Ahh, nytt år. Trekk pusten dypt inn og kjenn litt på det. 2018, liksom. Kanskje er det i år du endelig blir så tynn som du har tenkt at du må bli for å være lykkelig, året du gleder deg til å prøve nytt badetøy i uflatterende lys i trange prøverom, og året du blir på fornavn med alle instruktørene på det lokale treningssenteret.

Året du stiller med startnummer på brystet og deltar i alskens mosjonsløp, og året du faktisk tar deg i å blunke til badevekten.

Kanskje er dette året for flere turer i skog og mark, eller hyppigere besøk på teater eller til venner. Kanskje blir dette året du omsider legger om kosten og bare spiser ting som tidligere gikk under kategorien kaninfor, året du gurgler olivenolje på morgenkvisten mens du ber om tilgivelse for alt dumt i livet stående i en særdeles ubehagelig yogapositur.

Nei. Det er mest sannsynlig ikke det. Om du har hatt som nyttårsforsett å trene mer de siste ti årene, kommer det neppe til å bli en endring i år heller. Og akkurat det vet du nok innmari godt selv.

Hva om man heller tok tak i de nære tingene. Hva om man bare hadde som mål å være litt snillere med seg selv? Å være litt snillere med andre? Hva om dette i stedet ble året man leter like hardt etter positive ting som man tidligere har sett med lupe etter det negative? Både i seg selv og andre.

Ordet fremsnakke ble omtalt som et nyord for en del år tilbake, men kanskje er det ikke alle som har fått prøve det ennå. Kanskje er det noen som må øve mer.

Hva om 2018 blir året du klapper fotballtreneren på skulderen, roser innsatsen og takker vedkommende for å bruke så mye av sin tid på dine og alle andres barn? Hva om 2018 blir året du smiler til personen bak kasseapparatet i butikken og ønsker en fin dag tilbake? Hva om dette er året du roser en kollega for jobben hun gjør?

Jeg er glad i halloween, men i år som i fjor ble jeg litt skuffet. Det var flere på døren som spurte hvor mange ting de kunne ta og om de ikke kunne få mer, enn som sa takk.

Det er sånn over hele linjen. Neste gang du er på en fotballturnering med små, følg med på hvor mange som sier takk når de får medaljen rundt halsen eller en ny T-skjorte i hånden. Jeg tror du blir overrasket.

Å si takk handler om respekt og takknemlighet. Om ikke å ta ting for gitt.

Noen må øve mer på det, både store og små, og kanskje er 2018 året for nettopp det.

Mange av oss har nemlig veldig mye å være takknemlige for. Kanskje kan nettopp dette være året vi uttrykker det?