Kvinnen de ikke klarte å glemme

Dette er historien du aldri skulle fått lese. Minner var fortrengt. Journaler var lukket. Hus var revet. Likevel sto noen under en bru og sang om henne, så uhyggelig at de var redde for å sove. Hun ble visket om i kantinen. Og så en dag ble hun nevnt ved en tilfeldighet. Det var slik vi først hørte om Siw.

Du vet det blikket, når noen ser på deg, uten å se noe som helst. Du snakker til dem, og de ser tvers gjennom deg, fullstendig i sin egen verden.

Hun hadde blå øyne, magert ansikt og markerte kinnben. Huden skinte av svette. Det skulderlange håret var mørkt blondt. Hun var ei voksen dame i en liten og spinkel kropp, hadde bare på seg en kort, rosa kjole i et tynt og glinsende stoff.