Slik slo Brækhus knockout på loven

Cecilia Brækhus tok kampen for å legalisere proffboksing i Norge. Nå fyller hun både Oslo Spektrum og bankkontoen.

HØYRE HÅND: Advokat John Christian Elden gir Cecilia Brækhus mye av æren for at politikerne gjorde proffboksing lovlig i Norge igjen. – Jeg tror ikke de hadde fått til dette uten hennes stemme. Det er min påstand, sier Elden. Foto: Trond Solberg

Publisert Publisert

Det sto en fersk verdensmester på kontoret til kjendisadvokat John Christian Elden i Prinsens gate i Oslo. Proffbokseren Cecilia Brækhus, bergenser, men jordnær og likandes, merket advokaten seg.

Brækhus hadde ringt og avtalt møtet på forhånd, men først da de møttes på kontoret tok hun opp det hun hadde på hjertet:

– Hvordan kan jeg slippe å bli ansett som kriminell i mitt eget land?

VIKTIG SEIER: Forrige gang Cecilia Brækhus gikk mot Anne-Sophie Mathis, vant hun og ble ranket som nummer en. Nå møtes de igjen i Spektrum. Arkivfoto: Bjørn S. Delebekk, VG

Brækhus hadde erobret VM-tittelen i Kiel i mars 2009, foran tusenvis av tilskuere og tyske TV-seere. Folk i Norge lot seg også forføre. Tilhengerskaren hennes vokste. Brækhus fattet ikke hvorfor hun ikke kunne leve ut lidenskapen i eget land.

– Forbudet mot proffboksing kjente jeg på kroppen fra første stund. Jeg ble sendt utenlands, hadde problemer med sponsorer og ble ansett som kriminell i handlingene mine i Norge. Det var en grusom og nedverdigende behandling av boksere generelt, mener Brækhus.

Sporten og yrket hadde vært forbudt i Norge siden 1981, samme år som Brækhus ble født. Siste stevne på norsk jord ble arrangert i desember i 1980, av en promotor som ifølge Dagens Næringsliv var strippeklubbeier. «Dårlig oppkokt spikersuppe,» skrev VG om stevnet. Proffboksemiljøet ble sett på som usunt og sporten vurdert som helsefarlig. Amatørbokseforbundet mistet sine talenter til proffboksingen og ivret for et forbud.

VERDENS BESTE: Cecilia Brækhus hever armene i været. I mars 2009 vant hun sin første VM-kamp med å beseire danske Vinni Skovgaard. Arkivfoto: Jan M. Lillebø

Stortinget vedtok et forbud som seinere sendte Cecilia Brækhus samme vei som andre håpefulle før henne i bransjen: ut av landet, i hendene på internasjonale, pengesterke og kontrollerende promotorer.

Proffboksing befestet seg som en farlig og umoralsk geskjeft for oss nordmenn, som mer sirkus og lurvete business enn sport – slikt vi ikke drev med her på berget. Men vi kunne se det på utenlandske TV-kanaler. Hylle eller hate sporten, beundre motet hos bokserne eller skjelle ut råskapen i ringen. Spesielt når nordmenn mot alle odds klarte å slå seg frem.

Fra Norge kom mesterboksere som Steffen Tangstad, Magne Havnaa og storkjeften fra Stavanger, Ole Klemetsen. Tungvektshåpet Tangstad, som rakk å bokse én proffkamp på norsk jord før forbudet, fikk til og med VM-kamp mot Michael Spinks i Las Vegas i 1986. Det var svære greier, mediene og tilhengerskaren tok av, selv om Tangstad var sjanseløs i tittelkampen, som ble hans siste.

Hjemkomsten: Cecilia Brækhus møter franske Anne-Sophie Mathis neste lørdag i et fullt Oslo Spektrum. Rivalene møttes første gang for fire år siden. Foto: Heiko Junge, NTB scanpix

Ingen av de store norske mannlige nevekjemperne fikk gjort noe med lovforbudet. Nå slo en jente fra Bergen seg frem i den mest macho av aller verdener innen idrett. Brækhus, «The First Lady» som den tyske promotoren Sauerland døpte henne, tok ikke på noen med silkehansker, verken i eller utenfor ringen.

– Brækhus visste hva hun ville. «Norge er mitt land», sa hun, forteller John Christian Elden.

GAMMEL OG NY: Tidlig i karrieren. Brækhus og Steffen Tangstad spilte inn en reklame sammen for en kosttilskuddprodusent. Den gamle mesteren rakk bare å bokse en proffkamp i Norge før sporten ble forbudt. Arkivfoto: Roar Christiansen

Brækhus opplevde det hun kaller «en håpløshet i norsk boksing». Hun mente boksemiljøet hadde resignert i slaget om å nedkjempe forbudet.

– Jeg måtte utenfor boksemiljøet for å få folk til å se på kampen mot forbudet med nye øyne, sier Brækhus.

Sammen med advokat Elden så Brækhus på om loven kunne utfordres, om det faktisk var lovlig å forby boksingen. En annen mulighet de diskuterte var sivil ulydighet, hva om hun bare bokset i Norge? Hvilke reaksjoner ville det medføre?

– Vi kom frem til at ingen av de to alternativene var veien å gå, sier advokaten.

Noen år senere ble hansken kastet. Elden spleiset Brækhus med en annen sterk kvinne fra Bergen på sitt eget årlige hageselskap, en kvinne med ambisjoner om å nå den politiske førsteposisjonen i landet.

  1. STARTEN: Da Cecilia Brækhus gikk fra amatør til proffboksing søkte hun til et lite proffmiljø i Sør-Trøndelag, og en kjellergym under Rema 1000 på Melhus. Det hendte at hun overnattet i gymmen. Arkivfoto: Roar Christiansen

  2. SKULLE HERDES: - Jeg vet ikke om hun har skjønt alvoret, brutaliteten og villskapen som venter i proffboksing, sa trener og manager Helge Wærøy. Han sendte Brækhus ut på løpeturer på glattisen. Arkivfoto: Roar Christiansen

Brækhus sin reise mot det historiske stevnet i Oslo Spektrum neste helg startet egentlig i en kjeller under Rema 1000 på Melhus vinteren 2007. Håpet fra Bergen vant EM-gull og VM-sølv som amatør – i en tid da kvinneboksing fikk notiser i avisene. Drømmen var å ta OL-gull, men Den internasjonale olympiske komité ville ennå ikke slippe kvinnelige boksere til i OL. Bergenseren bestemte seg for å bli proff. Hun dro til en kjellergym i Sør-Trøndelag. Der drev Helge Wærøy et lite miljø, Stonehand Promotion, som sørget for at flere norske boksere fikk prøve seg på proffstevner utenlands.

Det hendte at Brækhus både trente, spiste og sov i gymmen. Den uortodokse og adjektivrike boksetreneren Wærøy pisket henne ut på løpeturer på glattisen rundt Støren idrettsplass, der skøyter hadde vært bedre fottøy. Brækhus løp runde på runde i frostrøyken, og minnet om en kvinnelig Rocky.

«Hun er kvinne, men ingen porselensdukke, for faen! Dra til henne, det må hun tåle,» ropte sjefen mens Cecilia sparret mot en av de unge mennene i kjellergymmen.

Manageren herdet henne før proffdebuten på et storstevne i Sveits.

«Jeg vet ikke om hun har skjønt alvoret, brutaliteten og villskapen som venter i proffboksing. Det hjelper ikke å snakke om at boksing er feminint.», smalt det fra Wærøy.

FORELDRENE: Seierskysset etter den første VM-beltet i tyske Kiel i 2009. – Hun har en evne til å fokusere som ligger langt over gjennomsnittet, for å si det mildt. Og evne til å treffe riktige valg og forstå når neste trekk må tas, sier pappa Martin Brækhus om datteren. Arkivfoto: Jan M. Lillebø

St. Jakobshalle i sveitsiske Basel var pyntet til sirkus da Brækhus debuterte som proff i januar 2007. Men kampen mot kroatiske Ksenija Koprek var bare garnityr på programmet, der den russiske tungvektskjempen Nikolaj Valujevs VM-kamp var hovedattraksjonen. 63 land sendte fra stevnet. 300 mediefolk var akkreditert.

I taket dinglet en svær diskokule. Rockemusikken dundret fra digre høyttalere og lettkledde damer på stiletthæler var pausefyll. For første gang viste proffbokseren Brækhus seg frem for et stort publikum. Kampen var lørdagsunderholdning på TV 2 hjemme i Norge. Debuten ble dramatisk nok. Brækhus måtte tåle å bli truffet, og kontaktlinsene hennes føk.

RYTMESANSEN: Cecilia Brækhus som liten jente. Hun ble adoptert fra Colombia. Foreldrene merket rytmesansen hennes allerede da de hentet henne i fosterhjemmet i Cartagena. Hun beveget seg i takt med bølgene i strandkanten. Foto: Privat

Brækhus, som ble adoptert til Bergen fire år gammel, viste raskt at hun ikke hadde kjeve av porselen. Som liten jente syntes hun det var mye morsommere å slippe dukkevognen utfor bakken enn å trille den pent og pyntelig. Foreldrene fra Bergen hadde merket rytmesansen hennes allerede da de hentet henne i fosterhjemmet i colombianske Cartagena. Hun beveget seg i takt med bølgene i strandkanten. Nå danset hun unna de fleste av motstanderens slag i ringen og slo kraftig tilbake. Den kroatiske rivalens øyne var gjenklistret etter all julingen, og omtåket måtte hun gi tapt for den nye norske boksekvinnen.

Brækhus vant og imponerte i debuten. En verdensberømt mann så og sa det allerede den gangen. Da TV 2 skulle spleise «Skjønnheten og Udyret» til intervju, ferskingen Brækhus sammen med verdenskjendisen Valujev, streifet bransjens mest beryktede promotor forbi i hotellobbyen i Basel. Håret hans sto rett til værs, og i hånden holdt han en sigar.

«So this is Cecilia, fine little devil,» sa Don King og lo høyt.

UT I VERDEN: Brækhus sitt første møte med proffsirkuset var i Basel i 2007. Da møtte hun disse herrene. Verdens mest berømte og beryktede boksepromotor Don King (t.v.) og den russiske tungvektskjempen Nikolaj Valujev. – Fin liten djevel, sa King om Brækhus. Arkivfoto: Roar Christiansen

King promoterte tidenes boksekamp i 1974, «The Rumble in Jungle», kampen mellom Muhammad Ali og George Foreman. I yngre år hadde han skutt og drept en mann som prøvde å rane ham. Retten mente det var nødverge. Senere sonet han fire år for å bruke så mye vold mot en fyr i et basketak at han døde. King var mannen som promoterte Mike Tysons kamper og ble beskyldt for å manipulere og lure ham for penger. Nå øynet han en ny stjerne, Brækhus from Norway, selv om han mente kvinner var skapt til å bli elsket, og ikke slått.

«I am looking forward to great things for you! World champion,» spådde King. I Europa fantes det andre som tenkte det samme.

BLÅVEISPIKE: Cecilia Brækhus er ubeseiret, men har likevel tatt imot en del juling på sine 28 proffkamper. Arkivfoto: Jan M. Lillebø

«Utbrent Brækhus gir seg i bokseringen», lød overskriften syv måneder etter proffdebuten. Brækhus brøt med manager og trener Wærøy, men bare for å gjøre comeback hos Europas mektigste promotorselskap, tyske Sauerland, tre måneder senere. Flere managere skulle senere merke at Brækhus brøt med dem, om hun var misfornøyd.

Tyskerne hadde aldri signert en kvinne før. De skulle gjøre «The First Lady» til verdensmester – og stjerne. Nå kunne hun leve av idretten, hun bosatte seg i en leilighet i Kantstrasse i Berlin. Sommeren etter ble Brækhus sendt til Florida. Som haleheng til Sauerlands superstjerne Arthur Abraham, verdensmester i mellomvekt, skulle hun gjøres kjent i landet der proffboksing var størst. Den tyske storavisen Bild omtalte henne som «King Arthurs pene ledsager.»

Det var første gang kvinner slapp til i ringen i Hard Rock Casino i Hollywood i Florida. Colombianske innvandrere i salen heiet henne frem, og Brækhus vant mot Nicole Woods, som fullførte kampen med brukket hånd.

Hjemme i Norge var Brækhus etablert som kjendis i A-klassen. Gjenganger i store TV-show og riksaviser. Smilende i TV-reklame for en kosttilskuddsprodusent sammen med den gamle mesteren Steffen Tangstad. Men en ting plaget henne, tanken på lovforbudet.

Over en øl utenfor luksushotellet i Fort Lauderdale luftet Sauerlands PR-sjef Heiko Mallwitz planene de hadde for prinsesse Cecilia av Norge:

«Hun aner ikke hvor dyktig hun er foran kamera, men hun må lære seg tysk, hun er for lat på skolebenken», sa PR-sjefen. Den colombianske barnehjemsbakgrunnen kunne utnyttes, mente han.

«Tenk om vi kunne dra henne med til byen hun er adoptert fra for å hjelpe foreldreløse og hjemløse», sa Mallwitz og tilføyde at historien ville selge i hele verden.

Han fantaserte om å invitere kronprins Haakon og Mette-Marit på boksestevne i Tyskland. Og:

«Om ett år på denne tiden er Cecilia verdensmester.»

Der traff han.

THE FIRST LADY: Cecilia Brækhus dro med Team Sauerland til Florida i 2008, som haleheng til stjernebokseren Arthur Abraham. Det var et ledd i å gjøre Brækhus til stjerne. På stranden i Fort Lauderdale trente hun og stilte til intervju og fotografering for tyske medier – og BT. Arkivfoto: Jan M. Lillebø

Det gikk ikke mer enn ni måneder, så sto hun i ringen i Kiel med laurbærkrans rundt halsen, VM-beltet på skulderen og tårer i øynene. Danske Vinni Skovgaard var beseiret. Men allerede i det hun klatret ut av ringen var Brækhus videre:

«Jeg skal bli en mye bedre bokser. Jeg skal stå der helt alene på toppen en dag, som den ubestridt beste kvinnebokseren i verden, uansett vektklasse.»

Det tok drøyt tre år, så var 31 år gamle Brækhus ved det ultimate målet.

Da amerikanske Holly Holm ikke ville, så var en fransk «kvinnelig Tyson», som hun ble kalt, den ypperste kampen Brækhus kunne få. Anne-Sophie Mathis var fryktet, siden hun hadde banket Holm i en stygg kamp i USA og var ranket som den beste.

Kampen mot Mathis (35) ble omtalt som en av de største i kvinneboksing noensinne. Den regjerende mesteren fra Norge vant på poeng i sin 21. proffkamp. 700 nordmenn valfartet til kampen i danske Frederikshavn, mens en halv million nordmenn så kampen hennes på Viasat.

«Dette er den største dagen i livet mitt», sa Brækhus på TV.

TA DEN: Det ble omtalt som en av de største kvinnelige boksekampene i historien. I 2012 beseiret Cecilia Brækhus hardtslående Anne-Sophie Mathis på poeng. Arkivfoto: Fred Ivar Utsi Klemetsen

Så stueren var Brækhus nå blitt at kulturministeren fra Arbeiderpartiet, Hadia Tajik, tvitret: «Gratulerer Cecilia Brækhus. For ein prestasjon!» Meldingen ble ivrig brukt av dem som kjempet for å oppheve lovforbudet. Statsråden kom tross alt fra et parti som var imot proffboksing i Norge.

Hjemme var Brækhus hetere enn noen gang. Etter seieren sa hun til BT at hun så for seg to år til som proffbokser, og at en bokser når høyden midt i 30-årene. Drømmen om å bokse for penger på norsk jord virket fjern. Fortsatt var de rødgrønne neifolkene, som hun irriterte seg grenseløst over, ved makten.

Men om ett år var det valg.

RINGSIDE: Pappa Martin og mamma Jorunn Brækhus. – Det er gledelig for oss som foreldre å oppleve den omfattende støtten Cecilia har blant nordmenn flest. Det ligger innbakt en uvisshet om utfallet i alle boksekamper. Vi føler ekstra sterkt på det som foreldre, sier pappa Brækhus. Arkivfoto: Jan M. Lillebø

Brækhus lå utslått hjemme i leiligheten i Berlin med feber og gikk glipp av hyllesten. Hun ble «Årets navn» på Idrettsgallaen i Hamar OL-amfi i januar 2013. Stemt frem av folket. Gjevere kunne det ikke bli for en som drev med noe som var forbudt i Norge. Fra før hadde hun fått «Folkets Idrettspris» av Dagbladets lesere, og blitt rangert som Vestlandets største sportsprofil av BT. Brækhus ble også hedret internasjonalt som beste kvinnelige bokser i verden.

Det gjensto i realiteten ett stort mål: å få bokse på norske jord.

Frida Wallberg ble fraktet ut på båre fra ringen med oksygenmaske. Det var midt i juni 2013 og blant de 1500 tilskuerne i salen var Brækhus. Hun satt på første rad for å studere en potensiell motstander. I stedet ble hun vitne til et drama med et fryktelig utfall for Sveriges kvinnelige bokseyndling.

Sverige hadde fjernet forbudet mot proffboksing noen år i forveien. Før titteloppgjøret mellom Frida Wallberg og australske Diana Prazak ble det gitt dispensasjon fra regelen om at kvinnekamper kun skulle vare seks ganger to minutter i Sverige. Etter å ha ført kampen ble svenskenes stjerne hardt rammet i 7. runde. I den neste tok Wallberg telling, kom seg på beina og mottok et knallhardt venstreslag.

Hun gikk ned og ble liggende. Wallberg fikk hjerneblødning, ble lagt i kunstig koma og fikk hjelp til å puste. Det som var en tittelkamp, ble en fight for livet. Wallberg var 30 år, måtte lære seg å gå, spise, snakke og klare seg på toalettet. Hun var som et barn igjen, ifølge Expressen.

Wallberg er merket av skaden også i dag.

BRUTALITETEN: Svenske Frida Wallberg tok imot flere harde slag under en tittelkamp i juni 2013. Hun fikk hjerneblødning. Cecilia Brækhus satt i salen og ble rystet. Arkivfoto: Maja Suslin, Scanpix

«Veldig ubehagelig å se på», sa Brækhus til VG. I dag sier hun til BT:

– Det var et stort medisinsk apparat som tok Wallberg ut med en gang, og hun fikk behandling. Vi var alle rystet, men hun ble tatt vare på, og det eneste jeg tenkte var at «her funker ting, det er akkurat som det skal være», sier Brækhus og påpeker:

– Ulykker skjer, uansett idrett. Jeg var usikker på hvordan det norske folk ville ta episoden. Boksemotstandere brukte det for alt det var verdt, men det norske folk tok det. Frida gjorde det hun ville. Hun ville bokse, tok konsekvensene og har sagt at hun ikke angrer.

Sommerselskapet hjemme hos advokat John Christian Elden bare to uker senere gikk langt mer hyggelig for seg enn dramaet i Stockholm. Brækhus var invitert på Eldens årlige hageparty. Blant gjestene var Høyre-leder Erna Solberg.

Det var første gang Brækhus møtte den vordende statsministeren fra hjembyen. Hun brukte anledningen godt.

– Jeg husker det kjempegodt. Jeg snakket med Erna og jeg prøvde å gi henne et inntrykk av mennesket, ikke bokseren. Det tror jeg at jeg klarte ganske greit. Hun skjønte hva som ligger bak en bokser. Det har vært mye skremselspropaganda. Vi har langsomt greid å knuse det. Jeg synes Erna er en dritkul dame, sier Brækhus.

– De diskuterte lenge, forteller advokat Elden.

Frp var med på laget. Partiet hadde lenge frontet proffboksing som en kampsak. Og fra Venstre kom Sveinung Rotevatn med støtte som var ideologisk begrunnet. «La Cecilia bokse i Bergen», skrev han på BTs debattsider.

Oppheving av forbudet mot proffboksing lå i regjeringserklæringen da høyresiden vant valget i september 2013. Brækhus øynet muligheter, og advokat Elden inviterte blant andre kulturminister Thorhild Widvey og hennes etterfølger, Linda Hofstad Helleland, på middag.

LIDENSKAP: – Brækhus er genuint opptatt av å få vist frem sporten sin i Norge, sier John Christian Elden. Derfor har hun også valgt en vrien motstander, Anne-Sophie Mathis. – Brækhus krever at kampen går åpent på TV3, selv om hun kunne tjent mer på pay per view, sier Elden. Arkivfoto: Heiko Junge, NTB Scanpix

«De går alle inn i kategorien badass, og det passer meg bra», sa Brækhus til VG da hun viste frem sitt nye team mars 2014. Boksestjernen rustet seg til det store slaget utenfor ringen. Samarbeidet med John Christian Elden var mer formalisert. Han skulle ta seg av de juridiske og politiske sidene ved Brækhus-karrieren. Kollegaen hans, Morten Andreassen, fikk rollen som daglig leder i proffbokserens nye selskaper, First Lady Promotion og First Lady Sport.

Rune Brynhildsen var kommersiell manager, men samarbeidet med den tidligere journalisten og PR-rådgiveren skar seg senere. Brækhus hadde på dette tidspunkt brutt med en rekke managere eller støttespillere, som eks-landslagskeeper Thomas Myhre, Kevin Skabo og Lars Gilleberg, og mediene begynte å stille spørsmål ved om hun var vanskelig å samarbeide med.

– Man må ta tøffe beslutninger. Ved de største beslutningene har jeg fulgt magefølelsen min. Så lenge jeg har kjent at det er noe som må gjøres, har jeg bare måttet gjøre det, sier Brækhus i dag om folkene hun har brutt med.

Elden har hun holdt fast på som sin kampleder utenfor ringen.

– Han sa rett ut at forbudet var helt forferdelig. Sånn begynte den reelle ideen og tanken om at vi faktisk kan få boksing tilbake i Norge. John Christian har ikke bare vært advokat, men brobygger mellom boksesporten, politikere og antidoping. Det har ikke bare vært et par timer på kontoret, for å si det sånn, sier Brækhus.

«Det er noe sykelig ved å denge løs på hjernene til hverandre inntil en svimer av,» sa Jana Midelfart Hoff, nestlederen i Norsk nevrologisk forening, på åpningen av nevrodagene i Oslo. Nevrologene hamret løs på proffboksingen, mens regjeringspolitikerne la siste hånd på verket for å legalisere sporten.

Overlege Ingunn Rise Kirkeby presenterte forskning på hjerneskader knyttet til boksing.

«Dødsfallene i profesjonell boksing har økt kraftig i forhold til antall kamper. Det er mye farligere nå å drive med proffboksing enn det var for 50–100 år siden,» sa Kirkeby.

Hun viste til statistikk som konkluderte med at risikoen er 200–400 ganger større for å bli tidlig dement for proffboksere, enn for folk som har et vanlig levebrød.

«Hos halvparten av de tidligere proffbokserne ble det påvist sikker hjerneskade i form av demens eller andre nevrologiske symptomer», refererte Dagens Medisin fra nevrodagene.

Bokseforbundet i Norge avviste nevrokirurgenes utspill som gamle studier, og viste til at det ikke hadde vært et dødsfall i Europa på 18 år. Advarslene fra medisinsk hold ble som slag i luften, skulle det vise seg.

DAGLIG LEDER: Morten Andreassen er daglig leder for Cecilia Brækhus sin virksomhet. Den viktigste jobben for Eldens advokatkollega har vært å få i stand møter mellom Brækhus og politikere og idrettsbyråkrater. – For å gjete positiviteten i samme retning, sa han til DN. Arkivfoto: Terje Bendiksby, NTB Scanpix

Rett før jul 2014 innkasserte Brækhus to store seirer. Den første i ringen tidlig i desember. I tredje runde i kampen mot tyske Jennifer Retzke tråkket hun over. Hun gikk utstø til ringhjørnet og klarte nesten ikke stå da hun skulle reise seg fra krakken. Panikken grep henne bare noen sekunder, full av adrenalin bet hun tennene sammen og fullførte kampen. Med bare ett fungerende bein vant hun sin 27. proffkamp, og etter oppgjøret viste det seg at mesteren med de fire store VM-beltene hadde bokset med tre brudd i foten.

Så kom den største julepresangen til Brækhus. Hun var på plass i Stortinget sammen med Morten Andreassen da forslaget om å oppheve forbudet mot proffboksing skulle behandles 16. desember.

«Slik som skisporten har Petter Northug, trenger boksingen en Cecilia Brækhus», argumenterte Høyres Kårstein Eidem Løvaas.

Arbeiderpartiet var markant på neisiden med Rigmor Aasrud, men også Hordaland-representant Ruth Grung satte ord på det:

« ... vår konklusjon har kommet tydelig frem, og den er basert på entydig tilbakemelding fra det medisinske miljøet. Jeg er ikke medisiner, men det å få en bowlingkule på seks kilo, som kommer mot deg i 30 kilometer i timen, i hodet, tilsier at man utsettes for ganske stor helserisiko.»

Frps Gjermund Hagesæter trakk Nord-Korea inn i debatten:

«Ifølgje Wikipedia er det berre to land, Noreg og Nord-Korea, som har fortsatt forbod mot proffboksing... eg synest ikkje det verdigrunnlaget som Nord-Korea står for på andre område er noko å ønskje seg, eg synest heller ikkje vi skal sjå til Nord-Korea i denne saka.»

Med støtte fra vippepartiet Venstre fikk Høyre og Frp flertall med 54 mot 48 stemmer for å oppheve forbudet, mot alle medisinske høringsinstansers advarsler og råd.

Brækhus satt i salen og fikk med seg avstemningen. Etterpå kunne hun og kamphanene hennes feire med kake.

«Nå er jeg ikke kriminell lenger», jublet Brækhus.

Sveinung Rotevatn, nordfjordingen som var med å gi henne seieren, har vært engasjert i saken siden han ledet Unge Venstre.

– Hvor stor rolle har Brækhus spilt for å endre loven?

– Jeg ville ment og stemt det samme uansett. Men Brækhus ble symbolet som gjorde det mye enklere for politikere å jobbe med saken. Dessuten tror jeg det var viktig med en kvinnelig populær utøver i en mannsdominert verden. Slik ble Brækhus en vanskelig motstander for dem som var imot, sier Rotevatn i dag.

Stian Kleppo, sportssjef i Modern Times Group (TV3 Viasat), omtaler Brækhus sin kamp mot loven som «kanskje et av de lengste maratonløpene i norsk idrettshistorie».

– Det er Brækhus og hennes våpendragere som har fått til dette, ingen andre har vært i nærheten av å investere så mye politisk arbeid i forbudet mot proffboksing. Det er en prestasjon. Mange har prøvd før. Politikerne trengte en folkekjær profil for å få dette til, sier Kleppo.

Brækhus brøt med Team Sauerland våren 2015 og gikk egne veier etter syv års samarbeid med Europas mektigste promotor. I stedet inngikk hun partnerskap med verdensstjernen og tungvekteren Vladimir Klitsjko og hans promotorselskap K2, samt medierettighetsselskapet IMG.

Hjemme hadde hun lagt fundamentet for en forlenget karriere på norsk jord med sportslig og økonomisk kontroll over karrieren.

– Når fikk du ideen om å ta kontroll selv?

– Jobben mot forbudet skapte nye tanker. Hvordan kan jeg utvikle norsk boksing? Hva kan jeg gjøre når jeg er ferdig, sier Cecilia.

– Du ser for deg å kunne leve av dette når du selv ikke bokser gjennom å promotere andre boksere og arrangere stevner?

– Ja. Det hadde vært morsomt. Dette er helt i startfasen.

– Det er en tøff verden. Hvorfor har du klart å hevde deg?

– Godt spørsmål. Jeg er sta og rettferdig. Forbudet mot boksing, måten bokserne ble behandlet på, var blodig urettferdig. Jeg fant meg ikke i det, og så har jeg lyst til å være min egen sjef.

TEAM SAUERLAND: Tidligere trener Georg Bramowski (til v.) og promotør Nisse Sauerland på pressekonferansen noen timer etter at Cecilia Brækhus knuste amerikanske Mia St. John under Nordic Fight Night i Frederikshavn i april 2013. Arkivfoto: Heiko Junge, NTB Scanpix

De tronet side om side og smilte synkront fra podiet, Brækhus og kulturminister Linda Hofstad Helleland (H). Advokatene Elden og Andreassen satt der også, og av alle, fiskeriminister Per Sandberg (Frp). Det kunne til forveksling minne om et utvidet Team Brækhus.

Det var pressekonferanse og tid for historiske nyheter den nest siste junidagen i sommer: «The Homecoming», ble begivenheten kalt. Cecilia Brækhus var klar til å bokse på norsk jord, hindringene var ryddet av veien politisk. Team Brækhus var klar til å arrangere det første profesjonelle boksestevnet i Norge på over 35 år. Med henne i hovedrollen i det hun kaller «The Artic Rumble.»

«Det er uvirkelig. Det har vært den tøffeste kampen min noensinne, inkludert den jeg brakk beinet i», sa Brækhus.

«Vi mener det er riktig at en av Norges fremste og mest populære utøvere fortjener å utøve sporten sin på hjemmebane, bli hyllet av det norske folk og virkelig få lov til å fremstå som den dronningen hun er», sa Høyres kulturminister og la senere til at hun skulle feire sammen med Brækhus på Bruce Springsteen-konsert.

Idrettsforbundet nektet proffboksing på norsk jord om ikke sporten fulgte reglene til verdens antidopingbyrå, Wada. Nå var også disse detaljene i orden.

Den siste biten i Brækhus-puslespillet kom på plass for noen uker siden. Da varslet kulturministeren at regjeringen endrer den såkalte forskriften knyttet til knockout-loven, den som satte begrensning for hvordan sporten kunne utøves. Aldersgrensen blir flyttet fra 34 år – Brækhus sin alder i dag – til 40 år. Kamptiden er ikke lenger begrenset på samme måte. Brækhus kan nå bokse sine 10 x 2 -minutters-runder i Spektrum.

SEIRSGLIS: Kulturminister Linda Hostad Helleland og Cecilia Brækhus kunne i sommer fortelle pressen at alt var klart for hjemkomsten og proffboksing i Norge. Deretter varslet de at de skulle feire med Bruce Springsteen-konsert sammen. Bak er Brækhus sin nære støttespiller John Christian Elden. Arkivfoto: Henrik Skolt, NTB Scanpix

Hjemkomsten lørdag 1. oktober er nær utsolgt etter kort tid. Bare noen av de dyreste setene til 2500 kroner er i skrivende stund ledige. Det sies at Brækhus har valgt den tøffeste motstanderen som finnes, hardtslående Anne-Sophie Mathis, den samme franske kvinnen hun beseiret for fire år siden og som er blitt 39 år. Kampen vises på åpen kanal, TV3, et krav fra Brækhus, som ønsker å vise seg frem for «hele Norge.»

– Dette er i klassen nasjonal begivenhet for oss, sier Stian Kleppo, sportssjef i MTG (Viasat og TV3). Ifølge Kleppo har spesielt mange kvinner vist interesse for å kjøpe billett til Brækhus-kampen.

– Og mange er nok mer opptatt av henne og begivenheten enn proffboksing, sier han.

Om 10.000 mennesker kommer for å se Brækhus bokse, vil billettinntektene alene vil være rundt ti millioner kroner. Arenaleien er ofte åtte-ti prosent av billettinntektene, ifølge en kilde på innsiden av underholdningsbransjen. I tillegg kommer produksjonsutgifter, vakthold og politi.

– Generelt er det forbundet med høy risiko og lave fortjenestemarginer å satse på noe så stort som å leie Oslo Spektrum. Men med utsolgt hus bør Brækhus sitte igjen med en pen sum, sier kilden.

Summer og millioner vil ikke Brækhus snakke om.

– Det er friheten til å ta egne valg og beslutninger som er viktig for meg. Friheten til å bokse.

– Men du får jo mer av kaken selv og har jo nær solgt ut Oslo Spektrum.

– Jeg har ansvar for mange flere, og hvis det går til helvete… jeg kan stå igjen med ingenting. Men akkurat nå ser ting veldig kjekt og fint ut. Men det er ikke sånn at man kan bestemme at man blir selvstendig, og så ramler pengene inn. Men 1. oktober får vi alle igjen for det som er gjort. Jeg og teamet.

– Du, det med homecoming, ikke alle i Bergen er enig med det.

– Å finne stor nok hall er den største utfordringen i Bergen. Utendørs blir for risikabelt. Bergen får bli neste gang.

Publisert