Min private månelanding

Et skritt på månen er ingenting mot å få med seg to gutter på tre og fem ut av huset.

Publisert Publisert

LITE SKRITT, STORT SPRANG: I fjor var det 50 år siden Buzz Aldrin og Neil Armstrong gikk på månen. Men det finnes mer hverdagslige utfordringer som på en god – eller dårlig – dag kan være fullt på høyde med en liten tur opp på månen. Foto: Nasa/Reuters

  • Kjetil K. Ullebø

I fjor var det 50 år siden Neil Armstrong og Buzz Aldrin loket rundt oppe på månen. De tok et lite skritt for mennesket og et stort steg for menneskeheten, og alt det der.

Men jeg er usikker på hvor imponert jeg er. Å gå rundt på månen og knipse bilder ser ærlig talt ikke så veldig komplisert ut. Det finnes nemlig mer hverdagslige ting som nok kan være vel så utfordrende.

For eksempel å få på to gutter på tre og fem til å ta på seg ytterklær, og så få dem med seg ut av huset. Det er en lang og nervepirrende reise der mye kan skje. Og selv når du tror du har lyktes, kan uforutsette hendelser sette hele operasjonen i fare.

Les også

Disse 40-årsjubilantene er blitt omtalt som tidenes mest bergenske rockeband

Her er en logg fra en operasjon som nylig fant sted. I rollene: en treåring, en femåring og en far (der er ikke alder så viktig).

– Du må ikke sette deg ned i snøen, sier jeg.

Treåringen vil ikke ha på seg dress, han vil gå i bukse og jakke, selv om det er kommet litt snø ute. Siden vi etter planen bare skal fra et hus til et annet, via Bybanen, tenker jeg at det går greit.

– Du må finne bamsen, sier treåringen, før han går ut i snøen.

Jeg går for å finne bamsen. Jeg finner ikke bamsen. Da jeg kommer tilbake, sitter treåringen i snøen.

– Jeg sa jo at du ikke måtte sitte i snøen, sier jeg.

– Fant du bamsen? spør treåringen.

Femåringen har utrolig nok kledd på seg. Men han har plutselig bestemt seg for at han vil gå på ski. Det er tross alt minst en halv centimeter snø på bakken.

– Det er ikke lov til å ha med seg ski på Bybanen, lyver jeg.

– Jo, det har jeg sett, sier han.

Greit. På med sokker, dress, skisko, ski og staver. Ganske mange minutter seinere er vi tilsynelatende klare til å gå. Treåringen har fått på seg ny bukse, ytterklær og han sitter nå i en vogn slik at han ikke skal sette seg i snøen. Akkurat i det femåringen skal til å gå 400 meter på ski på en halv centimeter med snø, sier han:

– Jeg må på do.

Ok, av med ski, skisko, dress og så videre. Femåringen går inn for å gå på do. På vei ut igjen tråkker han i noe snø som har kommet inn i yttergangen. Han må ha nye sokker. Jeg tar av meg skoene for å finne nye sokker til femåringen, men tråkker i noe snø. Jeg må ha nye sokker.

Les også

Lars Vaular: – Jeg var lei av meg selv

Ok, på med nye sokker. Den gode nyheten nå er at femåringen har glemt at han vil gå på ski. Den dårlige nyheten er at treåringen har kommet på at jeg ikke har klart å finne bamsen. Han er mildt sagt ikke blid. Jeg går inn og later som om jeg leter etter bamsen, men jeg er i ferd å gi opp hele oppdraget. Kanskje det er best at vi holder oss hjemme.

Da jeg kommer ut igjen, sitter treåringen med bamsen i hånden og gliser.

– Han satt på den, sier femåringen.

Da er vi klare til å gå. The eagle has landed.

Publisert
Takk for at du leser BTIkke gå glipp av alle nyheter fra Vestlandets største avis.
Bli abonnent

Mer fra BT magasinet

  1. BT MAGASINET

    Her er milliardærkokken ved Bjorøy: – Det var visst det beste han hadde smakt

  2. BT MAGASINET

    Ungene var alene i en kano, ropte konen min. «Lite sannsynlig. De kan jo ikke svømme», svarte jeg. «Nettopp», sa hun.

  3. BT MAGASINET

    – Denne godt skjulte restauranten er Bergens kanskje vakreste uteservering

  4. BT MAGASINET

    Da Birger var liten, forsto han ikke ordene som ble slengt etter ham. Men han skjønte det var ment negativt.

  5. BT MAGASINET

    Daniel skal donere egg og konen skal bære fosteret: – Det er en tøff prosess

  6. BT MAGASINET

    Da Marit døde, ble Åsa (85) på papiret «gjenlevende partner». Hun ønsker å bli kalt enke.

  1. Barn
  2. Barneoppdragelse