Det er rart hvor lettlurt man er når man er skikkelig liten. Eller hvor mye merkelig man faktisk tror på før man vet bedre. Som alle andre foreldre, fortalte mine meg at jeg aldri måtte finne på å bade rett etter at jeg hadde spist. Måtte vente minst to timer, ellers kunne jeg faktisk synke. For et norsk barn, utsultet på bading og leking i vann etter 11 måneder i mørke, var ikke dette drømmebeskjeden.

Men så lenge vi var små og ikke helt trygge i vann, var det best å høre på de voksne. Sitte på gresset og telle ned mens de solte seg, slurpet kaffe, leste avisen og døset etter maten.

Som liten var heller ikke brødskorper noen favoritt. Min mor mente at jeg ville få god sangstemme og veldig godt syn dersom jeg spiste skorpen. Jeg spiste alt, men jeg anbefaler absolutt ingen å stå ved siden av meg dersom det skal synges noe som helst.

Synet mitt er heller ikke noe å skryte av, egentlig burde jeg ha sendt regningen for 25 års linse- og brillebruk til mine foreldre. Det er virkelig ikke min feil at jeg ser dårlig!

Dagens unger må le av hvor lite vi fikk se på tv, med én kanal og sendetid kun fra kl 17.55 til 23. Mantraet var likevel at vi risikerte å få firkantede øyne av å se for mye på tv. Jeg trodde egentlig ikke på det, men har en viss erindring av at jeg ikke kunne være sikker. Det kunne umulig være fint med kvadratiske øyne?

Men det var jo ting jeg faktisk innbilte meg, som mine foreldre aldri lurte meg til å tro. For eksempel trodde jeg lenge at hvis jeg spiste kjernen i eplet, så kunne det vokse et epletre i magen.

Og jeg var helt sikker på at mine foreldre bare hadde hatt sex to ganger, siden vi var to søsken. Foreldrene til enebarn hadde «gjort det» én gang, mens de med flere søsken måtte ha veldig vågale foreldre. Ingen unger liker tanken på at foreldre har noe som helst sexliv, så jeg var i grunnen lettet over at vi ikke var flere søsken.

Det aller mest pussige er likevel at jeg en stund trodde at jeg ikke hadde vært baby. Jeg trodde jeg ble født da jeg var fem år. Bursdagen min ble feiret på påskeferie, og kokken på restauranten skulle servere meg en deilig bursdagskake.

Skuffelsen var enorm da kokken hadde bakt marsipankake (som jeg ikke kunne fordra), og ikke sjokoladekake. Det satte så dype spor at akkurat denne opplevelsen må ha visket ut alle minner jeg hadde fra før.

Jeg kunne nemlig ikke huske en eneste ting fra før jeg fylte fem. Min mor måtte grave frem diverse fotoalbum for å overbevise meg om at også jeg hadde vært baby.

Unger anno 2019 tror kanskje at de kan drukne om de bader rett etter middag. Men de gjennomfotograferte instagrambarna i 2019 har nok full kontroll på hvert eneste øyeblikk av barndommen.