Bakseteboogie

Det var i baksetet jeg lærte hva god musikk var. Baksetet leverer overraskende nok fortsatt.

Publisert Publisert

KAIZERS-FAMILIE: Hvordan ble hele søskenflokken Kaizers-fans? Jo, de hørte på Janove Ottesen & co i baksetet, skriver Christian Nome Lepsøe. Foto: Paul Sigve Amundsen

Spol tilbake til midt på 70-tallet. De voksne tok oss med på biltur til Spania, vi var vel åtte og elleve, min bror og jeg. Vi kjørte og kjørte, stoppet, satte opp telt, spiste svidde grillkoteletter, pusset tennene ved siden av en sliten tysker med kulemage og avklippet dongeribukse. Vi sov på syltynt liggeunderlag i altfor varm sovepose og kjørte videre. Etter noen uker på stranden kjørte vi hjem igjen, mil etter mil etter mil.

Vi satt der i baksetet, og kunne ikke gjøre annet enn å høre på fars kassetter. Det var Bach, det var Chris de Burgh, det var Pink Floyd.

Remember when you were young

You shone like the sun

Shine on, you crazy diamond

ON THE ROAD: Christians Nome Lepsøe i baksetet i yngre dager. Baksetemusikken lever fortsatt, skriver han. Foto: PRIVAT

Så fikk jeg barn selv. Vi dro på biltur til Danmark, og delvis gjentok historien seg. Teltet var byttet ut med en leid campingvogn. Kotelettene var like svidde, men tyskeren hadde fått seg bobil og grilldress. Han pusset fortsatt tennene på fellesbadet.

Det var i baksetet på denne turen mine tre håpefulle ikke hadde noe valg. De lærte seg refrenget på Kim Larsens evigvarende protestsang «Midt om natten».

Strisserne kom før vi ventede dem

Midt om natten

Så mig og min baby vi var på den igen

Midt om natten

Les også

Mer fra Christian Nome Lepsøe: Mors engler

Tiden går, baksetet består. De små er blitt tenåringer, det er tidlig 2000-tall. Vi er på ny biltur. Ungene er lei av Kim Larsen, jeg og. Bilen gynger av oljefatboogie. Vi synger «Kontroll på kontinentet» fra Bergen til Borgholm. Vi voksne har fått nye helter, de små må bare følge med.

Vi spiser pizza hos tyrkeren i gågaten i den svenske badebyen. Tyskeren i grilldress har kjøpt seg bobil med eget bad, selv tar vi tannpussen på hotellrommet mens Janove Ottesen synger «Ompa til du dør» fra en bærbar CD-spiller.

Me spele poker med revolver, har ingen respekt for Fredrik Meltzer

Nå skal du danse til pipa vår, til du blør

Ja du skal danse ompa til du du … skal danse ompa til du dør.

Oppveksten setter sine spor. Bevisst eller ubevisst har mine etter hver tallrike barn arvet min musikksmak. En av dem fulgte trofast med hver gang jeg inviterte på Kim Larsen-konsert i Danmark, selv om generasjonen hans hørte på helt andre ting. Selv hører jeg fortsatt på Pink Floyd, over 40 år etter at far introduserte oss for hverandre.

Spol frem til mars 2019. Jeg er på vei til hytten med Spotify-generasjonen i baksetet. Yngstejenten – attpåklatten – ber meg sette på noe med Janove Ottesen. Og når hun skal forklare venninnen ved siden av hvorfor hele søskenflokken er Kaizers Orchestra-fans, må jeg overta:

«I gamle dager reiste vi på bilferie. Dette var før mobil, streaming og 4G. Det var noe vi kalte CD-en som satte stemningen i bilen. De første årene spilte jeg Kim Larsen. Så oppdaget jeg et band som het Kaizers Orchestra. Jeg ble opphengt i musikken, og hørte på dem hele tiden. Vi reiste på biltur, kjørte mil etter mil etter mil med min musikk på full guffe.»

Jentene i baksetet nikket og forsto. Resten av turen lot de ørepluggene ligge.
De hører nok på Ompa til de dør.

Publisert