Nytt år, nye umuligheter

Snart er januar over, og vi kan droppe nyttårsforsettene.

Publisert Publisert

Foto: Jan M. Lillebø

Hvert bidige år starter på samme vis: Fine lister over ting jeg skal begynne med, og en litt kortere liste over ting jeg skal slutte med. Det er noe herlig blankt og ubrukt over januar - en helt ny sjanse til å prøve på ny.

Veldig forlokkende - i alle fall når når desemberstresset er på sitt aller høyeste og alt man lengter etter er et nytt og ubrukt år.

Det går ofte i det samme: Legge meg tidligere, trene litt mer, stresse litt mindre, lese mer bøker, leve mer miljøvennlig. Bli mer systematisk. Være mindre på mobilen. Dødslett!

Jeg kan egentlig ikke huske at jeg noen gang har holdt et nyttårsforsett, siden jeg har de samme hvert eneste år. Ett år begynte jeg å stå opp tidlig for å trene før jobb, slik at jeg i det hele tatt fikk tid til å trene. Ettermiddagen ble slukt av alskens andre aktiviteter. Det fungerte godt i noen få uker. Så hvorfor røk det? Enkelt.

Jeg glemte å legge meg tidligere, og gikk rundt som en annen zombie.

Ingenting å anbefale. Senere leste jeg en eller annen treningsguru som sa at hvis du kan velge mellom søvn og trening, skal du alltid velge søvn. Takk!

Klassikeren er å ha «godtelov». Det virker veldig lurt ikke å spise snop og sjokolade de første ukene etter nyttår. Men når du har holdt ut i noen uker, er det lurt med premie. I form av sjokolade. Og da er vi jo like langt.

Jeg har også prøvd såkalt hvit måned, i likhet med en haug med andre, skal jeg tro Vinmonopolet. Ifølge deres statistikk selges det over 450.000 liter mer vin i februar enn i januar. Helt sikkert feiring av å ha klart en måned uten alkohol.

Statistikken viser at de aller fleste havarerer med sine nyttårsforsett, så jeg er heldgvis ikke alene. Her forleden leste jeg at treningsappen Strava hadde funnet ut at søndag 19. januar er den dagen flest dropper, kollapser og skrinlegger hele nyttårsprosjektet.

Det er jo veldig forståelig. Hele konseptet med å endre seg over natten er unaturlig. Sånn sett er det nærmest en prestasjon at folk holder ut tre hele uker. På den andre siden: Tar det tre hele uker før vi kommer til fornuft?

Les også

Håpløst lite ryddig

Da juleferien var over, og samtalen rundt lunsjbordet dreide inn mot hvorvidt noen hadde nyttårsforsetter i år, gikk det opp for meg: I år har jeg ikke et eneste nyttårsforsett! Hadde jeg glemt det, eller har jeg rett og slett blitt så gammel at jeg bare må akseptere både vaner og uvaner?

Samme hva det er og samme kan det være. Mitt nyttårsforsett de neste årene er derfor ikke å ha nyttårsforsett én eneste gang til. Det kommer jeg garantert til å holde, og i tillegg slipper jeg å bli sur og skuffet når jeg ikke klarer å gjennomføre alle de overambisiøse planene mine. Og skulle jeg plutselig få lyst til å begynne med noe nytt og ellevilt, så trenger jeg i alle fall ikke å vente helt til januar med å gjøre det.

Nå er januar snart over, og den første måneden uten nyttårsforsett har vært helt topp, rent bortsett fra at det fortsatt er november - sånn værmessig. Men det skal vel mer til enn et nyttårsforsett å gjøre noe med.

Publisert