Tunnelene som skremmer brannsjefen

  • Atle Andersson
  • Bård Bøe (foto)
Publisert Publisert

Redselen i øynene til mennesker som var fanget i den kvelende røyken, har brent seg fast i hukommelsen.

Synet av folk som famlet seg langs tunnelveggen med tøystykke over munn og nese.

Nedsotede biler som hadde krasjet inn i hverandre. Folk som skrek. Steiner som falt fra tunneltaket.

Det var som å komme rett inn i en dramatisk filmscene.

Men det var den første av tre store branner i den elleve kilometer lange Gudvangatunnelen på E16 i Sogn.

Ingen brannfolk i Norge har rykket ut til flere alvorlige tunnelbranner enn Reinhardt Sørensen og hans kolleger i Aurland. Tre av de seks store tunnelbrannene i landet har skjedd i Gudvangatunnelen.

36 personer måtte ha sykehusbehandling etter brannene, 32 av dem for alvorlige røykskader.

– Det er utrolig at ingen menneskeliv gikk tapt, sier Sørensen.

Han frykter det kan gå verre neste gang alarmen går.

Og det er særlig tunnelene på én strekning som bekymrer ham.

Tanken på økt trafikk i de lange, mørke og smale tunnelene uroer brannsjef Reinhardt Sørensen.

Nå sitter han bak i redningsbilen på vei oppover de krappe svingene på fylkesvei 50 mellom Aurland og Hol.

Den smale veien med de lange, trange tunnelene har hatt mange ulykker med personskader – både kollisjoner og utforkjøringer.

Når Sørensen skal østover mot Gol i Hallingdal med sine egne barn i bilen, kjører trebarnsfaren og boksetreneren heller over Hemsedalsfjellet.

Sikkerheten i tunnelene er nemlig altfor dårlig, mener han.

I opptil fem år skal Lærdalstunnelen være nattestengt alle hverdager, trolig fra 2022. Da vil Aurland-Hol bli omkjøringsvei for mange trafikanter som ellers ville kjørt E16 over Filefjell eller stamveien over Hemsedal.

Det uroer brannsjef Sørensen og hans kolleger.

Sjefene i Aurland brannvern er med når BT sjekker tunnelsikkerheten på fjellovergangen:

  • Har tunnelene brannventilasjon og nødnett?
  • Er det lys i tunnelene?
  • Finnes det havarilommer og SOS-telefoner?

Dette er blant kravene i sikkerhetsforskriften for fylkesveitunneler over 500 meter og med såkalt årsdøgnstrafikk på 300 kjøretøyer.

Syv av tunnelene mellom Aurland og Hol har i årevis vært omfattet av kravene. De er også definerte som særskilte brannobjekter, som betyr at brann kan føre til tap av mange menneskeliv.

Nå skal de tre lengste tunnelene sjekkes.

Har trafikantene grunn til å frykte for sikkerheten?

Hver kvinne og mann må selv legge en plan for hvordan de vil berge livet ved brann eller ulykke i norske tunneler. Det er det såkalte selvredningsprinsippet som gjelder.

Men det er krevende i en stresset situasjon med få hjelpemidler.

Da det brant i Gudvangatunnelen i 2013, lette panikkslagne utlendinger forgjeves etter nødutganger.

24 kinesiske turister begynte å gå til fots fordi sjåføren trodde den sterke varmen skulle gjøre at bussen tok fyr.

En fransk familie på fire var overbevist om at de skulle finne evakueringsrom og rømningsveier, men endte opp med å gå åtte kilometer til Gudvangen-siden. En tysk familie sa etter ulykken at de var sjokkerte over den dårlige tunnelsikkerheten i et velutviklet land som Norge.

En kolonne med tre vogntog var halvannen kilometer inne i Gudvangatunnelen da et av kjøretøyene begynte å brenne i 2019.

– Hvis vi skal evakuere folk ut herfra i en nødssituasjon, må vi først rygge inn i tunnelen, sier Jan Inge Magnussen, utrykningsleder på brannstasjonen i Aurland.

Han sitter bak rattet i redningsbilen som rykket ut til brannene i Gudvangatunnelen i både 2013, 2015 og 2019.

Da det brant i 2013, klarte Magnussen og kollegene å evakuere nesten 30 personer i denne bilen. Livredde mennesker hadde forlatt sine egne biler fordi de ikke klarte å snu. I røyken ble sikten borte. Folk klarte ikke å orientere seg.

Tunnelene på fylkesvei 50 er så smale at en snuoperasjon er umulig.

Utrykningsleder Jan Inge Magnussen tror mange av dem som var fanget i røyken i Gudvangatunnelen er preget for livet. – Vi så bare hviten i øyene på folk. De var helt nedsotet, forteller han.

Han har stanset brannbilen inne i mørket.

Ikke er det lys. Ikke er det havarilommer, slik det skal være minst hver 500. meter. Det er sprengt ut noen få litt bredere partier, men de er for lave til å fungere som snuplasser for de fleste kjøretøyer.

– De røde stopplysene i åpningen fungerer dessuten dårlig i dagslys, sier utrykningsleder Magnussen.

Han vil ha fjernstyrte bommer på utsiden, slik at trafikanter ikke kan kjøre inn ved brann eller ulykke.

Veien over fjellet ble bygget da Oslo Lysverker skulle sikre strømforsyningen til hovedstaden gjennom kraftutbygging i Aurlandvassdraget på 1970-tallet.

Men selv om inngangen til det store kraftverket ligger midt inne i Hagatunnelen på fylkesvei 50, er det dårlig med lys i de lange tunnelene.

Lysene i Stondaltunnelen og Nesbøtunnelen – begge over to kilometer – sluttet å virke for flere år siden, trass i at beredskapsplanene til Statens vegvesen fra 2015 forteller at tunnelene har «lys og god sikt».

De smale og mørke tunnelene mellom Aurland og Hol har hatt seks ulykker med personskader siden 2017.

Store deler av den fire kilometer lange Berdaltunnelen er også mørklagt, bortsett fra det spinkle lyset fra nødlampene som er montert sammen med pulverapparater på tunnelveggen.

Manglende belysning ble varslet som ett av flere avvik etter branntilsyn for fem år siden, men er fortsatt ikke utbedret. Pengemangel er begrunnelsen.

  • Les svarene fra tunnelforvalter Vestland fylkeskommune senere i artikkelen.

Hadde det ikke vært for lysene fra brannbilen, som treffer refleksene på veiskulderen, hadde vi vært dypt inne i et klaustrofobisk, stummende mørke. Her er ingen skilt som viser hvor langt det er til åpningene.

– Jeg har nok hatt den største flaks et menneske kan ha, sier Jørgen Martin Fagerheim etter ulykken i tunnelmørket.

Jørgen Martin Fagerheim er sjeleglad han er i live etter kjøreturen over fjellet en augustdag i fjor.

Etter vaffelpause på turisthytten på Østerbø i Aurlandsdalen, satte han seg bak rattet, klar for siste etappe til feriehuset i Flåm.

Om lag en kilometer inne i den kullsvarte Berdaltunnelen smalt det.

– Det neste jeg husker, er at jeg våkner i luftambulansen på vei til Haukeland, sier Fagerheim.

Jørgen Martin Fagerheim krasjet i denne steinblokken i Berdaltunnelen. Bilen havnet på taket. Bilføreren var innlagt på sykehus i fem uker etter ulykken.

En steinblokk på halvannet tonn hadde rast ned fra tunneltaket. Kiaen hans traff steinen, føk i tunnelveggen, gikk rundt og havnet på taket. Fagerheim satt fastklemt i bilen.

Førstemann som kom til ulykkesstedet, hadde avbitertang i bilen og fikk frigjort ham.

Da Reinhardt Sørensen og redningsmannskapene kom frem, stanset de blødninger fra hodet til 76-åringen.

Fagerheim var innlagt i fem uker på sykehuset i Bergen. Han måtte også amputere to fingre etter ulykken.

– Jeg har nok hatt den største flaks et menneske kan ha.

Jørgen Martin Fagerheim er tilbake i Aurland for å møte Reinhardt Sørensen etter ulykken i Berdaltunnelen. Brannmannskapene var først på stedet og ga førstehjelp. Fagerheim sier han ikke husker noe før ambulansehelikopteret nærmet seg Bergen.

Fagerheim tror ulykken ville vært unngått med tunnelbelysning.

– Jeg rakk ikke reagere før jeg smalt i steinblokken, sier han.

Fagerheim er innom brannstasjon i Aurland for å snakke med Reinhardt Sørensen et halvt år etter ulykken. De to er gamle kjenninger, selv om Fagerheim nå bor på Halsnøy.

– Det er godt å se at du er så oppegående og ved godt mot. Du er den mest positive karen i verden, sier brannsjefen og tilbyr en kaffekopp.

– Ja, jeg hadde jo englevakt. Det var ikke bare én engel, det må ha vært flere, svarer Fagerheim. Så blir han alvorlig:

– Nå må de få lys i de tunnelene, sier han med trykk på ordet må.

– Den veistrekningen er farlig.

Branntilsynet i tunnelene desember 2015 avslørte også en mangel som var enda mer graverende enn mangelen på lys:

Mangel på brannventilasjon.

«Det som berger liv må prioriterast først, og det er brannventilasjon», står det i uthevet skrift.

Varabrannsjef Tor Mikkel Tokvam (nærmest) og Reinhardt Sørensen er oppgitt over sikkerheten i tunnelene på fjellovergangen mellom øst og vest. I motsetning til de andre tunnelene, har den 4,2 km lange Berdaltunnelen ventilasjonsvifter i taket.

Nå er vi i Stondaltunnelen, fem år senere. Her er fortsatt ingen vifter i tunneltaket.

Vi kjører til Nesbøtunnelen. Ingen ventilasjonsvifter der heller. Lyspunktet er Berdaltunnelen. Varabrannsjef Tokvam er spent på om viftene fungerer. Og ja, de støvete viftene over hodene våre dras i gang som to buldrende flymotorer.

Seks av de syv tunnelene på fylkesvei 50, som ifølge sikkerhetsforskriften skulle hatt brannventilasjon, mangler fortsatt dette.

Folk som var i Gudvangatunnelen under brannen i 2013, beskriver hvordan røyken kom «som sluppet ut av en sekk, nærmest som et snøras».

Reinhardt Sørensen husker at røyken kom mot dem i tunge, svarte propper. I korte øyeblikk klarnet den beksvarte røyken litt opp, og da rykket røykdykkerne litt lenger inn i tunnelen med redningsbilen. De plukket opp sterkt medtatte og røykskadde folk som hadde mistet orienteringsevnen.

Noen gikk i sikksakk eller klamret seg til tunnelveggen.

Frode Pedersen fra Sotra har tidligere fortalt hvordan han så døden i hvitøyet i Gudvangatunnelen i 2013.

– Vi kjører ikke lenger uten fluktmasker i bilen, sier Pedersen i dag.

Sammen med datteren Celine, som den gangen var syv år gammel, havnet Pedersen midt i branninfernoet.

Frode Pedersen og datteren Celine på sykehuset etter den dramatiske tunnelbrannen i 2013. I dag har Pedersen utstyrt bilen med fluktmasker til familien og holder alltid god avstand til kjøretøyer inne i tunneler.

– Røyken kom brått på, som et snøras. Det var hyling og biler som kolliderte. Vi gikk i tykk graut i mer enn tre kilometer, før vi ble oppdaget og plukket opp av en bil som hadde klart å snu. Hadde jeg mistet grepet til jenten min i den tykke røyken, tør jeg ikke tenke på hva som hadde skjedd, sier Pedersen.

Han hadde mistet en datter til kreft før tunnelbrannen.

– Vi kjempet for livet og hadde flaks. Hvis vogntoget som tok fyr hadde hatt last som utviklet farligere røyk, hadde vi alle ligget som døde fluer i tunnelen, sier Pedersen.

– Erfaringene fra Gudvangatunnelen gjør oss ekstra urolig for hva som kan skje hvis det oppstår brann i de lange, smale og mørklagte tunnelene, sier Reinhardt Sørensen.

Brannfolkene fikk evakuert mange mennesker til Aurland-siden av tunnelen. Reinhardt Sørensen beskriver en kaotisk redningsaksjon:

– Vi krasjet i fjellveggen to ganger og kjørte over steiner som hadde rast ned i veibanen. Hele tiden satt jeg med en ekkel, nagende usikkerhet: Kan det ha vært et menneske jeg kjørte over?

Mange av menneskene som befant seg i tunnelen, var sikre på at de skulle dø. Seniorforsker Dagfinn Moe og hans team ved Sintef intervjuet ti familier etter 2013-brannen. «Alle opplevde ekstremt stress og akutt dødsangst», oppsummerer han.

Reinhardt Sørensen og hans kolleger i Aurland brannvern har rykket ut til flere tunnelbranner enn de aller fleste brannfolk i Norge.

Reinhardt Sørensen husker godt den dramatiske evakueringen med 27 mennesker tett som sild i tønne i redningsbilen.

– De var redde, noen gråt. Det var nesten helt stille, helt vil vi kom ut i dagslyset. Da begynte folk å rope og klappe – akkurat som på Syden-flyene før i tiden, sier Sørensen.

Av de 67 personene som var fanget i røyken, ble 28 påført akutte røykskader.

– Jeg trodde helt ærlig at det ville gå menneskeliv tapt, sier brannsjefen.

Den giftige røyken som folkene ble utsatt for, er karbonmonoksid – en røykgass som hindrer oksygentransport i blodet.

Røykdykkere klar til innsats i Gudvangen i 2013. 67 personer oppholdt seg i tunnelen og 28 av dem ble sendt til sykehus med alvorlige skader etter brannen.

Brannfolkene som var med i redningsoperasjonene i Gudvangatunnelen kjenner viktigheten av ventilasjonsviftene, så lenge røyken blir styrt i riktig retning. De kan ikke rykke inn gjennom en tunnelåpning der røyken velter ut, de må inn bak røyken.

De må også kunne kommunisere med andre nødetater, for eksempel brannvesenet på østsiden av fjellet, eller luftambulansen som må vite hvor de skal lande.

– Det verste jeg gjør som brannsjef, er å sende mannskapene inn i en røykfull tunnel som mangler ventilasjon og nødsamband, sier Sørensen.

En instrumentlampe foran i redningsbilen forteller at tunnelene er uten nødnett. Det er veimyndighetene som har ansvar for at det er nødnett og kringkasting i tunneler lengre enn 500 meter.

Skjermen med «ingen tilgang», og den røde lampen ute til venstre, betyr at mannskapene i redningsbilen ikke har kontakt med nødnettet. 410 norske veitunneler har nødnett. Rundt 120 ligger i Vestland, men fjellovergangen Aurland-Hol er ikke blitt prioritert.

En skrapende lyd fra radioen bekrefter at også dab-dekningen er fraværende. Veitrafikksentralen kan derfor ikke bryte inn med meldinger til dem som måtte befinne seg i tunnelene i en nødssituasjon, slik sikkerhetsforskriften krever.

Mellom Berdaltunnelen og Nesbøtunnelen er det en glipe på noen få hundre meter med utsyn ned til turparadiset i Aurlandsdalen.

Varabrannsjef Tor Mikkel Tokvam forsøker å kalle opp kolleger via nødnettet, men får bare et pipesignal til svar.

Det mangler nødnett både i Nesbøtunnelen (til v.), Berdaltunnelen og på den korte strekningen mellom de to tunnelene som har en samlet lengde på 6,7 km.

– Her har vi altså en sammenhengende, ulykkesutsatt tunnelstrekning på 6,7 kilometer og et viktig parti mellom tunnelene som er helt uten nødnett, sier han.

Brannvesenet i Aurland er såkalte «first responders», de kommer først til et sted der noen trenger øyeblikkelig hjelp, også på vestsiden av veien mellom Aurland og Hol. Ambulansen fra Lærdal har minst 20 minutter lenger utrykningstid.

Nødetatene risikerer derfor å gå glipp av viktig informasjon når de kjører inn og ut av dekningsområdet på vei oppover gjennom tunnelene. Håndteringen av selve oppdraget på ulykkesstedet blir også mye mer krevende, ifølge Tokvam.

Et lyspunkt i tunnelen. Det finnes opplyste skap med brannslukkingsapparater. Reinhardt Sørensen ser til at tunnelforvalter Vestland fylkeskommune har gjort jobben med å sjekke apparatene innen tidsfristen.

BTs undersøkelse viser at nesten ingen av kravene i tunnelsikkerhetsforskriften er innfridd i de lengste tunnelene på fylkesvei 50, med et par unntak: Tunnelene er utstyrt med brannslukkingsapparater, og Berdalstunnelen har vifter som virker og et parti med lys.

Dessuten har de rødt stoppsignal, men Berdaltunnelen har dette bare på vestsiden og Nesbøtunnelen i øst.

Slik kommer de tre tunnelene ut av undersøkelsen. Sjekklisten inneholder de viktigste kravene for tunneler over 500 meter og med såkalt årsdøgnstrafikk (ÅDT) på mer enn 300 kjøretøyer.

Redningsbilen fortsetter østover på slapseføret. Fjellovergangen Aurland-Hol har én tunnel som ligget over fylkesgrensen til Viken.

– Dette er helt annerledes, ja, sier varabrannsjef Tokvam utenfor portalen til Geiteryggtunnelen.

Kontrasten er som natt og dag mellom tunnelene på fylkesvei 50 i Vestland og den tre kilometer lange tunnelen i Viken. Geiteryggtunnelen i Hol kommune har alt det tunnelene på vestsiden mangler.

Fylkesgrensen mellom Vestland og Viken på Fv 50. Geiteryggtunnelen er den eneste på fjellovergangen som ikke ligger i Vestland fylke, og den innfrir alle krav i tunnelsikkerhetsforskriften.

Fra det nattsvarte tunnelmørket i vest kjører vi inn i en påkostet tunnel der lysarmaturen stråler som en gul perlerad i taket. Her er nødstasjoner, store havarilommer, snumuligheter, rømningslys med skilting hver 25. meter, kameraovervåking, moderne ventilasjonsvifter, nødnett og dab-dekning.

– Se her, sier Tokvam og peker på en knapp på innsiden av tunnelåpningen.

Knappen er beregnet for syklister. Et trykk øker lysstyrken, setter ned hastigheten på trafikkskiltene og viser på skilt at det er syklister inne i tunnelen.

Brannfolkene fra Aurland bedyrer at de ikke er misunnelige. De har jo beredskap også her.

Utrykningsleder og brannmester Jan Inge Magnussen (til v.) var med å redde mange av menneskene som var fanget inne i Gudvangatunnelen i 2013. – Jeg trodde en stund at Jan Inge var tatt av stein fra tunneltaket, sier Reinhardt Sørensen. Her er de foran den oppgraderte Geiteryggtunnelen på østsiden av fylkesgrensen.

Daværende Buskerud fylkeskommune brukte 130 millioner kroner på Geiteryggtunnelen, som sto ferdig modernisert i 2016.

– Vi skjønner at det er langt flere tunneler å oppgradere i Vestland fylke enn på Østlandet og at det koster mye penger. Men tunnelene på fylkesvei 50 er faktisk i dårligere stand enn da de ble åpnet for trafikk, sier Sørensen.

Nødnett og brannventilasjon haster mest, ifølge brannvesenet.

– Og gi oss lys, sier Sørensen.

Fylkeskommunen: – Mangler penger

Vestland har om lag halvparten av fylkesveitunnelene i landet, og skulle i likhet med andre fylker ha innfridd kravene i sikkerhetsforskriften i 2020.

Samferdselsdepartementet vurderer nå om de tunneltunge fylkene skal få forlenget fristen på nytt – fra 2025 til 2031.

Da veidirektør Marit Brandtsegg uttalte seg om forslaget, skrev hun at en mulig følge av å forlenge fristen, var at det kunne «medføre fare for hendelser i tunnel».

Vestland fylkeskommune uttaler at tunnelsikkerhetsforskriften er krav de ikke klarer å innfri med dagens bevilgninger fra staten.

Pengemangel var også begrunnelsen da Statens vegvesen ikke fulgte opp mangler som ble avdekket under branntilsynet i 2015.

Kartet viser status for tunneloppgraderinger på hele veinettet i Vestland:

Snart får fylkespolitikerne i Vestland en såkalt kunnskapsoppdatering over gjenstående tunnelsikring. Der er tunnelene på fylkesvei 50 strøket, får BT opplyst.

Årsaken er at antallet døgnpasseringer ved Geiteryggtunnelen i fjor krøp under grensen som utløser sikkerhetskravene.

Det manglet 31 biler.

Varabrannsjef Tor Mikkel Tokvam er overrasket over de nye opplysningene. Han stiller seg uforstående til at fjorårets trafikktall kan gjøre at tunnelene ikke blir sikret i tråd med forskriften.

– 2020 var et unntaksår. Det var i pandemiens første måneder at det var nedgang i trafikken.

Ifølge ham er det nettopp ved Geiteryggtunnelen det er minst trafikk. I tillegg skal tunnelene bli vurdert hver for seg og ikke samlet.

Når Lærdalstunnelen på E16 blir nattestengt i fem år, er det ventet økt trafikk gjennom de farlige tunnelene mellom Aurland og Hol.

«Det er nok naturlig at en del vil velge denne ruten dersom de er kjent i området. Det er derfor viktig at de som gjør dette, er kjent med veistandarden på strekningen», skriver Åsmund Andersen Sekse, leder for vedlikehold i Vestland fylke.

Det gjenstår å oppgradere 33 fylkesveitunneler etter kravene, men antallet påvirkes av endringer i trafikkgrunnlaget.

På spørsmål om brannvesenets uro for sikkerheten, skriver Sekse at det er en bekymring de ikke har problemer med å forstå.

Da katastrofefilmen «Tunnelen» hadde premiere i Aurland, ble brannfolkene invitert på den røde løperen og det var premierefest med fyrverkeri på Aurlandsvangen. Filmplakaten henger i utstillingskroken på brannstasjonen. Noen scener i filmen er innspilt på brannstasjonen.

Fylkesordfører Jon Askeland (Sp) er kjent med den dårlige tunnelstandarden, men kan ikke love snarlig bedring.

– Tunnelene på denne strekningen føyer seg dessverre inn i en lang rekke av tunneler med dårlig standard i Vestland fylke, sier han.

Askeland sier etterslepet for tunnelsikring, rassikkring og vedlikehold på fylkesveiene er på 13 milliarder kroner.

– Det er ikke viljen det står på. Men uten mer penger fra staten, klarer vi ikke å ta unna køen av nødvendige utbedringer, sier Askeland.

Men kan det bli lys i tunnelene på fjellovergangen igjen? Vedlikeholdssjef Sekse tenner et håp.

«Det er behov for nytt anlegg som vi nå ser på», skriver han i en epost.



Skriftlige kilder: Rapporter etter brannene i Gudvangatunnelen i 2013, 2015 og 2019 (Statens Havarkommisjon), branntilsynsrapporter (2015) på fylkesvei 50, beredskapsplaner for tunnelene (Statens vegvesen), tunnelsikkerhetsforskriften for fylkesveier, Håndbok N500 Vegtunneler (Statens vegvesen), Einnsyn, Atekst, NRK, vegvesen.no. brannmannen.no.



Publisert

Mer fra BT magasinet

  1. BT MAGASINET

    «Jeg tok en kjapp dukkert, så turfølget fikk sine blinkskudd»

  2. BT MAGASINET

    Hele livet har Tor lurt på hva som skjedde med faren. Så ringte Forsvaret.

  3. BT MAGASINET

    Først nektet barnevernet. Så fikk endelig stortalentet fra Bergen muligheten i USA.

  4. BT MAGASINET

    Hun flyttet fra avholds­familien og ble vinbonde

  5. BT MAGASINET

    – Det morsomste med Billie er å se hvor ellevill av glede hun blir når vi kommer inn døren

  6. BT MAGASINET

    «Føttene ønsker seg opp på kontor­pulten. Etter fem minutter gir jeg etter for kroppens lyster.»

  1. Webview
  2. Tunnel
  3. Nødnett
  4. Hol
  5. Vestland fylkeskommune