**Kreftomsorgen** står ovenfor et paradigmeskifte. De tradisjonelle bredtvirkende behandlingsformene som cellegift og stråleterapi erstattes mer og mer av nye, målrettede behandlinger som angriper de biologiske mekanismene som driver hver enkelt kreftsvulst. Det kan gi mer presis, effektiv og skånsom behandling.

Mer enn hver tredje nordmann rammes av kreft i løpet av livet. Det er bred politisk enighet om at persontilpasset kreftmedisin vil få stor betydning for hvordan vi håndterer sykdommen i fremtiden, og at det er på vei inn i helsetjenesten. Derfor utarbeider Helsedirektoratet nå, på oppdrag fra Helse— og omsorgsdepartementet, ennasjonal strategi for implementering av persontilpasset medisin i helsevesenet. Strategien skal ut på høringom kort tid.

Fagdirektør i Helse Vest:

Men når vi vet hvor mye som mangler for at disse behandlingene kan tas bredt i bruk, er det foruroligende at det ikke ble bevilget noen ekstra midler i statsbudsjettet for i år. Dersom persontilpasset kreftmedisin skal lykkes, kreves politisk vilje til satsing og nasjonalt samarbeid.

Norsk Kreftgenomikkonsortium (NCGC) og Fagrådet for Nasjonal kreftsatsing representerer nye strategiske samarbeid innen kreftmedisin i Norge. Her bringes de store medisinske sykehus— og forskermiljøene i landet sammen for å utvikle ny kunnskap, og å få metodene ut i klinikk.

Også industrien, Bioteknologirådet, Kreftforeningen og Kreftregisteret er involvert. Ved å kartlegge hvilke genvarianter (skader på arvestoffet) og biologiske mekanismer som gjør at kreftceller oppfører seg annerledes enn normale celler i kroppen, prøver vi å finne de pasientene som vil ha nytte av ulike behandlinger.

Samtidig blir risikoen for bivirkninger og ulemper på grunn av behandling som ikke virker mindre. Vi vil også forsøke å finne nye medisiner som utnytter de spesifikke endringene i kreftcellene. Gjennom kliniske utprøvinger på pasienter ønsker vi å ta kunnskapen videre til klinikken. Målet er å kunne tilby mer effektiv og skånsom kreftbehandling.

Lederen for prioriteringsutvalget:

I tillegg til at persontilpasset kreftmedisin kan forbedre pasientenes overlevelsesmuligheter og gi bedre livskvalitet, vil det også få stor betydning for helseøkonomien hvis den brukes riktig. Man vil i større grad kunne gi nye dyre medisiner til de pasientene man forventer får nytte av dem, i tillegg til at sykehusoppholdene kan bli færre og kortere. Slik kan vi utnytte ressursene i helsetjenesten bedre og få større helsegevinst ut av de tilgjengelige midlene. Men uten øremerkede midler blir dette bare en drøm.

Veien til målet er fortsatt lang, og ikke uten hindre. Det trengs en omfattende forskningsinnsats for å forstå hvilke genvariasjoner som er sykdomsskapende, og hvilke som er uten betydning, og hvordan disse kan brukes i behandlingen. Ingen kreftsvulster er genetisk like.

Vi vet nå at det også vil være store forskjeller fra kreftcelle til kreftcelle innad i den enkelte svulst. Derfor er kreft en vanskelig sykdom å behandle. Skal vi kunne løse disse problemene, kreves økte ressurser til å analysere data, oppbygging av spesialkompetanse hos helsepersonell samt store mengder teknologisk utstyr og infrastruktur. Betydelige investeringstiltak bør derfor settes i gang snarest.

Dersom persontilpasset medisin skal lykkes, er man nødt til å tenke stort, annerledes og langsiktig. Vi er bekymret for at norsk kreftomsorg i stigende grad vil bli delt, der de med midler vil kjøpe ny behandling fra private aktører uten nødvendig tverrfaglig kompetanse. Dersom visjonen om et godt og likeverdig helsetilbud skal bli en realitet, må regjeringen og helsemyndighetene forplikte seg til en mye større helhetlig satsing enn i dag.

Nei fra Haukeland:

Pasienter forventer å få den til enhver tid beste behandlingen. Men det å forstå biologi og hvordan dette påvirker sykdom og behandlingsutfall, er vanskelig. Det forsterkes også av et til tider unyansert mediebilde, hvor ukritiske overskrifter kan veie tyngre enn balansert formidling. Måten enkelte norske medier i fjor høst presenterte en moderat suksess for ny og svært kostbar immunbehandling ved lungekreft på, førte til urealistiske forventninger hos pasienter i en fortvilet livssituasjon. For å sikre fornuftig og rettferdig bruk av de tilgjengelige ressursene, er det essensielt med en god og ansvarlig samfunnsdialog og kunnskapsbasert debatt. Med en åpen samfunnsdialog håper vi å legge grunnlaget for en vellykket innføring av persontilpasset kreftmedisin i Norge.

Debatt torsdag 21. januar om persontilpasset kreftbehandling og prioritering. Litteraturhuset i Bergen kl. 18–20. Gratis inngang.