Kontant trøbbel

Norge kan bli verdens første kontantløse land. Det er dårlig nytt for idrettslag, gatemusikanter — og kriminelle.

Fattig utbytte: Ingen kjempegevinst for gitarkassen til Jarle Johannessen. Foto: Odd E. Nerbø

  • Paal Kvamme
Publisert Publisert

Kai A. Olsen har ikke en krone på seg. De siste fire årene har det knapt vært en seddel innom lommeboken hans.

— Jeg prøver å leve helt kontantfritt, det går stort sett bra. Unntaket er konfirmasjonsgaver, og en og annen bomstasjon på fjellet der jeg må legge kontanter i en konvolutt, sier 65-åringen.

Bergenseren er professor i informatikk ved Høgskolen i Molde, og professor II ved Universitetet i Bergen. På oppdrag for NHO Reiseliv laget han i fjor «Et kontantfritt reiseliv», en rapport som slår fast at Norge blir kontantfritt om få år.

— For to år siden sa jeg det vil skje «om ti år». Nå tror jeg det skjer enda raskere, sier Olsen.

Loddsalg: - Jeg kjøper alltid når det handler om Gneist. Min mann var med på å starte Gneist, sier Hallfrid Flesland til loddselgerne Sarah Christin Svardal, Frida Dahl Berg, Selma Marøen og Mia Helgesen.

— 50 kroner? - Ja.

— Og de går til Gneist?

— Ja.

— Jeg kjøper alltid når det handler om Gneist, sier Hallfrid Flesland (82).

En bekmørk vinterkveldpå Flesland har 11-åringene Selma Marøen, Mia Helgesen, Frida Dahl Berg og Sarah Christin Svardal hellet med seg. Et skrapelodd skifter eier. En 50-lapp glir ned i jentenes blanke plastpose.

I årevis har lodd- og kalendersalg vært en viktig inntekt for idrettslaget. Nå har Gneist måttet legge ned kalendersalget. I stedet har klubben økt kontingenten.

— Rundt halvparten sier at de ikke har penger hjemme, sier Selma, Mia, Frida og Sarah Christin før de forsvinner inn i mandagskvelden.

At Norge kan bli kontantløst, vil Hallfrid Flesland nesten ikke høre om.

— Det er helt sprøtt. Skal barna ha med seg kortterminaler rundt da? Nei, nå har det gått over alle hauger, sier Flesland.

Med litt hell får 82-åringen seg snart ny ryggsekk, Hardanger-bestikk eller bambussokker.

For bare noen år siden var det topp å ha kontanter i lommen. Det var herlig å få en konvolutt stappfull av tusenlapper da bruktbilen ble solgt.

I dag er det omvendt.

Kontantene begynner å bli brysomme. Banker legger ned filialer, og de som overlever blir kontantløse. Minibanker forsvinner jevnt og trutt. Uttak av kontanter i butikk blir stadig sjeldnere. Kontanter utgjør kun fire prosent av norske husholdningers pengebruk. Kun én prosent av oss bruker utelukkende kontanter.

Kai A. Olsen mener at et kontantløst samfunn burde vært et langt bedre «månelandingsprosjekt» enn Mongstad.

— Forskjellen er at dette ville vært lønnsomt fra første dag. Norge kunne blitt verdensledende i digital økonomi, og solgt kompetansen, sier professor Olsen.

— Nå kan det være at svenskene slår oss. I Sverige kan bedrifter allerede i dag si nei til kontanter. Det er ikke lov i Norge, sier professoren, og legger til at flere danske restauranter allerede i dag nekter å ta imot kontanter.

I Sverige ligger Pinchos , verdens første app-restaurant. Der reserverer du bord, sjekker menyen og bestiller tapas i en egen app. Når maten er ferdig plinger telefonen din, så henter du selv godsakene i en kjøkkenluke. Betalingen skjer selvsagt kontantløst - i appen.

— Hos min lokale kjøpmann er seks prosent av omsetningen kontant, og det synker med ett prosentpoeng i året. Folk flest innser jo idiotiet med å gå i minibanken og ta ut penger, og deretter gå i butikken og betale kontant.

tall 2.jpg

Olsens fremtidshåp støttes av Ann Håkonsen, kommunikasjonssjef i finansnæringens hovedorganisasjon, Finans Norge.— Alt ligger til rette for at Norge kan bli verdens første kontantfrie samfunn. Kontanter representerer nå en så liten andel av betalingene i samfunnet at vi godt kan klare oss uten, sier Håkonsen.

— Norge ligger helt i verdenstoppen når det gjelder elektronisk betaling. Kortbruken fortsetter å øke. Uten kontanter vil også ran, økonomisk kriminalitet og svarte penger bli kraftig redusert, sier Håkonsen.

I tillegg kommer et annet faktum - at kontanter koster flesk.

I 2009 beregnet Norges Bank at samfunnets kostnader ved kontantbruk var 3,5 milliarder kroner. Det inkluderer trykking, sikkerhetstiltak og distribusjon, pluss etterfylling og drift av landets minibanker.

I tillegg til de miljømessige utfordringene med gammeldags distribusjon av penger landet rundt, utgjør kontanter en risiko. Uten kontanter er det ingen vits å rane kiosken, bussjåføren eller landets Nokas-sentraler - en rekke arbeidsplasser vil bli tryggere.

— Digitale transaksjoner vil redusere kostnader, øke inntektene, få inn mer skatt og øke sikkerheten, sier Olsen.

— Det blir vanskelig å være kriminell. Hasjselgeren på hjørnet kan ikke lett ta frem kortterminalen, og et Nokas-ran vil ikke skje i et digitalt samfunn. Digitale forbrytelser kan skje, men med mindre personskade.

Professoren mener at tusenlapper nesten bare er for kriminelle, for dem som kjøper svart arbeid - og for dem som gjemmer penger i madrassen for å unngå formuesskatt. Blir vi kvitt kontanter, blir vi i stor grad også kvitt svart arbeid, tror professor Olsen.

Ikke alle er enige.

Håndverkeren som pusser opp det røde huset utenfor Bergen jobber hundre prosent svart. Likevel ser han ikke spesielt mørkt på en kontantløs fremtid.

— Det gjelder å være kreativ. Kunden kan betale regningene dine, eller din nye oppvaskmaskin. Kanskje du kan få en bil overført til deg for langt under markedsverdi, sier mannen.

Han gleder seg ikke.

— Det blir mer tungvint. Selv i dag må man være veldig forsiktig. Folk reagerer hvis du kommer med mye kontanter.

— Blir vi kvitt svart arbeid hvis kontantene forsvinner?

— Aldri. Det kommer alltid til å være der. Jeg tror ikke det engang blir redusert. Forsvinner norske kontanter, kan jeg få betalt i euro eller dollar. Da kan jeg for eksempel kjøpe gull når jeg er på ferie, selge det hjemme og få pengene inn på konto, sier håndverkeren.

Enn så lenge går kundene hans neppe tom for cash.

I dag ligger nær 50 milliarder kroner i norske madrasser, skuffer og lommebøker.

Norge har ikke trykket egne pengesedler siden 2007. I dag produseres disse i Frankrike og Tyskland, for å erstatte slitte og skadde sedler.

I 2014 ble det trykket over 32 tonn med nye 100- og 200-kronerssedler, til en verdi av 6,4 milliarder kroner. Samme år ble 31,8 millioner sedler destruert av Norges Bank - verdier for over 9,5 milliarder kroner gikk rett i papirkvernen.

Bekymret: - Folk har ikke kontanter lenger. Det merker jeg veldig godt, sier gatemusikant Jarle Johannessen (59).

Bruce Springsteens «My Hometown» gjaller ut i undergangen utenfor Bergen Storsenter. Med kalde fingre og åpen gitarkasse prøver Jarle Johannesen (59) å underholde folk som jager forbi.

— De fleste sier at de ikke har penger, bare kort. Det er blitt veldig tydelig de siste årene, sier Johannessen.

Han ser mørkt på en kontantløs fremtid.

— Det kan bli spikeren i kisten, sier den tidligere BT-sjåføren.

En sjelden gang, når en enslig mynt treffer en annen, klinger det i gitarkassen. Men ikke ofte.

— Dette er den eneste inntekten jeg har, men det er ingenting å leve av.

— Hva lever du av da?

— Hehe. Jeg er i den herlige situasjonen at jeg har en kone som forsørger meg. For meg er det en hobby. Jeg spiller fordi jeg liker det. Men det er ikke akkurat en karriere å satse på. De siste årene er inntekten mer enn halvert, sier Johannessen.

— Alternativet blir å få seg en kortterminal. Men det spørs hvor effektivt det vil være.

Men om «The Times They Are A-Changing» for gatemusikere, mener professor Olsen at Norge er godt egnet for digital økonomi.

— Vi er et homogent land, med lite kriminalitet og lite kortsvindel. Dessuten har vi god infrastruktur med datanett overalt.

— Hvor langt er vi kommet?

— Mye er allerede på plass, men dagens kortsystemer er primitive. Det er lett å lage noe bedre. For eksempel kunne systemene tillate at man la inn sin egen personlige sikkerhet, der betalingen er kodefri på steder du selv ønsker. Jeg vil gjerne handle hos min faste fiskehandler uten å trenge noen kode. Ingen kommer til å stjele kortet mitt og kjøpe to kilo torsk, sier professor Olsen.

SKEPTISK: Å være skeptisk til kontanter er intet nytt. I 1695 fikk bergenseren Jørgen Thor Møhlen laget Norges første pengeseddel. Året etter gikk han konkurs, på grunn av folks ikke stolte på papirstykket.

Han er oppgitt over at loven sier at salgssteder skal ta imot kontanter, mens det er frivillig å ha en elektronisk betalingsløsning. Olsen mener det burde vært omvendt.— Da ville ting vært under kontroll. Elektroniske data kan ikke skjules like lett som kontanter, sier 65-åringen.

Han er oppgitt over norske myndigheter. Ikke bare mener Olsen at staten stikker hodet i sanden, han mener at våre folkevalgte i praksis støtter svart arbeid ved å opprettholde kontanter.

— Ingenting er mer konservativt enn Finansdepartementet og Norges Bank. Mens folket går motsatt vei, er myndighetene i gang med å lage nye, fine pengesedler.

Snart borte: En solid bunke tusenlapper på vei inn i makuleringsmaskinen til Norges Bank. Snart kan norske kontanter være en saga blott.

Neste år begynner innfasingen av Norges nye seddelserie, et arbeid som skal pågå til 2019.— Norges Bank skal møte samfunnets etterspørsel etter sedler og mynt. Vi har ikke noe syn på hvor mye som bør etterspørres, sier kommunikasjonssjef Therese Riiser Wålen i Norges Bank.

Hun forteller at kontanter spiller en rolle i beredskapsløsningen, i tilfelle Norges betalingssystemer skulle bli satt ut av spill. Ifølge Norges Bank har nymotens teknologi ennå ikke ført til gode nok beredskapsløsninger.

— På tross av økt bruk av kort og andre betalingsformer ser det ut til å være behov for kontanter i mange år, sier Riiser Wålen.

Neste generasjon sedler skal ha havet som tema, med figurative forsider laget av Terje Tønnesen og The Metric System. Sedlenes baksider blir prydet av ellevilt piksel-motiver, signert Snøhetta.

En som har mye kontanter liggende, rett nok på jobb, er Peter Wesenberg. Han er konserndirektør i Nokas, med ansvar for kontanthåndtering.

— Ryktene om kontantenes død er betydelig overdrevet, sier Wesenberg.

Han mener det hele er en konstruert situasjon, fra folk med lang utdannelse og høy inntekt.

— Innen dagligvare, kiosk og bensinstasjon skjer 30- 40 prosent av alle transaksjoner med kontanter. Folk med lavere inntekt og utdannelse bruker mer kontanter, sier Wesenberg.

— I oktober 2015 var det én milliard kontantkroner mer i omløp enn i oktober året før. Antall uttak i Nokas’ minibanker så langt i desember har gått opp to prosent i forhold til i 2014. I gjennomsnitt er uttaket ca. 70 kroner høyere enn i fjor, sier Wesenberg.

Han mener at bankene har sterk egeninteresse av å snakke ned kontantene, fordi kortbruk er bedre butikk for dem.

— Nokas har selv erfart at kontanter øker faren for kriminalitet?

— Ja, det er en klar fare. Samtidig er det svært lite ran i Skandinavia. Blir kontanter vanskelig tilgjengelig, vil kriminelle gå for gullsmeder eller andre steder med store verdier. Enkelte mener at svart arbeid opphører hvis Norge blir kontantløst. Da vil folk bare bruke euro i stedet. Det er lettere å bli kvitt i utlandet enn norske kroner.

Selv om Kai A. Olsen er for et kontantfritt samfunn, er han klar på at også digitale penger har sine ulemper.

— Det gir mindre mulighet til å være anonym, sier han.

— Er du på polet og kjøper sprit for 10.000 kroner i uken, så ligger informasjon i kortet. Det er en risiko, og vi er avhengig av at myndighetene spiller på vår side. Men det er misbruk av data som er viktig å hindre, ikke registreringen.

- Hva med personvernet? Elektronikk er jo overvåkerens beste venn?

— Noen mener det blir et overvåkingssamfunn. Men du kan uansett ikke dra til utlandet uten pass, og vi bruker Facebook og Google, der vi frivillig legger igjen enorme menger informasjon. Forlanger vi å være anonyme, sier vi ja til mer krim og mindre skatteinntekter. Det er også alvorlig.

— Hva med de eldre da, som kanskje ikke er så glade i ny teknologi?

— Et fleipete svar er at eldre som ikke husker koden, vil sulte i hjel. De trenger uansett koden i minibanken, sier Olsen, og understreker at systemene må bli enklere å bruke.

— Idrettslag som selger lodd, gatemusikanter, små foreninger … hva skal de gjøre?

— Mobilbetaling. Det har allerede begynt, og man kan få gratis løsninger.

— Tiggerne da?

— Selv tiggeren må bli digitalisert, det er løsninger på vei. Men da må tiggeren betale skatt, sier Olsen.

— Og det er kanskje ikke alle som blir lei seg hvis tiggerne forsvinner.

Tusenlappens hemmeligheter

Det er ikke bare på grunn av Edvard Munch at dagens tusenlapp er et lite kunstverk.

At neste generasjon sedler får betydelig høyere sikkerhet enn dagens, sier ikke så rent lite.

Selv om dagens tusenlapp har vært med oss siden sommeren 2001, har den ett gram tunge papirlappen en innebygget sikkerhet som kan få enhver kriminell til å rive seg i håret.

Tusenlappen er kobbertrykket på bomullspapir, som gir en annen berøringsfølelse enn vanlig papir. I tillegg til bildet av den unge Edvard Munch har seddelen et vannmerke, der samme portrett kan sees når man holder seddelen opp mot lyset. I tillegg har den en såkalt sikkerhetstråd, en metallisk stripe der man kan se ordene «Norges Bank».

Til høyre for kunstneren ligger en holografisk metallstripe, som gir et rikt fargespill når du vrir på seddelen. I rosetten til venstre for Munch ligger en skjult «N» for Norge. Like under rosetten ligger et gjennomlysningsregister. Sammen med et tilsvarende merke på seddelens bakside, utgjør dette en hel sekskantfigur som kun sees ved gjennomlysning.

På baksiden av seddelener det ikke bare et utsnitt av «Solen», Munchs enorme verk i Universitetsaulaen i Oslo. Der finner du også en stripe med tallet «1000» trykket i perlemorseffekt, som skifter farge når du vrir på seddelen. Over store deler av seddelen er det mikroskrift. Under ultrafiolett lys vil ulike deler av seddelen lyse opp med ulike styrke. Ved siden av den unge Munch ligger det også en usynlig pensel, som kun lyser opp under ultrafiolett lys.

Økonomiavsnittet ved Hordaland politidistrikt håndterte i fjor ti tilfeller av falske penger, både norske og utenlandske.

— De norske sedlene var i stor grad dårlige kopier, for eksempel med trykk på bare ene siden. I flere tilfeller har disse blitt brukt som betaling i for eksempel butikk og drosje, sier politibetjent Ingeborg Haraldseid.

Stort sett var det 200- og 500-lapper som dukket opp.

Haraldseid forteller også om tilfeller der ekte penger blir tatt for å være falske - blant annet kan sedlene være misfarget etter vask.

Grafikerne Sverre Morken og Arild Yttri har utformet dagens seddelrekke. Ikke bare gjør det dem til Norges mest reproduserte og på mange måter populære kunstnere - de har også skapt verdier som gruser selv Edvard Munch.

Publisert