«Dagens kvinner har all grunn til å føle seg snytt»I våre dager er det et betydelig paradoks at Kvinneklinikken (KK) bare noen timer etter fødselen nedgraderer far til en pårørende og sender ham hjem med beskjed om ikke å avvike for mye fra besøkstiden. Det var således noe uventet at jeg noen timer etter fødselen satt alene i stuen med en øl i hånden, stirrende i veggen mens jeg funderte over en tilværelse hvis hovedhandling nå spilte seg ut et helt annet sted. Jeg vil lyve hvis jeg ikke innrømmer at det var litt kjekt med et lite «pitstop», men den gleden varte helt til min kone ringte.

Jordmoren hastet videre

Selv om vårt opphold på KK i det store og hele var forholdsvis bra, var det nok malurt i begeret til at Ingvild Steinbakkens innlegg om barselbingoen på KK i forrige uke fikk et par bjeller til å ringe. En liten hendelse er en god illustrasjon:

Ingen stor sak. Men dagen etter at hun fødte sitt første barn, er den likevel plagsom nok for en trøtt og sliten kvinne

Min kone sitter oppe nesten hele natten etter fødselen med en gråtende og urolig baby. Når ting roer seg på morgenkvisten, triller hun krybben med vår datter ut til frokostrommet. Min kone kommer knapt ut døren på rommet sitt før en gretten jordmor stopper henne og beordrer henne tilbake til rommet for å amme, «for nå er det din datter som er sjefen!». Med en gryende følelse av at hun kom til å stryke på mamma-eksamen, gikk min kone inn igjen på rommet for å amme et barn hun allerede hadde brukt hele natten på å forsøke å amme. Jordmoren hastet videre. Ingen stor sak. Men dagen etter at hun fødte sitt første barn, er den likevel plagsom nok for en trøtt og sliten kvinne. For min del var det med en blanding av fortvilelse og skrekkblandet oppgitthet jeg hørte om dette fra min barselgråtende kone. Men jeg satt med telefonen i hånden et helt annet sted, og kunne ikke gjøre noe annet enn vente til besøkstiden nærmet seg.

Skrekkhistorier

Omtrent alle kvinnene jeg kjenner som har født barn på KK, har en eller annen skrekkanekdote om personalets fremferd. Mange av disse kvinnene er ofte fornøyd med helheten i oppholdet, eller de har hatt andre fødsler som har forløpt mer harmonisk. Men alle har en historie som ligger et eller annet sted på skalaen mellom lett sviende og total katastrofe. Det mest forbløffende er hvor mange av fortellingene som handler om ren og skjær mangel på folkeskikk. Om personell som er dårlig orientert om kvinnens situasjon, krasse, likegyldige eller som ikke har tid til å ta seg skikkelig av dem. Jeg har snakket med flere kvinner som bor i vårt nabolag som sier at neste gang vil de føde på Voss. Vi bor på Landås. I gåavstand fra KK. Det er helt uforståelig at det skal være slik. Det er å lure seg selv hvis man tror dette handler om urealistiske forventninger fra kvinnenes side. Dette er sykdomstegn ved organisasjonen KK.

Det jeg savnet i klinikkoverjordmor Gunn Gabrielsen sin redegjørelse for barseltilbudet ved KK i søndagens BT, var at hun fortalte om hvordan de jobber systematisk med å fange opp negative hendelser. Selv om negative episoder ikke nødvendigvis er representative for hva som skjer på avdelingen, må man likevel forsøke å lære noe av dem. Selv om majoriteten av personalet på KK utvilsomt er dyktige, omsorgsfulle fagpersoner som dag etter dag geleider barselkvinner trygt og omsorgsfullt gjennom oppholdet, må man likevel gjøre noe med den delen av personalet som ikke har en optimal håndtering av barselkvinnene. Men det som kanskje først og fremst manglet, var en forsøksvis forklaring på hvorfor det er blitt slik. Hvorfor en av landets største barselavdelinger stadig vekk får så mye negativt lys på seg.

Får ikke nok veiledning

I sin kommentar i forrige uke (BT 14.1.) refererer Frøy Gudbrandsen til at én av tre av kvinner som har vært på KK ikke får tilstrekkelig informasjon om stell av barn, egen helse og psykiske forandringer etter fødselen. Hele 23 prosent har svart at de ikke fikk tilstrekkelig veiledning i amming. Gitt helsepersonells tilbakevendende advarsler mot å finne helseinformasjon på Internett, er dette ganske ironiske tall. Men sammen med de bygningsmessige fasilitetene og den negative folkloren som har oppstått rundt KK, vitner dette om at spesielt barselavdelingen ikke er helt i mål med å oppfylle de helt rettmessige forventningene som blir stilt dem av mødre og fedre som bare skal være der noen få dager før de skal videre.

i har to barn. Vår datter ble født på KK i 2010, og vår sønn ble født på Sørlandet sykehus Kristiansand sommeren 2012. Selv om min kone i ettertid har instruert meg i å slutte å bruke uttrykk som «knirkefritt» og «fot i hose» som beskrivende for fødslenes forløp, er vi enig om at det hele forløp forholdsvis greit begge gangene. Den helgen i juli 2012 vår sønn ble født var det fødselsrekord på Sørlandet sykehus. Det gjorde at min kone nok en gang måtte dele rom med en annen kvinne. Dette rommet var så lite at når jeg var der, satt jeg praktisk talt med albuen oppi vasken. Men jeg fikk lov til å være der hele tiden av de vennlige jordmødrene, og til tross for overbelegget på avdelingen og at omtrent samtlige av jordmødrene var danske ferievikarer var hele stemningen og oppfølgingen mye roligere, mer systematisk og ikke minst gjennomført med en mye mer konsekvent vennlig omsorg fra hele personalet enn det vi opplevde på KK.

Flinke og omsorgsfulle

Det spiller nok en liten rolle at det var fødsel nummer to i Kristiansand, likevel var det en merkbar kvalitetsforskjell sammenlignet med det vi opplevde på KK. Men det er altså ikke fraværet av familierom som utgjør den kritiske forskjellen. Det var det like dårlig med begge steder. Men der personalet på Sørlandets sykehus bidro til å dempe de negative sidene ved trange forhold, var det helt motsatt på KK. På KK forsterker de dårlige rommene inntrykket av en avdeling som ikke har nådd det kvalitetsnivået man bør forvente av et universitetssykehus. Spesielt ikke i en tid hvor den rådende logikken er å legge ned mindre sykehusenheter i distriktene fordi det blir bedre med store sentrale enheter i de større byene.

Men det er altså ikke fraværet av familierom som utgjør den kritiske forskjellen

Vår tid på KK var likevel ikke av de verste, og for oss er det en annen side ved denne saken: Jordmoren som var med under vår første fødsel på KK var helt topp, legene kom kjapt når de trengte det og de fleste av personalet på barselavdelingen var tross alt flinke og omsorgsfulle. Og ikke minst dro vi derifra som en liten, lykkelig familie. Min kone har termin med vårt tredje barn til sommeren, og vi gleder oss allerede til den neste turen ned til KK. I den store bingorunden føler vi oss heldige.