Bystyret har nylig vedtatt bygging av et 16-etasjer høyhus i Møllendal. Bestemmelsen har vært kontroversiell fordi høyden på det foreslåtte huset strider imot områdeplanene til Møllendal. I den sentrale og attraktive bydelen Møllendal burde det ikke bygges ett høyhus. Det burde bygges mange.

Mytene om høyhus er blitt repetert så mange ganger at selv fagfolk oppfatter dem som fakta. Høyhus vil gjøre Bergen sentrum til en mer miljøvennlig, rimelig og livlig plass å bo. Dette burde prioriteres over diffuse estetiske unnskyldninger.

Den første myten om høyhus er at man kan få like mange leiligheter med å ta i bruk lavhus. Ren aritmetikk burde være tilstrekkelig til å se at dette ikke stemmer. Man får plass til mange flere leiligheter når man bygger 15 etasjer enn når man bygger fem.

Høyhusmotstanderne vil ofte mene at lavhus kan bygges tettere, men det er lite grunn for at man ikke også kan bygge høyhus tett. Et eksempel på dette er Nordnes, hvor man finner tettbygde områder med høyde mellom åtte og 15 etasjer.

Les også:

En annen myte er at det er dyrt å bygge høyt, og at høyhus vil føre til høyere boligpriser. Faktum er at kostnadene ved å bygge høyt er forholdsvis beskjedne. Med dagens boligpriser i sentrum, er det svært lønnsomt å bygge høyt og utnytte dyre tomter. Utbyggerne vil gjerne bygge høyt om de får lov.

Det er sant at leiligheter i sentrumsnære høyhus er attraktive plasser å bo og dermed blir prisen på den enkelte leilighet høy. Men å bygge høyt og tett i sentrum betyr at man får plass til mange flere leiligheter. Dette vil holde prisene nede totalt sett.

Den tredje myten er at høyhus ødelegger byens sjarm og folkelighet. Jeg synes de små trehusene på Nordnes er sjarmerende, men det ville vært feil å si at Bergen sentrum ville blitt mer sjarmerende om det bare fantes små trehus.

Få kunne da ha bodd i sentrum. En livlig og sjarmerende by er først og fremst preget av at alle type mennesker kan bo der. For å få til dette trenger vi å bygge høyt og tett.