Oslo, en lørdag på begynnelsen av sekstitallet: Unge Karen-Christine (Kim) Friele sitter på en benk i sentrum og ser etter andre homofile. Det har hun gjort hver uke i to år. Lengselen er sterk. Hun vet at de finnes, men hvor? Plutselig får hun øye på dem, mannen med hvinende stemme og kvinnen med vest, slips og kort hår. Akkurat slik de er beskrevet i legebøkene hun har lest hjemme hos foreldrene i Fana.

Friele skjønner at dette er hennes livs sjanse og sniker seg etter. Mannen og kvinnen ender opp ved Ormsund roklubb på Bekkelaget, der den hemmelige homoklubben Det norske forbundet av 1948 (DNF-48) holder til. Hun samler mot og banker på. En mann åpner så vidt en liten glipe, men når hun presenterer seg med fullt navn, smelles døren hardt igjen.