Bergen bystyre la ned bydelsstyrene fra 1.1.2011 etter tre års virke. Arbeidet i bydelsstyrene var i denne perioden blant annet kjennetegnet av tverrpolitiske og gjerne enstemmige uttalelser til viktige plansaker for bydelene. Den parlamentariske styringsmodellen, uten bydelsstyrer eller andre ordninger for det lokalpolitiske engasjementet i bydelene, er utvilsomt maktsentraliserende.

De fleste av byens sentralpolitiske beslutningstakere er i dag samlet i rådhuset, og møtene i byrådet og bystyrekomiteene holdes i rådhuset mens bystyrets møter foregår i Gamle rådhus. Dette fører i praksis til små muligheter for lokale innspill og synspunkt i viktige saker for byens lokalsamfunn og bydeler.

Det er derfor viktig at det igjen etableres lokalpolitiske møteplasser/lytteposter i hver bydel forankret i byens parlamentariske styringssystem. Dette er et nødvendig bidrag for å sikre de politiske løsningene god lokal tilknytning, og styrene vil samtidig være en arena for rekruttering og opplæring av politikere med ambisjoner ut over bydelsdemokratiet.

Demokratiet som styreform er ikke noe man kan ta for gitt, men noe man må hegne om. I en by på Bergen sin størrelse, med et raskt voksende folketall, bør det igjen opprettes et «politisk lavterskeltilbud». Rådhuset og de tilhørende politiske prosessene oppleves nok som både fjerne og lukkede for folk flest. Det er derfor viktig å gjenopplive bydelene som politiske enheter, der bydelspolitikere kan gis ansvar innen politikkområdene byggesak, reguleringsplaner, idrett, kultur, helse og sosial.

Delegert politisk ansvar til bydelene forutsetter et godt økonomisk styringssystem. Oslo kombinerer i dag bydelsdemokrati og økonomisk styring på en god måte, og Bergen bør derfor klare det samme.

Bergen er i ferd med å bli en storby med flere og mange meninger. Jo større byen blir, desto vanskeligere blir det for byens politikere å holde rede på hva som rører seg der ute.

I Arbeiderpartiet sitt alternative budsjett for 2015 ble det foreslått at lokaldemokratiet i bydelene gjeninnføres via en demokrati— og styringsutredning. En slik utreding kan gi svar på hvordan politiske organer på bydelsnivå kan sikre en åpnere og mer demokratisk kommune, samtidig som den overordnede økonomiske styringen skjer i byråd og bystyre.

Det aller viktigste i ethvert representativt demokrati er valgene. Hva som skjer mellom valgene er likevel ikke uten betydning. Følelsen av å bli hørt underveis er avgjørende for tilliten og kvaliteten til lokaldemokratiet. Byens lokalpolitikere har begrenset med myndighet over det som skjer innenfor kommunens grenser. Følelsen av nærhet til dem som bestemmer bør likevel ikke undervurderes.

Lokaldemokratiet kan ha tapt dersom folk slutter å føle at de har innflytelse i kommunen, og kanskje det er det som er i ferd med å skje i Bergen?

Høyre og Frp står i dag ganske alene om ikke å ønske bydelsstyrene tilbake. Bydelsstyrene i en eller annen form kan derfor gjenoppstå som en konsekvens av resultatet av kommunevalget til høsten. Samspillet mellom politikere og velgere er grunnleggende og viktig for lokaldemokratiet både i valg og mellom valg.