Språkrådet blir i Oslo, en varslet katastrofe er unngått

Hva hadde skjedd med norsk språk om det ble flyttet til Bergen? Og hvordan skulle det gått med Norsk tegnspråk, i Bergen?

UTDYPING: «Som et ledd i det generelle kompetansearbeidet ved Høgskolen på Vestlandet, arbeider vi bevisst med å øke antall tilsatte, å videreutvikle staben og ellers styrke tegnspråkmiljøet hos oss», skriver de tre forfatterne fra Høgskolen på Vestlandet.

Debattinnlegg

  • Sandra Halverson
  • Gro Hege Saltnes Urdal
  • Ingeborg Skaten

Blant argumentene for å beholde Språkrådet i Oslo, var bekymringen for minoritetsspråkene her i landet, spesielt Norsk tegnspråk. I et debattinnlegg (BT, 26.06.) minner Hilde Haualand om at Språkrådet har ansvar også for dette språket. Haualand hevder at «Hvis Språkrådet flyttes, vil statens arbeid for å informere om, synliggjøre og styrke tegnspråk stoppe opp.»

Hennes skildring av både tegnspråkmiljøet og den faglige kompetansen på tegnspråk i Bergen er misvisende, og hennes argumentasjon kan ikke bli stående uimotsagt, spesielt ettersom hennes argumenter tas i bruk av andre som er ute i samme ærend (Ottar Grepstad, BT 28.06.2017).

Vi vil gjerne kommentere hennes utsagn om den faglige kompetansen på Høgskolen på Vestlandet, som vi representerer, men også hennes skildring av fagkompetansen hos andre aktører i Bergen og på Vestlandet.

Les også

Språkrådet blir i Oslo

Haualand hevder at «Det er tegnspråkmiljøer i andre storbyer i Norge, men ingen med utdanning (tilsvarende master) i norsk tegnspråk utenfor Oslo. Det er fagmiljøer for tolking og undervisning på tegnspråk i både Bergen og Oslo, men disse har ikke den kompetansen på å drive språkpolitisk arbeid man kun finner i Oslo.»

Det er nok riktig at det største tegnspråkmiljøet finner en i Oslo og at det er mye erfaring med språkpolitisk arbeid knyttet til norsk tegnspråk samlet der. Men det er ikke tilfelle at man ikke har relevant kompetanse til å drive språkpolitisk arbeid i Bergen.

Påstanden om at det kun i Oslo finnes personer med master i norsk tegnspråk er en sannhet som krever utdypning. Det finnes ikke masterutdanning i norsk tegnspråk i Norge i dag, og det har heller aldri vært et fast utdanningstilbud av denne typen tidligere. Det at det finnes noen få personer med denne innretningen på sin masterutdanning skyldes at det for noen år siden ble gitt tilbud om masterstudiet til ett kull tegnspråklige studenter ved UiO.

At ingen av disse uteksaminerte kandidatene havnet i Bergen er synd, men det er ikke dermed sagt at fagmiljøet i Bergen har dårlig kvalitet av den grunn. Bachelorutdanningen i tegnspråk og tolking hos oss er drevet av høyt kompetente fagpersoner med mastergrad eller PhD innenfor lingvistikk eller andre relevante fag.

Som et ledd i det generelle kompetansearbeidet ved Høgskolen på Vestlandet, arbeider vi bevisst med å øke antall tilsatte, å videreutvikle staben og ellers styrke tegnspråkmiljøet hos oss. Det er vanskelig å se at mangelen på akkurat en mastergrad i norsk tegnspråk skulle så tvil om fagkompetansen hos oss.

Les også

Grande stoppet utflytting av Språkrådet til Bergen

Arbeidet for å styrke tegnspråkutdanningene i Norge er underveis i et nasjonalt samarbeid. Det er etablert et Nasjonalt Fagråd for tegnspråk og tolking. Fagrådet består av representanter fra de tre utdanningsinstitusjonene som tilbyr bachelorutdanning i tegnspråk og tolking, og den nåværende lederen sitter i Bergen. Ett av målene for fagrådet er opprettelse av en master i tegnspråk som et samarbeid mellom de tre institusjonene.

De tre institusjonene arbeider også sammen om å etablere felles retningslinjer for bachelorprogrammene, og har samarbeidet om å arbeide frem innhold for tegnspråk i den nye grunnskolelærerutdanningen. Kompetanse, initiativ og oppgaver deles på tvers av institusjonsgrenser, og det er vanskelig å kjenne seg igjen i bildet som Haualand tegner av fagmiljøene utenfor Oslo.

Fagmiljøet innen tegnspråk omfatter også andre aktører i Bergen, for eksempel Nav Tolketjeneste, Nattland skoles avdeling for hørselshemmede, Nordal Grieg Videregående skole og Statped Vest. Videre har Bergen viktige institusjoner som Døvekirken, Signo Konow senter og Signo Dokken, tospråklige arbeidsplasser også med tolkefaglig kompetanse.

Bergen Døvesenter står i en særstilling her, med ett av landets største og mest aktive tegnspråkmiljø. Døvesenteret representerer en svært viktig ressurs for den tegnspråklige minoriteten og for fagfeltet. Tegnspråk- og tolkestudentene i Bergen er alltid velkomne dit og får delta på tegnspråklige kulturarrangement som synes i hele Bergen og legges merke til langt utenfor byens grenser.

I august i år vil Døves kulturdager, i regi av døvesenteret og støttet av Bergen kommune, sette sitt preg på byen. Med gjester fra inn- og utland vil offentlige rom fylles av levende tegnspråk og kulturelle opplevelser – åpent for alle. Dette er bare ett eksempel på hvordan norsk tegnspråk synliggjøres i Bergen, og må kunne sies å være et bidrag til språkpolitisk markering.

Vi konstaterer at slaget om Språkrådets lokalisering er tapt for denne gangen. Men det tegnspråkfaglige miljøet i Bergen fortjener bedre omtale enn det fikk i kampens hete.

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg