Hvit og mann har jeg vært en stund. Men alderen endrer seg årlig. De fleste av endringene har prellet av som fakta på vaksinemotstandere. Jeg leet ikke et øyenlokk da 38 ble til 39. Skiftet fra 39 til 40 er verre å leve med.

Det begynte ikke så ille. Fornøyd våknet jeg opp til en ny alder og registrerte at det ikke hadde grodd hestehale mens jeg sov. Ved siden av meg lå samme konen som var der da jeg lå meg, og det sto ingen motorsykkel utenfor. Og hvorfor skulle det det? Alder er bare et tall.

Det er jo mye å glede seg til. Jeg skal få tilbake tiden og nattesøvnen jeg har brukt på småbarn. Fylt til randen av energi skal jeg løpe etter livet før døden tar meg igjen. Maratoner skal vinnes, hestekrefter skal temmes og vin skal vurderes med tåpelig fransk aksent. På jobben skal jeg vise at tiden ikke har løpt fra meg. Denne mannen har digital kompetanse tytende ut av ørene. Jeg vet hva en smarttelefon er. Jeg er fremdeles ung til sinns, eg vet ka det går i. Jeg skal bli friluftsmann på Instagram og se hele Skam. Livet skal bli en fest.

Men hvor lenge var Titanic på jomfrutur? Det finnes isfjell i sjøen, og hele min verden grunnstøtte. En såkalt venn gjorde meg oppmerksom på at jeg nå måtte krysse av i boksen for 40–49 på skjemaer. Jeg har ikke vært så månebedotten siden jeg oppdaget at Maldon-salt ikke var fransk, men engelsk. I lang tid hadde jeg gått rundt og sagt Maldøøø, som om det var vin jeg snakket om. Nå ramlet jeg fra månen igjen. Det hjelper ikke hvor lite 40 jeg selv mener å være. For resten av verden er jeg nå en hvit mann i 40-årene.

For å forstå hvor grusomt dette er, må du skjønne mine fordommer mot denne gruppen mennesker. I møter tenker de utenfor boksen for å plukke lavthengende frukt. Stiller de spørsmål, er det for å holde lange utgreiinger om sin egen fortreffelighet. De stjeler noe klokt en kvinne har sagt før i møtet og gjentar det som sin egen idé. De kaster om seg med begreper de ikke vet hva betyr, men som de har skjønt er i vinden. Hva i helsike betyr egentlig «digital kompetanse», «big data» og «robust»?

Denne gruppen er den som overvurderer sine egne ferdigheter mest. Hodet til en ungdom, kroppen til en begynnende gamling. Ser du folk som ligger og hyler utenfor løypen i Stoltzen i ukene før løpet, er sjansen stor for at de også krysser av i boksen for 40–49.

I trafikken irriterer få andre meg som hvite menn i 40-årene. Med et selvbilde som verdens beste sjåfører, har de mer tysk bil enn vett. De gidder ikke bruke blinklys, foretar hasardiøse forbikjøringer og har generelt en kjørestil som vitner om et gudskompleks.

Jeg kunne bare fornektet alt dette som andres svakheter. Men uken etter at jeg fylte 40 gikk jeg på en smell. Vi pakket bilen og tok en dagstur til Mikkelparken. Dagen ble en strålende suksess. Sliten i kropp og hode satte vi oss i bilen og satte kursen hjem. Siden min kone kjørte inn, var det min jobb å få oss trygt hjem.

Et enormt minus var at jeg hadde sittet oppe for lenge kvelden før. Jeg feilberegnet mitt eget søvnbehov på det groveste.

Etter å ha kjørt i nesten to timer, duppet jeg av. Plutselig ville bilen av veien. Jeg kom til meg selv før noe galt skjedde, og vi slapp med skrekken. Jeg måtte skamfullt overlate rattet til min kone, og innfinne meg med at jeg passer inn der jeg er.

Tysk bil vil jeg likevel aldri komme til å kjøpe.