En mørkemann snakker ut

Han føler det som han har tapt allerede før han begynner å snakke om saken. På bare dager ble Mikael Bruun (30) de konservative prestenes nye ansikt utad.

– Jeg er opptatt av å skape en viss ro lokalt. Jeg tenker at om jeg ikke sier for mye kontroversielt nå, klarer jeg kanskje det, sier Mikael Bruun.
  • Einar Aarre
  • Eirik Brekke (foto)
Publisert Publisert

Mannen som selv kaller seg en mørkemann, står i stuen. Kledd i svart, med kors rundt halsen og presteskjorte.

Mikael Bruun sier nei til kvinnelige prester, nei til fri abort, nei til homofilt samliv og nei til samboerskap før ekteskapet.

Og han vil ha en plass i Den norske kirke.

Soknepresten ser på sin kone Ida Marie Bruun (26). For bare en måned siden ble de mann og kone. Han er mild i røsten.

– Takk skal du ha, kjære!

Hun steker vafler. Nå kommer hun ut fra kjøkkenet med syltetøy og rømme. Hvite roser står allerede på bordet.

– I dag steker jeg vaflene, for jeg regner med du har kommet for å snakke med Mikael. Men det var Mikael som laget vaffelrøren i formiddag, sier Ida Marie Bruun.

Hun ler hjertelig og høyt.

Gresset skulle ha vært klippet utenfor den staselige hvite presteboligen i Sogndal. Rosebedet skulle vært stelt.

Soknepresten beklager.

De siste ukene har det vært så travelt. Han har stått i en åndelig kamp, om retten til å forfekte en konservativ teologi i en kirke som beveger seg i motsatt retning. Han sier nei til å utføre liturgiske handlinger, gudstjenester og nattverd sammen med kvinnelig prest.

– Norge har i årevis hatt kvinnelig statsminister og kvinnelige biskoper. Det er 60 år siden Norge fikk første kvinnelige prest. Er middelalderen tilbake i Sogndal?

– Det er kanskje litt rart, at en ung prest har disse meningene. Mange sier jeg tilhører nettopp middelalderen. Da er det viktig ikke å glemme historien. Det jeg sier er ikke bare noe folk mente for 500 år siden. På 1950-tallet mente flertallet det samme som meg, sier Bruun.

– Det er viktig for oss å være åpne, sier sokneprest Mikael Bruun i Sogndal. For en måned siden giftet han seg med Ida Marie Bruun.

Presteparet i Sogndal flyttet inn i presteboligen med romslige rom og smårutete vinduer, da menighetens ungdomsprest flyttet ut.

Møblene er kjøpt på Finn.no. De gamle, dype stolene, sofaene og mahognibordet gir hjemmet 50-tallsstil.

– Kan jeg være her? spør Ida Marie Bruun.

Hun ler igjen.

– Ja, det kan du, svarer soknepresten.

– Ja, jeg ville bare sjekke, sier prestefruen. Hun smiler.

Ida Marie Bruun vil kjempe for sin mann – og hans rett til å reservere seg mot kvinnelige prester.

– Vi får mange meldinger fra folk som takker oss for at vi tar denne striden. Mange i kirken deler Mikaels syn, uten at de tør si det høyt, sier hun.

Selv skrev hun en følelsesladet forsvarstale på Facebook.

– Det menes så mye urettferdig om Mikael. Noen sier til og med han er slem mot konen sin. Jeg hadde behov for å oppklare.

Sokneprest Mikael Bruun i Sogndal har støtte hos sin kone Ida Marie Bruun. De sier de ikke vil forandre Den norske kirke, men bevare «samvittighetsfriheten».

Det er ett år siden Mikael Bruun ble ansatt som sokneprest i Sogndal. Tiden har forløpt ganske stille og rolig. Til nå.

Da domprost Stig Lægdene i Tromsø skrev i Vårt Land at kirken ikke lenger burde ordinere prester som ikke anerkjenner kvinnelige prester, kom Bruun på banen. Først i Vårt Land, så i NRK og Dagsnytt 18.

Han ble ansiktet til kirkens konservative prester – som vår tids Børre Knudsen, den avsatte presten som brukte store deler av livet til å kjempe mot abortloven.

Domprost Lægdene mener prester som reserverer seg mot kvinnelige prester synder mot alt kirken står for – kjærlighet, barmhjertighet, likestilling og rettferdighet.

Kirken har i dag en unntaksordning der to syn aksepteres.

– Den bør avskaffes, sa Lægdene.

På Dagsnytt 18 satt Bruun rolig på Skype fra Sogndal, med runde briller og i presteskjorten, og sa imot:

– Det handler ikke om vårt kvinnesyn. Det handler om embetsteologi – teologien om hvem som skal være prest ut fra kriteriene Bibelen gir. Vi leser Bibelen og kirkens historie slik at prestetjenesten er forbeholdt menn. Så tenker vi at Guds ord er evig og uforanderlig, sa Bruun.

Han er på vikende front. Kvinneprestmotstandere er ikke bare i mindretall, de opplever å være underlegne i det kirkelige hierarkiet.

Så bryter bråket løs – nye oppslag i NRK og lokalaviser om presten fra fortiden. Konfirmantforeldre som nekter å sende sine unge på undervisning og krav om at han må trekke seg. Og den gamle historien fra Bruuns forrige arbeidsgiver i Nordreisa menighet, som heller ville ha ingen prest, fremfor å ansette Bruun.

Bordet er dekket i presteboligen i Sogndal. Sokneprest Mikael Bruun har laget vaffelrøren, mens prestefrue Ida Marie Bruun steker.

Mikael Bruun sitter like rolig i den dype stolen i stuen i den staselige presteboligen.

– Jeg har vært i mediene før, men aldri i en slik storm. Kirken har selv bestemt at den skal ha plass til to syn. Jeg ser at det er krevende, men jeg vil fortsette som prest i Den norske kirke. Nå vil jeg skape ro, og tenker at jeg oppnår det ved ikke å si for kontroversielle ting nå, sier han.

Sogndal er bygden der flere velger turstøvler eller randoneeski på søndagene enn kirken. Saftproduksjonen er blitt hypermoderne. Stadig flere liberale akademikere og studenter har inntatt Fosshaugane.

Så hvordan ble soknepresten i bygden så gammeldags at han kunne ha levd for 100 år siden?

– Egentlig et godt spørsmål. Mange av mine venner fra ungdomstiden og tidlig voksenliv spør meg om nettopp det. Jeg mener det er en form for Guds styrelse. Noen kaller det en radikaliseringsprosess. Jeg mener ikke det. Jeg ser på meg selv som en helt ordinær evangelisk-luthersk kristen. I de store lutherske kirkene i verden er det flere som deler synspunktene jeg står for.

Bruun kommer fra Oppegård i Nordre Follo, på østsiden av Oslofjorden. Døpt som barn, konfirmert i kirken og sang i kor i Sofiemyr kirke. Gjennom ungdomstiden ble han gradvis mer overbevist kristen.

15 år gammel mistet han moren. Hun døde av kreftsykdom.

– Det satte meg på en prøve. Hvordan kan jeg ha denne troen etter det som skjedde? Det var enten eller. Mitt valg ble at kristendommen var det jeg ville bygge livet mitt på, sier Bruun.

På videregående fikk han et kall.

– Det bare ramlet ut av meg. Jeg ville bli prest! Jeg aner ikke hvor det kom fra. Det bare var der. Oj, tenkte jeg. Er det det jeg skal bli?

– Siden første kvinne ble ordinert i Den norske kirke for 60 år siden, har vi fått lov å leve med samvittighetsfrihet og to syn på kvinnelige prester. Det er den retten jeg vil forsvare, sier sokneprest Mikael Bruun.

På presteutdannelsen på Menighetsfakultetet i Oslo kom han i kontakt med bønne- og arbeidsfellesskapet Kirkelig Fornyelse. Han traff kirkefolk som mente kirken sto i en åndelig krise. Den var på ville veier i spørsmålet om kvinnelige prester, homofili og ekteskapsloven.

For tre år siden ble fellesskapet oppløst. Noen gikk til den gammelkatolske kirken, andre til den ortodokse kirke. Noen, som Bruun, ble værende i Den norske kirke.

– Hadde Kirkelig Fornyelse eksistert i dag, ville jeg vært en del av det. Jeg opplevde det som sunn, klassisk kristendom. Folk sto for det kirken har ment både i 100, 500 og 2000 år, sier Bruun.

Katten smyger seg over stuegulvet, den har fått ferten av vaffellukten. Hun lusker bort til den hvite kakkelovnen, stryker kjøkkendøren, så tilbake under bordet.

– Det er vanskelig å få den ut. Hun hører i hvert fall ikke på meg, sier Bruun. Han humrer.

– Hun hører i hvert fall ikke på meg, sier Mikael Bruun om katten som lusker rundt i stuen. Den virker mer interessert i Ida Marie Bruun som kommer fra kjøkkenet.

«Fader Brown» er den britiske landsbypresten som løser krimgåter på sin helt spesielle måte i BBC-serien. Mikael Bruun har hørt de fleste Fader Brown-vitsene på prestekontoret.

Selv svigermor i Elverum har moro av navnet. På brikkene under kaffekoppene har hun brodert inn «Fader Bruun».

Etter å ha vikariert som prest på Leikanger og i Luster like etter presteutdannelsen, dro han til et vikariat i Nordreisa i Nord-Troms, på grensen mot Kautokeino.

Det var da det først ble avisoverskrifter.

Da soknepreststillingen ble ledig, støttet læstadianerne, som utgjør mindretallet i menigheten, Bruun. Flertallet i bispedømmerådet sa nei, og lot heller stillingen stå ledig.

I fjor var Bruun den eneste søkeren til stillingen som sokneprest i Sogndal. Selv om flertallet i soknerådet ikke ville ha ham som prest, valgte bispedømmerådet å ansette Bruun.

– Skjønner du hvorfor mange opplever det som krenkende at du avviser kvinnelige prester?

– Jeg har stor forståelse for at dette er et veldig utfordrende debattlandskap. Uansett hva jeg sier, blir det fort til at jeg er et fælt menneske som hater kvinner. På en måte har jeg tapt før jeg går inn i saken.

Ida Marie Bruun griper inn.

– Folk må gjerne være uenige med oss, men folk er bare opptatt av Mikaels syn på kvinner, ikke hva saken gjelder. Hva det innebærer å leve med to syn i kirken, sier hun.

– Er det fornuftig at kirken har to syn på et så sentralt spørsmål?

Mikael Bruun mener det.

– Men det er svært krevende. Det kanskje vanskeligste er at kirken sentralt har bestemt det skal være to syn, mens det skal praktiseres i lokale menigheter. De opplever smerten med to syn, sier Bruun.

For en måned siden giftet Mikael Bruun og Ida Marie Bruun seg, og flyttet inn sammen i presteboligen i Sogndal.

Men soknepresten har også opplevd hyggelige ting i Sogndal. Som da han sist måned flyttet inn i presteboligen, etter å ha giftet seg med Ida Marie.

– Vi hadde kjent hverandre i fem år før jeg fridde. Ida Marie husker ikke vårt første møte. Det gjør jeg. Det var i en pinsemenighet i Elverum. Jeg var i Elverum i praksis i studietiden. En søndag hadde jeg lite å gjøre og tok turen til pinsemenigheten. Og der sto hun, sier Bruun.

– Burde du være i en pinsemenighet på en søndag?

– Jeg har ikke problemer med å besøke kristne brødre og søstre ulike steder. Heller ikke i pinsemenigheten, som har et stort hjerte for Jesus. Og spesielt ikke når jeg ser hva som kom ut av besøket, sier Bruun.

Han smiler.

Fra presteboligen i Sogndal studerer Ida Marie Bruun litteraturvitenskap ved Universitetet i Oslo.

Samtaler om teologi brakte dem sammen, og samtalene har bare fortsatt.

– Jeg støtter Mikael både som mann og prest. Vi deler religiøs overbevisning, bekjennelse og de fleste synspunkter, sier hun.

Men ikke alle.

Som da det oppsto uenighet om barnedåp – om hodet skulle senkes helt under vann, eller det holder å helle vann over hodet.

– Vi er begge glad i kunnskap. Når det oppstår diskusjon, søker vi i litteraturen. I spørsmålet om dåpen fant vi frem bok etter bok og leste. Vi er teologiske nerder, sier Bruun.

Ekteparet har et helt nettverk av likesinnede som de omgås.

– De bor i både Norge og Europa. Vi diskuterer ofte, videochatter og utveksler synspunkter. Men jeg vil ikke navngi noen. I hvert fall ikke nå, sier Bruun.

Det skyldes at mange av dem også sier nei til kvinnelige prester.

– Det er et krevende standpunkt, men viktig, sier Bruun.

– Hvorfor viktig?

– Det handler om å lese Bibelen slik den er. Å tro at Bibelen er Guds ord, være tro mot den og også ta upopulære standpunkt. Vi tenker at Guds ord er evig og uforanderlig, sier Bruun.

Stedje kyrkje har vidt utsyn over Sogndal.

– Men du kan vel ikke ta alt i Bibelen bokstavelig?

– På en måte kan man det, men man må lese hele Bibelen som en helhet, og se alt i sammenheng. Ofte er det utfordrende teologiske resonnementer. De kan kreve visse teologiske grunnkunnskaper som ikke alle har.

– Det står ingenting om kvinnelige prester i Bibelen?

– Flere steder i Paulus' brev skrives det om at kvinner ikke skal ha læreransvaret. Det er også grunnleggende i vår forståelse at Jesus Kristus kalte 12 menn, apostlene, til å være hans tjenere. Vi ser det slik at prestetjenesten springer ut av aposteltjenesten. Og vi mener å kunne påvise i de tidlige kristne skrifter at det var slik de første kristne forsto Bibelen.

– Er også forbud mot ekteskap for homofile og mot samboerskap før ekteskap å regne som bindende?

– Ja, sier Bruun.

Konen utdyper:

– For oss handler det ikke om menneskesyn – om en person er homofil eller heterofil. Det handler om syn på ekteskapet, og hvilke liturgisk rolle det spiller. Bibelen sier at i ekteskapet representerer mannen Kristus, og kvinnen kirken. Sammen blir de relasjon mellom Gud og kirken. Vårt ekteskap er mye større enn ønsket om å være sammen, sier Ida Marie Bruun.

– Opposisjonelle prester som Børre Knudsen brukte det meste av livet sitt for å kjempe mot abortloven, uten å lykkes. Tenker du også at du kan bruke livet på en tapt sak?

– Når du nevner opposisjonelle prester, må du også ta med de på motsatt side – for eksempel Einar Gelius i Oslo. Det er ikke bare vi mørkemenn som evner å provosere. Børre Knudsen døde før jeg kom inn i dette miljøet, men jeg opplever åndelig fellesskap med han. Personlig ville jeg aldri tatt i bruk den aksjonsformen han valgte, men han tok en viktig kamp for det ufødte liv. Jeg ser at også sterke menn tynges av kampene i kirken.

Bruun går inn i en lang tradisjon av prester som har talt flertallet i Den norske kirke midt imot. Børre Knudsens aksjoner endte med avskjedssak for embetsforsømmelse.

Knudsen aksjonerte sammen med Ludvig Nessa, ofte med salmesang og bønn ved sykehus og symbolske begravelser av fosterdukker innsmurt med ketsjup. Også Nessa ble avskjediget.

– Kirken driver med tro, og den enkeltes personlige overbevisning står sterkt. Kirken har tradisjon for å strekke seg langt for at ansatte skal få følge sin overbevisning. Men noen ganger er det umulig, sier Alf Gjøsund, mangeårig kommentator og religionsredaktør i Vårt Land.

Også på den liberale siden har flere flyttet grenser. Ingrid Bjerkås, Norges første kvinnelige prest, blir av noen regnet som en aktivist. Samme gjelder for Gard Sandaker-Nielsen, presten som inngikk partnerskap med Lasse Sandaker-Nielsen i våpenhuset i Kampen kirke i Oslo i 2008.

Eller ta Rosemarie Köhn, den første kvinnelige biskopen i Norge, som mot Kirkemøtets flertall ansatte den lesbiske presten Siri Sunde.

Gjøsund, som selv er utdannet ved Menighetsfakultet, er i tvil om presters motstand mot kvinnelige prester kan puttes i bås med andre aktivister.

– Da kirken åpnet for kvinnelige prester, fant man løsninger for at kvinneprestmotstandere fortsatt kunne være prester og følge sin overbevisning, sier han.

– Tro du Bruun forlater Den norske kirke eller blir værende?

– Jeg tror man finner løsninger. Så dør problematikken ut av seg selv. Den norske kirke har stor suksess med å være fleksibel. Jeg ser ingen tegn fra øverste hold om en hardere linje, sier Gjøsund.

Tilbake i Sogndal svarer Mikael Bruun slik på om han vil forlate Den norske kirke om ikke hans syn vinner frem:

– Jeg har ingen planer om å endre Den norske kirke. Jeg vil forsvare rommet for å mene, leve og virke som prest i tråd med min overbevisning. Kirken må beholde samvittighetsfriheten, slik som nå. Det er derfor jeg kunne bli prest i Den norske kirke, sier Bruun.

Når solen skinner over Sogndal og folk pakker turutstyret for å dra på topptur til Molden i Luster (1118 moh.) eller Skredfjellet (943 moh.) i Fjærlandsfjorden, kryper ofte paret opp i sofaen med brettspill, lesestoff og småprat.

– Vi må dessverre vedgå at vi er ganske kjedelige mennesker. Vi liker å være med venner, spise mat og prate. Faktisk snakket vi om det forleden – at vi lever et ganske traust liv. Men vi trives med det, sier Ida Marie Bruun.

– Hvilken del av Bibelen liker dere best?

Soknepresten svarer lynraskt:

– Johannesevangeliet kapitlene 14, 15 og 16. De kalles Jesus avskjedstale, talen til disiplene rett etter avslutningen av nattverden i Jerusalem, natten før korsfestelsen. Kapitlene inneholder veldig mange gode ord, tanker og veldig mye trøst.

I innledningen til kapittel 14 heter det «La ikke hjertet bli grepet av angst. Tro på Gud og tro på meg! I min Fars hus er det mange rom.»

– Vi leste alle de tre kapitlene i går kveld. Det var mye godt der, sier Mikael Bruun.

Publisert

Mer fra BT magasinet

  1. BT MAGASINET

    «Jeg tok en kjapp dukkert, så turfølget fikk sine blinkskudd»

  2. BT MAGASINET

    Hele livet har Tor lurt på hva som skjedde med faren. Så ringte Forsvaret.

  3. BT MAGASINET

    Først nektet barnevernet. Så fikk endelig stortalentet fra Bergen muligheten i USA.

  4. BT MAGASINET

    Hun flyttet fra avholds­familien og ble vinbonde

  5. BT MAGASINET

    – Det morsomste med Billie er å se hvor ellevill av glede hun blir når vi kommer inn døren

  6. BT MAGASINET

    «Føttene ønsker seg opp på kontor­pulten. Etter fem minutter gir jeg etter for kroppens lyster.»

  1. Kristendom
  2. Teologi
  3. Likestilling
  4. Sogndal
  5. Ekteskap