I dag er Kaffehuset Friele en av de sterkeste merkevarene i Norge innen rettferdig handel og bærekraftig næringsvirksomhet.

Selskapet har investert både tid og penger på å sertifisere store deler av sortimentet sitt, de har investert i gassbrenning av kaffen på Minde, de importerer ikke lenger i kaffesekker men i bulk, og de har bidratt til å etablere sertifiseringsordningen Utz Kapeh i Afrika.

De driver utdanningsprogrammer i og rundt kaffefarmene sine i Brasil, og går foran som et godt eksempel i et hav av norsk middelmådighet innen bærekraftig handel som kommer de fattige og klimaet til gode.

Pyntet på virkeligheten

Men det har ikke alltid vært slik. Rundt årtusenskiftet avslørte aktivister fra Kirkens Nødhjelp og Changemaker at Kaffehuset Friele hadde pyntet på virkeligheten i sine treminutters lange reklamedokumentarer på TV 2. De hadde filmet på praktfarmer de ikke fikk kaffen sin fra, de hadde delt ut klær til arbeiderne, som ellers gikk kledd i kaffesekker og filler, og de tok klærne tilbake etter filmingen var over. Midt i et område som var herjet av hiv-epidemi og fattigdom skapte kaffegiganten en illusjon om at kaffekonsum var bra for alle parter, både deg som forbruker, for kaffehandlerne og for produsentene.

Midt i et område som var herjet av hiv-epidemi og fattigdom skapte kaffegiganten en illusjon om at kaffekonsum var bra for alle parter, både deg som forbruker, for kaffehandlerne og for produsentene.

Gjennom å utarbeide en rapport om arbeidsforholdene ved kaffefarmene i Kenya og legge til rette for en omfattende featureartikkel i Dagbladet Magasinet julen 2002, mobiliserte Kirkens Nødhjelp og Changemaker sitt vidstrakte nettverk av kirker og frivillige over hele landet i en postkortaksjon som rettet seg mot alle de tre store kaffeimportørene i Norge: Joh. Johansen, Kjeldsberg og Friele.

På postkortene manipulerte vi logoene til selskapene slik at de markedsførte seg selv positivt som bærekraftige og rettferdige.

Gikk i dialog

Kampanjen skapte ulike og til dels voldsomme reaksjoner i kaffehusene. Det er tidvis lystig lesning i boken «Brunt Gull, Blå Vind», skrevet av de to BT-journalistene Kari Pedersen og Marianne Røiseland.

De beskriver reaksjonene fra innsiden av Kaffehuset på Midtun. Særlig da matvaregiganten Rema 1000 kastet seg på karusellen ble det fart i sakene.

Friele besluttet rimelig raskt at de ønsket å spille på lag med aksjonistene, om enn på sin egen måte. De meldte seg inn i Initiativ for Etisk Handel, satte i gang sine egne rapporter og gikk i konstruktiv dialog med Kirkens Nødhjelp om forbedringsarbeidet.

Etter en tid la de en strategi som tilsa at de skulle sertifisere all produksjon av Friele-kaffe innen 2013. I tillegg til dette har Kirkens Nødhjelp med utgangspunkt i dette arbeidet vært med å etablere Kenyas største organisasjon av små kaffebønder.

Urovekkende salg

Relasjonen mellom Kirkens Nødhjelp og Friele over en lang periode, og gjennom flere epoker, mener jeg er et forbilledlig eksempel på rolleforståelse fra begge sider. Undertegnete har også vært så privilegert å bli hyret inn som rådgiver for Kaffehusets CSR-strategiutvikling (corporate social responsibility) i enkelte faser.

Nå selges Kaffehuset Friele til nederlandske eiere. Dette er trist for Bergen, men det er om mulig enda mer urovekkende for alle oss som tror at selskaper lar seg påvirke av kundene sine. Det er avgjørende i en tid hvor globale markedskrefter jager etter økt profitt i stadig mer perifere produksjonsland, og hvor presset på lønninger og arbeidsvilkår øker i takt med Europas og andre vestlige lands manglende vilje og evne til å betale det det faktisk koster å produsere både mat og andre forbruksvarer.

Ved å øke avstanden mellom forbrukere og selskaper, svekkes også forbrukernes makt til å påvirke.

Dette er trist for Bergen, men det er om mulig enda mer urovekkende for alle oss som tror at selskaper lar seg påvirke av kundene sine.

Jeg vil på vegne av veldig mange aktivister og frivillige i Kirkens Nødhjelp og Changemaker takke Kaffehuset Friele for en real kamp og et godt samarbeid for en forbilledlig og bærekraftig kaffeproduksjon. Så kan jeg ikke gjøre annet enn å oppfordre nye eiere og selskapets fortsatt lokale ledelse om å være lydhør overfor sine forbrukere, men ikke minst overfor sine mange kaffeprodusenter i Brasil, Kenya, Vietnam og andre steder.