– Mange på NHH er vant til å være vinnere

Han er rektor ved lederfabrikken. Også kjent som nikkedukkehjemmet, pengebingen og NHH.

Publisert:

De siste månedene har det stormet rundt en av Norges mest myteomspunne skoler – Norges Handelshøyskole (NHH).

Først i februar da student Caroline Grundekjøn varslet om trakassering, så i slutten av april da student Sander Eilertsen i et avisinnlegg hevdet at «noe er fullstendig galt på NHH».

Midt i stormen står den ferske rektoren Øystein Thøgersen.

– Da du tiltrådte som rektor i fjor, lovet du en mer synlig skole. Var det den siste tidens synlighet du da hadde i tankene?

– Nei. Jeg ser for meg en synlig skole som tar en ledende posisjon i fagutvikling, bidrar til debatt og innspill til samfunnsutvikling, økonomisk politikk og næringsliv. Så fikk vi denne synligheten med på kjøpet. Det har tatt mye tid de siste ukene.

– Hvordan har du opplevd de siste ukene med oppmerksomhet rundt NHHs studentmiljø?

– Jeg må innrømme at jeg av og til har vært overveldet av medietrykket. Det er krevende å kontinuerlig være gjenstand for medienes interesse, og ikke vite hvilke synspunkter som møter deg i avisene neste morgen. Samtidig mener vi at strategien vår – med vektlegging av mangfold og inkludering – står seg ekstremt godt i møte med denne vinden. Historier og fordommer knyttet til skolen kom til overflaten og fikk en kraftig spinn, men jeg falt ikke av stolen av det jeg hørte. Her er det bare å brette opp ermene og erkjenne at student- og læringsmiljøet ved NHH kan bli mye bedre.

– Hva kom overraskende?

– Tyngden i historiene fra studenter som ikke har funnet seg til rette, var sterkere enn det vi trodde. Mange på NHH er vant til å være vinnere. Noen av disse er godt synlige, gjør det bra på skolen og kommer med i «kule» grupper. Jo finere vinnerne skinner, desto tøffere er det å stå i skyggen. Dette visste vi og var på ballen, men de siste ukers debatt viser at vi ikke var nok på.

KJERNESTYRET: – Dere får bare begynne uten meg! Litt keitete, som det kanskje blir med en så lang kropp, stikker rektoren hodet innom rektoratets møte med studentstyret Kjernestyret. Han er allerede sen, men må unnskylde seg for at fotografen skal få tatt noen bilder. – Vi klarer oss helt fint, ta den tiden du trenger, svarer en av møtedeltakerne og høster mild latter. Her er Thøgersen med prorektorene Kenneth Fjell og Therese Sverdrup.

– Hvor alvorlig er miljøproblemet?

– Det er temmelig alvorlig, og vi er ikke i posisjon til å kimse av dette. NHH skal ikke ha et miljø med klare innslag av usunne holdninger, og vi skal korrigere all uakseptabel oppførsel. Som rektorat kan vi ikke si «skjerp dere, vær litt kulere» til de som står utenfor. Samtidig er dette tosidig. De aller fleste studenter har det veldig bra på NHH, og det skjer ufattelig mye bra i studentforeningen.

– Hvorfor sprakk ballongen nå?

– Aspekter av miljøproblemene har eksistert på NHH i tiår, så tidspunktet er nok litt tilfeldig. Da rektoratet tiltrådte i august var dette noe av det første vi tok tak i, noe som indikerte at dette lå modent. Men den voldsomme kraften det kom med, var vi ikke forberedt på.

VOKTER SKUTEN: Eksamensalvoret har senket seg over Norges Handelshøyskole, men når gradestokken bikker 20 grader i Bergen legges lesepausene utendørs. Utenfor skolebygget speider statuen av NHHs «far», Kristofer Lehmkuhl, ut over Byfjorden. Trass stormen som herjer, mener rektor Thøgersen at skuten står støtt.

– Har frykten for skolens omdømme senket takhøyden for debatt og å innrømme feil på NHH?

– Nei, og det bildet opplever vi noe urettferdig. Inntrykket ble skapt da vi ved en feil opplyste BT og Morgenbladet at skolen hadde mottatt null varslingssaker etter #metoo-kampanjen. Det var aldri intensjonen å mislede, og feilen opprørte også de interne som sto i front. Om NHH har stått fremst i køen for å innrømme feil tidligere, tør jeg ikke si. Men i 2018 er det bare åpenhet som teller. Uansett hvor ubehagelig det måtte være.

– NHH-student Sander Eilertsen startet debatten med kronikken «Et nikkedukkehjem». Hva vil du si til ham?

– Eilertsen kommuniserte med kraft. Selv om jeg synes han overdrev generaliseringen, trakk han opp ting vi åpenbart må lære av. Ellers traff jeg ham faktisk under en NRK-debatt her i forrige uke, og han viste seg å være en innmari hyggelig kar. Vi har avtalt å ta en prat så snart ting har lagt seg litt.

– Hva skapte oppstyret rundt studentforeningen?

– Andelen studenter som ønsker å engasjere seg er veldig høy, og studentforeningens rolle på NHH kan ikke sammenlignes med andre utdanningsinstitusjoner. Det er sagt at man som NHH-student kan bo fem år i Bergen og kun bevege seg i triangel mellom studenthybelen på Hatleberg, Rema og skolen. Det er selvsagt en spøk, men også en liten sannhet. Mange studenter lever livet på NHH gjennom studentforeningene. Det er kilden til de gode tingene, og de dårlige tingene.

LEDERFABRIKKEN: – Da rektoratet tiltrådte i august var miljøproblemene noe av det første vi tok tak i i den nye strategien. Blant annet ønsker vi å rekruttere bredere og få bukt med innslagene av unsunne holdninger. Denne albuekulturen det har vært mye snakk om er også på agendaen, samtidig som vi må være realistiske om at dette er en studentgruppe med høye ambisjoner, sier rektoren.

– Hva er «kantinesnitt»?

«Kantinesnitt» er blitt et veletablert ord på NHH. Studentene våre er vant til å være blant de beste på videregående. Så møtes de på NHH, og må konkurrere mot andre enere. Dessverre har det ført til at noen skryter på seg både en og to karakterer i kantinepraten. Det gir et inntrykk av at alle får toppkarakterer, og slik er det naturligvis ikke. NHH har alltid premiert det analytiske, at man er god å regne, men i 2018 er det også viktig med tyngde i «softskills» – noe vi forsøker å formidle. Man må ikke la seg vippe av pinnen eller føle seg mislykket dersom man ikke har A/B-snitt.

– Vi må snakke om Jodel.

– Jodel ja ... Hvorfor «NHH-kanalen» på dette sosiale mediet er mer aktiv og kraftigere enn andre kanaler har vi ikke svaret på, men at det er et problem vi gjerne skulle fått bukt med er ingen hemmelighet. Kanalen har tatt deler av skittentøyvasken ut i et anonymt forum, som ikke har vært heldig for verken skolen, studentene eller debatten. Det er også et medium hvor det er vanskelig å overvåke og innføre sanksjoner, noe vi liker svært dårlig.

– For oss utenfra kan det fremstå som noe skummelt at det er fra dette studentmiljøet «fremtidens ledere» skal komme fra. Hva vil du si for å berolige oss?

– Historisk sett produserer NHH økonomer som går ut i viktige lederstillinger i samfunnet. Men før det har vi studentene i fem formende år, og er ekstremt bevisste på ansvaret vi har for at de blir preget av gode holdninger. Nå fikk vi en kalddusj, men vi jobber kontinuerlig med å bevisstgjøre studentene på hvordan man omgås hverandre, om etikk, samarbeid og ansvarlighet.

DET STORE BILDET: NHH-studentene nikker og smiler til rektoren, med hjerte – og hjerne – for de store økonomiske linjene, når de passerer ham i gangene. – Vi økonomer er kanskje ikke viden kjent for å være innovative og kreative. Det ønsker jeg å endre. NHH skal ta samfunnsansvaret på alvor, ikke bare være gode analytikere.

– Du takket «nei» til rektorjobben to ganger. Hvorfor var du klar nå?

– Av familiære årsaker passet det ikke før nå. At den nye ledermodellen ble innført, hvor rektor nå er ansatt som toppleder for både faglige og administrativt ansatte, var også en viktig faktor for at jeg søkte. Som rektor har jeg et brennende engasjement for NHHs relevans. I dag stilles det helt andre krav til dette enn for bare fem år siden. NHH kan ikke lene seg på det vi er gode på i dag, men må utvikle oss i takt med trend og tid. Om ikke NHH oppfattes som relevant, har vi tapt.

– Eksempler på dette?

– Teknologi, bærekraft, klima, sosialøkonomi, innovasjon og entreprenørskap er viktige stikkord her. Samfunnet beveger seg raskt og skaper større forskjeller mellom «vinnere» og «tapere». Samtidig blir verden mindre, og det er lettere for ungdommen å reise ut.

– Bedriftsøkonomer er ikke mest kjent for innovasjon og høy risiko. Er det nye toner vi hører fra NHH?

– Vi er kanskje kjent for å være mer analytiske enn kreative, og det ønsker vi å gjøre noe med. Det hjelper ikke samfunnet at økonomene spenner seg fast i kontorstolen og sier «ja ja, nå går det nedover folkens». NHH skal ta samfunnsrollen på alvor, noe som er godt forankret i strategien vår. Blant annet vil vi styrke skolens mangfold, da det ikke er noen hemmelighet at vi rekrutterer flest fra Oslo og Bergen. Da det nye rektoratet tok plass, besøkte vi videregående skoler land og strand rundt for å rekruttere bredere.

KREVENDE: Øystein Thøgersen (53) fikk ikke en lett start på rektorjobben. – Miljøproblemet er temmelig alvorlig, og historiene fra studentene var sterkere enn vi hadde forventet. Likevel falt jeg ikke av stolen. Vi var allerede på ballen, men kanskje ikke nok.

– Du er en av handlingsregelens forkjempere, og advarte for tre år siden om at bruken av oljepenger måtte ned. Hvordan ser du på fremtiden?

– Jeg ser lyst på fremtiden! Finansministere har fulgt ansvarlighetssporet. Det er jo unikt at man som et land har klart å ta en formue og skape et fond som gir nyttig kapital også i fremtiden. Det er også interessant å se at rådet vårt om å endre handlingsregelen fra fire til tre prosent, går gjennom også politisk.

– Hva er Erna og Sivs største problemer i årene som kommer?

– Det store spørsmålet er hva som skal erstatte arbeidsplassene i oljesektoren. Men politikere, med økonomisk politikk og insentiver, kan ikke gjøre dette alene. Næringslivet og vi som utdanner fremtidens arbeidstakere må også ta en del av ansvaret.

– Om tre år, når du ser tilbake på NHH-debatten, hva håper du kom ut av den?

– Jeg håper NHH får en mer mangfoldig og inkluderende studentmasse. Og at Jodel er en historie som bare de eldste studentene husker. Og så håper jeg tallet på dem som ikke føler seg inkluderte på NHH er tett på null.

Publisert: