Et ganske så unikt fundament for Bergens solide posisjon som kunstby ligger i noen få, tett samvirkende klynger av sterke, profesjonelle kulturaktører. Det er lett å peke på klyngen med dypest røtter i Bergens historie og tradisjon.

Med basis i Musikkselskapet Harmonien og Den Nationale Scene har Bergen utviklet en unik knoppskytingsstrategi som i løpet av noen tiår har sørget for en riktblomstrende flora av gjensidig avhengige og gjensidig interesserte kulturaktører.

Festspillene i Bergen, Grieghallen, Edvard Grieg Kor og BIT 20 Ensemble er alle resultater av denne knoppskytingen. Ikke minst gjelder dette Bergen Nasjonale Opera. Med statens store satsing på opera i Oslo fulgte en kulturpolitisk ambisjon om at det skulle legges en ny og forsterket strategi for produksjon og formidling av opera over hele landet. Dette var bakteppet for etableringen av Bergen Nasjonale Opera og var et sterkt uttrykk for en ambisjon om endelig å kunne få etablert en profesjonell operainstitusjon i Bergen.

Alle disse institusjonene og ensemblene setter i dag agendaen for kvalitet, nyskaping og formidling innenfor sine kunstfelt og bidrar til at Bergen stadig oppleves som relevant og interessant også internasjonalt.

Når Bergen kommune nå skal utarbeide ny kunstplan, er det svært viktig at denne planen tydelig vil hegne om og videreutvikle den nevnte klyngen av kulturaktører. I et slikt perspektiv er det noen særskilte områder der kommunen kan og bør ta et langsiktig medvirkningsansvar – utover den løpende driftsfinansiering for de enheter det gjelder:

1. Styrking av den fysiske infrastrukturen for institusjonene. Bergen har en betydelig utfordring i å styrke de romlige rammene for disse institusjonene. Byen trenger en styrket fysisk infrastruktur som legger til rette for høykvalitets kunstutøvelse, formidling, publikums- og talentutvikling; kort og godt skape åpne og inviterende møteplasser mellom kunsten og publikum.

I tillegg til nødvendige nye fasiliteter for musikkteater, opera og konserter er det viktig at eksisterende bygg også gis rammer som fremmer byens kulturelle ambisjoner. I den forbindelse bør kommunen ha et våkent øye for det kommersielle press som driften av Grieghallen as er underlagt og som indirekte begrenser Grieghallens hovedrolle som kulturarena.

2. Sterkere sammenkobling av institusjonenes formidlingsrolle inn mot de estetiske fag i grunnskoleløpet. Fremtidens publikum ligger først og fremst her, ikke minst med tanke på inkludering og mangfold. Svekkelsen av de estetiske fagenes plass i grunnskolens læreplaner må snus, men må også møtes med en tydelig og kraftfull påkobling av kunstinstitusjonenes potensial som formidlere. Dette formidlingsarbeidet er allerede godt i gang, men en styrking vil kreve økte ressurser og økt innsats for samkjøring av planer og virkemidler.

3. Sterkere sammenkobling mellom talentutviklingssatsinger, utdanningsløp i de estetiske disipliner og institusjonene. Den nevnte klyngen av kulturaktører påtar seg allerede i dag en betydelig rolle i ulike talentutviklingsprogrammer og som praksisarena innenfor feltets egne disipliner med tanke på relevant prestasjons- og rolleforståelse. Dette må styrkes ytterligere. Men det vil kreve økte ressurser og innsats for samordning og samarbeid mellom skole- og utdanningsenheter og institusjonene.

4. Gi profileringsmessig plass i byrommene for institusjonenes rike publikumstilbud og relevans for bergensere og tilreisende. Hvorfor er det kun kommersielle budskap som skal møte våre øyne på offentlige plasser, rom og transportmidler? Byen trenger å vise frem essensen av det den faktisk har å by på – også utenom festspilltiden, og som gjør publikumstilbudet mer nærværende i folks hverdag. Her kan ikke minst digitale virkemidler tas i bruk. Også dette vil naturligvis kreve økte ressurser og endrede prioriteringer.

5. Bidra til en betydelig styrking av byens profesjonelle orkester- og korressurs. Skal Bergen ta et nytt steg fremover i sin kulturbyambisjon, med økt opera-, musikkteater- og konsertproduksjon, økt vekt på formidling og talentutvikling, må antall musikere i Bergen Filharmoniske Orkester og sangere i Edvard Grieg Kor økes vesentlig. Bergen Nasjonale Operas produksjoner bør utvides. En modell verdt å se nærmere på, er Leipzig. Leipzig Gewandhausorchester, som regnes blant verdens ledende symfoniorkestre, feirer neste sesong sitt 275-årsjubileum. Det består av 175 musikerstillinger og betjener et svært omfattende symfonisk konsertprogram, en helårlig operavirksomhet og den kirkemusikalske virksomheten i Bachs Thomaskirche. Noe å vurdere på veien mot Harmoniens 275 år i 2040?

Lysende, kraftfulle kunstinstitusjoner i åpne og inviterende arenaer er avgjørende for et vitalt og nyskapende kunstliv i Bergen. En sterk klynge av slike institusjoner skaper publikumsmessig attraksjon, gir relevans internasjonalt, styrker byens omdømme og skaper attraktive arbeidsplasser både i og utenfor feltet selv.