De siste ukene har jeg begynt å legge merke til at språket vårt forsvinner mer og mer. Emojis erstatter viktige ord og uttrykk i språket vårt. For eksempel blir ordene «Jeg er glad i deg» fort byttet ut med et hjerte eller kyssemunn. Et «supert» og «OK» er lett å bytte ut med en tommel opp.

Mange legger ikke merke til endringene eller tenker det er fremtiden, men hva med tilstander der du ikke kan bruke emojis? På eksamen eller en vanlig norskprøve kan du ikke uttrykke meningene dine via et smilefjes eller en tommel opp. Du kan ikke krydre setningene dine med en ballong eller et flagg. Hva gjør du da?

Er emojis så bra for språket vårt? Hvis vi fortsetter slik, vil vi sikkert ha ordbøker med forklaringer på de ulike emojisene om bare noen få år.

Jeg bestemte meg for å prøve ut et liv uten emojis i fem dager uten å si det til noen. Hva skjedde?

Dag 1: Jeg våkner opp i morgendisen og sender en god morgen-snap til venninnen min som er i London. Jeg slenger på et par hjerter. Ops! Enda en gang går jeg på en smell: Jeg lager meg en deilig, sunn frokost og tar et bilde og legger ut på My Story. Ved siden av frokostskålen med havregrøt og epler har jeg satt inn noen ironiske soler siden det pøser ute. Hvordan skal dette gå?

Scanpix

Dag 2: Jeg sitter på flyet på vei til Göteborg og tar bilde av flyvingen og skriver «God morgen» til en venninne, denne gangen uten noen emojis. Dagen går fint helt til jeg legger meg og skriver en god nattmelding til mamma med et rødt hjerte bak. Bare én emoji i dag, stort fremskritt!

Dag 3: Jeg har klart hele dagen uten å sende noen emojis. Imponert!

Dag 4: En venninne spør om vi skal møtes om en uke, og jeg svarer uten noen emojis at det vil jeg gjerne. Vi har en lang samtale, og hun spør om jeg er sur siden jeg ikke bruker noen emojis. Jeg føler meg presset til å slenge på noen hjerter og et smil. Bedre dag i morgen.

Dag 5: Dagen går smøreglatt, og jeg er fornøyd. Kanskje jeg skal fortsette med dette?

Jeg har merket at jeg kan oppleves sur og ikke i humør når jeg ikke har noe smilefjes ved siden av. Det er ikke så bra, men da må folk bare akseptere at jeg vil uttrykke meg med mer enn med emojis. Jeg vet fra egne erfaringer at uten et hjerte eller tommel opp, kan meldingen virke lite spennende, men likevel mer voksen. Og jeg vil lære meg å bedre kunne utfylle eller krydre setningene uten bruk av et smilefjes.

Vel gjennomført prosjekt!