Den var knall rød og skinnende. Setet og håndtakene hvite. Jeg tror det var den aller fineste sykkelen jeg noen gang hadde sett, og den var min. Helt ny og min aller første.

Mormor hadde fine støttehjul i kottet under trappen, og jeg gledet meg til å ta dem på, men fikk ikke lov. Det gikk visst raskere å lære å sykle uten, så da ble det sånn.