I skrivende stund sitter jeg på Bergen lufthavn, Flesland. Egentlige skulle jeg for lengst ha pustet inn frisk Lofoten-luft, og servert glade turister og lokale øl og kaffe i baren vår i Henningsvær. Med et smil om munnen ville jeg nok lirt av meg formaninger om hvor prisgitt vi er den norske effektiviteten og flyten når det gjelder alt fra offentlige tjenester til sikkerhetskontrollen på den forholdsvise lille flyplassen vår. Hvor raskt det gikk fra jeg sto opp imorges 04:45, til jeg landet på Svolvær lufthavn 11:30.

Til tross for at vi er et lite land, har vi en turisme og egen reisevirksomhet som for lengst har gjort BGO klar for en facelift. Heldigvis er denne sårt trengte operasjonen på vei, og forhåpentlig kan vi alle nyte godt av den nye terminalen som åpner i august 2017.

Men med morgenens hendelse friskt i minnet ser jeg heller mørkt på Fleslands kommende rolle som «storflyplass». For det som skjedde med den polske herremannen rett foran meg i sikkerhetskontrollen, er intet unntak rundt om i verden. Og med utvidelse av flyplassen vil nok slike sikkerhetshendelser statistisk sett oppstå oftere, noe jeg har full forståelse for. Ingen er perfekte, og Securitas-personellet som har ansvaret for sikkerhetskontrollen, er nok allerede under press hva gjelder mannskap/bemanning/effektivitet.

Det som bekymrer meg, er først og fremst at det for meg som passasjer ikke ser ut til at det finnes noen plan eller rutiner for hvordan slike krisesituasjoner skal håndteres utover å eventuelt kontakte politiet. Ja, vi ble bedt om å trekke unna sikkerhetskontrollen, men utover det ble det ikke gitt noen info om hva som var på ferde, hvem som var involvert, eller gitt noe informasjon om våre kommende flyavganger og likende.

Heldigvis dreide det seg denne gangen om en relativt uskyldig hendelse med en PC. Men hva hvis det neste gang faktisk er en utspekulert terrorist som har plantet C4-ladninger istedenfor batterier i maskinen sin? Da hjelper det ikke å be meg om å trekke unna Narvesen-butikken. Da hjelper det heller ikke å be folk vente i avgangshallen.

En annen ting som skremmer meg, er den totale mangelen på koordinasjon og samarbeid mellom de forskjellige etatene på Flesland. Widerøe-personellet i skranken ved gaten min visste ingenting før jeg selv informerte dem. Verken de eller Widerøe kundeservice (pr. tlf.) kunne fortelle meg hva som skjedde med flight, bagasje eller reiseutsikter. Dette var en time etter hendelsen i sikkerhetskontrollen. Men mediene hadde fått det med seg og skrevet om det før offisiell informasjon kom over høyttaleranlegget.

Det er bra vi prøver å imøtekomme krav om større turistmasser og flyavganger. Men hvis sikkerheten og rutinene ved en uforutsett hendelse fortsatt er på barneskolenivå, så hjelper det lite.