Kvinnen de ikke klarte å glemme
Dette er historien du aldri skulle fått lese. Minner var fortrengt. Journaler var lukket. Hus var revet. Likevel sto noen under en bru og sang om henne, så uhyggelig at de var redde for å sove. Hun ble visket om i kantinen. Og så en dag ble hun nevnt ved en tilfeldighet. Det var slik vi først hørte om Siw.
Du vet det blikket, når noen ser på deg, uten å se noe som helst. Du snakker til dem, og de ser tvers gjennom deg, fullstendig i sin egen verden.
Hun hadde blå øyne, magert ansikt og markerte kinnben. Huden skinte av svette. Det skulderlange håret var mørkt blondt. Hun var ei voksen dame i en liten og spinkel kropp, hadde bare på seg en kort, rosa kjole i et tynt og glinsende stoff.
Les hele saken med abonnement
Mer fra BT magasinet
- BT MAGASINET
Her forsker de på hvordan hjernen til Magnus kan utvikle seg raskere
- BT MAGASINET
– Tanten min som døde i fjor, inspirerer meg til å spille hardingfele
- BT MAGASINET
Olena anar ikkje når ho kan møte mannen sin igjen. – Eg veit at livet hans er i fare.
- BT MAGASINET
Det begynte som en spøk. Nå hylles han som en av Norges mest særegne stemmer.
- BT MAGASINET
Mener kantinen holder restaurantnivå. – En luksus jeg misunner leietakerne.
- BT MAGASINET
Dette trenger du å vite om Dokken