Norge er et av få land der utdanning er gratis. Det gir oss et fortrinn i konkurransen om de gode hodene. Tanken om gratis utdanning til alle har lenge stått som en ryggrad i den norske velferdsmodellen, men er nå under press.

I årets statsbudsjett foreslår regjeringen å innføre skolepenger for internasjonale studenter fra land utenfor EU og EØS, til tross for at et samlet storting sa nei til dette for under et år siden. Begrunnelsen er at man har innført dette i våre naboland, i tillegg til et ønske om at studenter skal trekkes hit av kvaliteten i utdanningen og ikke av at det er gratis å studere i Norge.

Færre søkere

Dette er ikke tilstrekkelige begrunnelser for å innføre skolepenger. Erfaringen fra Sverige viser at en innføring av skolepenger har ført til en stor søknadsreduksjon blant studentene utenfor EU og EØS. Tilsvarende kan man forvente i Norge. Men det er fullt mulig å bevare gratisprinsippet for alle samtidig som en satser på kvalitet. En undersøkelse fra 2012 blant internasjonale studenter på Universitetet i Bergen viser at de er fornøyd med den faglige kvaliteten UiB gir dem.

Så hvilke argumentet for skolepenger sitter regjeringen igjen med nå? Jo, vi kan ikke tilby gratis utdanning til hele verden, sies det. Det finnes også de som er kritiske til at studenter reiser tilbake til sine hjemland etter endte studier, og derfor ikke gir noe tilbake til det norske samfunnet. Men de internasjonale studentene er et viktig bidrag i internasjonaliseringen ved våre egne utdanningsinstitusjoner. Studentene hos oss har høy faglig kompetanse, bidrar til mangfold i studentmassen og til at studenter tilegner seg ny kunnskap om hverandres kultur, samfunn og språk. Et stadig mer internasjonalt arbeidsmarked setter større krav til arbeidstakere med internasjonal kunnskap og erfaring.

Økt kunnskap

Hvis studentene reiser tilbake til hjemlandet etterpå vil de i tillegg ha med seg en utdannelse som de kan bruke og som kan bidra til økt kunnskap og utvikling i hjemlandet sitt. Hva er negativt med det? Eller har man glemt at utdanning er det kraftigste våpenet en kan bruke for å skape forandring i verden?

Skolepenger går ikke bare utover de internasjonale studentene som i mange tilfeller blir fryst ut fra muligheten til å ta utdanning, men også oss. Gratisprinsippet handler ikke bare om et moralsk ansvar for å sikre kunnskap på tvers av landegrenser, men det er en vinn-vinn-situasjon for alle parter. Ved å si et rungende nei til skolepenger sier vi samtidig ja til solidaritet, utvikling, og samarbeid. Det vil komme både norske og internasjonale studenter og arbeidstakere til gode.

Ved å si et rungende nei til skolepenger sier vi samtidig ja til solidaritet, utvikling, og samarbeid

Ikke gratis

Det er ikke gratis å studere i Norge. Norge har høye levekostnader, og de internasjonale studentene får ikke støtte fra Lånekassen på lik linje med norske studenter, og må derfor finansiere hele studieløpet sitt på egen hånd. Ved NLA Høgskolen i Bergen, som er en kristen privat høyskole som har en lav sats med skolepenger, har man i stedet for å ta høyere priser fra internasjonale studenter gått motsatt vei, og redusert semesteravgiften for denne gruppen.

En innføring av skolepenger for internasjonale studenter er et kraftig steg i feil retning. Å innføre skolepenger er et angrep på lik rett til utdanning, det rammer studenter fra enkelte deler av verden som nå må begynne å betale for å studere hos oss. Det er ikke det vi ønsker. Vi trenger internasjonale studenter i Norge, og vi trenger de beste, ikke de som har mest penger.