Tankesmien Agenda har lansert et «policynotat» om integrering. Det er viktig å ha ambisjoner for integreringsarbeidet i Norge, selv om vi vet at det allerede gjøres en god jobb sammenlignet med EU-land.

Vi skal ikke underslå at noen av forslagene i Agenda-notatet er konstruktive, selv om de aller fleste er selvsagte eller allerede foreslått av andre. Eksempler er bosetting av flyktninger og kampen mot ekstremisme.

S om lærer må jeg innrømme at jeg har problemer med hele debatten:

Vi ønsker å påpeke at de konkrete eksemplene i notatet omhandler muslimer, og særlig muslimske kvinner og/eller barn. Det bidrar til å forsterke påstanden om at vi allerede er et segregert samfunn. Notatet inngår i en stadig vanligere retorikk, hvor omtale av «de andre» er normalisert. Syndebukken er konservative muslimer. Vi mener integrerings-debatten må tilnærmes fra et mer prinsipielt grunnlag.

Det sies mye fint om individuelle rettigheter, felles verdier og mangfold i policynotatet. Som for eksempel «Vektlegging på likheter bør være rådende» og «respekt for ulikhet og forskjellighet kan gi elevene trygghet i møte med det mangfoldige samfunnet Norge er».

Når en er litt over halvveis i notatet, kommer retoriske grep som «maskering» og «såkalt niqab». Det tas til orde for at niqab i skolen skal være forbudt på grunn av identifikasjon, akkurat som om læreren ikke vet hvem eleven i niqab er. For ordens skyld har vi aldri vært vitne til at elever eller lærere har brukt niqab i skolen. Og det er dette som er bekymringsfullt: At et policynotat om integrering må nevne slike eksempler. Agenda får situasjonen til å fremstå som prekær med en anekdote fra Nav, når den absolutt ikke er det.

Les også: :

Enda mer uforståelig er påstanden om at hijab i barneskolen er uønsket og bør hindres gjennom nasjonale retningslinjer. Det kan ikke være noe annet enn et forbudsforslag, uten å nevne ordet forbud. Det er merkelig hvordan sentrum-venstre peker ut ett religiøst symbol som tilhører en muslimsk minoritet, istedenfor alle religiøse symboler. Det ville kanskje falt KrF tungt for brystet dersom religiøse symboler i seg selv var et problem?

Det er ingenting som tilsier at jenter med hijab ikke integreres godt i det norske samfunnet. Tvert imot, det er mange eksempler på det motsatte.

Det foreslås også å begrense tilbudet av religiøse privatskoler «som kan virke segregerende». Det er, så vidt vi vet, ingen religiøse privatskoler som i dag virker segregerende. Med dette menes skoler hvor bare elever tilhørende én religion eller ett bestemt kjønn blir tatt opp.

Les også:

Det foreslås videre å «styrke formidlingen av felles verdier i skolen», som menneskerettigheter, likestilling og demokratisk medborgerskap. Dette er verdier som allerede er styrket, og som i tiden fremover fortsatt vil ha en sentral plass i skolen. Det skjer som følge av Ludvigsen-utvalgets anbefalinger, og endringer etter reformer.

Agendas utvalg er lite representativt for mangfoldet som eksisterer i politiske partier, organisasjoner og i næringslivet. Dersom utvalget også hadde trukket inn andre marginaliserte grupper, som romanifolket eller jøder, hadde årsaks— og tiltaksforståelser sett annerledes ut.

Hvordan ville vi reagert om et policy-notat for likestilling mellom menn og kvinner ble utarbeidet, uten at en eneste kvinne satt i utvalget?