioriteringsmeldingen (Meld.34 (2015-2016)) foreslo Senterpartiet å gjøre om på dette, og sikre åpenhet om legemiddelpriser og rabattavtaler mellom legemiddelindustrien og staten. Forslaget fikk bare Senterpartiets stemmer.

Slik har Stortinget brutt en lang og god tradisjon i Norge om åpenhet i helsevesenet. Hemmelighold ble vedtatt mot Helsedirektoratets anbefaling. De mener det ikke finnes rettslig grunnlag for å hemmeligholde prisen etter at avtale med leverandør er inngått, blant annet fordi hemmelige priser vil gi manglende mulighet til å ettergå at ulike grupper prioriteres iht. gjeldende prioriteringskriterier. Også Folkehelseinstituttet mente at hemmelighold vil svekke det offentliges muligheter for å fremskaffe god oversikt over totalkostnadene ved legemiddelbruk i Norge.

Les også

De hadde samme kreftdiagnose. Bare én fikk ny medisin.

Senterpartiet satt i regjering da Beslutningsforum for nye metoder ble opprettet. Bakgrunnen var blant annet et utidig politisk skuespill, der dagens helseminister var en av dem som lot seg intervjue på sengekanten til dødssyke pasienter som ikke fikk nyeste kreftmedisin. Slik kan vi ikke ha det.

Beslutningsforum har også vist seg å gi altfor mye helsemakt til få personer, basert på lukkede prosesser. Det er et system som lar bukken passe havresekken ved at sykehusdirektørene bestemmer alt. Derfor må systemet endres.

Beslutningsforum må flyttes ut av helseforetakene og legges inn under forvaltningen. Innføres nye legemidler og metoder, må penger følge med. Ellers er resultatet skjulte nedprioritering av andre pasientgrupper. All prioritering må skje i åpenhet. Det krever at legemiddelprisene må være kjente.

Publisert:
Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg