Hurra for 16. mai!

GOD HELG: Også i år blir det en annerledes feiring av nasjonaldagen.

Azar Karadas og Thorstein Helstad jubler med supporterne etter å ha vunnet 16. mai-kampen i 2000. For mange er dagen før dagen viktigere enn selve dagen. Foto: Rune Nielsen

  • Kjetil Kopren Ullebø
Publisert Publisert

Jeg hadde tenkt mye på hvordan jeg skulle juble når Brann scoret.

Men da Brann endelig klarte å få ballen i mål, var folk rundt meg så rasende at det ikke var et eneste jubelrop å se. Motstanderlaget hadde nemlig allerede scoret fire ganger.

«Mishagsytringer, sjikane og grinende tomme klappeseter. Det var det som var igjen da mørket senket seg over Stadion, tårene presset på og Brann forsvant hodestups ned i sekken der tusenårsnatten ruger og lyset aldri slipper til», skrev daværende BT-journalist Davy Wathne etter kampen.

Det var 16. mai 1988, og jeg var på Brann Stadion for første gang. Brann tapte 4–1 mot Molde og lå desidert sist på tabellen, med null poeng. Ifølge Wathne var det ingen stor fare for at det ville bli fullt på poengkontoen med det første heller.

Jeg burde ha skjønt tegningen med en gang. Forstått at jeg måtte komme meg ut av sekken så fort som mulig, men slik gikk det ikke. Istedenfor ble 16. mai en av datoene som automatisk fikk en rød ring rundt seg hvert eneste år.

I mesteparten av livet har jeg gledet meg mer til 16. mai enn til dagen etter. 16. mai er som 17. mai uten alt det kjedelige. Det er fullt fokus på sang, fest og moro, det er Nystemten og buekorps, ikke alt det andre.

Folk skrur seg selv opp til elleve, selv de som til vanlig kanskje bare ligger på en syv og en halv.

Og noen ganger klarer Brann til og med å vinne.

16. mai 1992 slo Brann regjerende seriemester Viking foran over 20.000 tilskuere. Jeg skulle egentlig selge is, men satt vel for det meste i trappen på den ene sittetribunen og fulgte med på kampen. Fra toppen av isboksen kunne jeg se West Ham-spilleren Trevor Morley, som hadde fått sommerjobb i Bergen, skyte Brann til seier.

To år senere ble Bodø/Glimt slått 4–0 den 16. mai. Da fanzinen The Red Army, et smårufsete supporterblad, skulle gi karakter til stemningen på Stadion den dagen, endte de på 20. Skalaen gikk bare til ti.

16. mai har siden disket opp med 6–2 mot Lillestrøm og en 5–0-seier over Sogndal.

Det har selvsagt vært en del fadeser også. Det har vært tap mot Skeid og Bryne. Men det mørkeste 16. mai-øyeblikket må ha funnet sted i 2015. Brann hadde rykket ned året før. 16. mai spilte de lokaloppgjør mot Nest-Sotra, uten at de klarte å vinne. Da var det ikke mye lys i sekken.

I år skal Brann igjen spille mot Molde 16. mai. Men for første gang siden begynnelsen av 1980-tallet da 16. mai-fotballen oppsto, skal Brann spille borte, foran noen hundre tilskuere på Aker Stadion.

Så jeg trenger ikke tenke for mye på hvordan jeg skal juble når Brann scorer, hvis de scorer. Eller hvor sinte folk på Stadion ville blitt, for her er det vel en viss fare for at Molde scorer fire først.

Men uansett: Gratulerer med dagen på forskudd, og hurra for 16. mai!

Publisert
  1. God helg
  2. 16 mai
  3. 16. mai
  4. Brann
  5. Nest-Sotra

Les mer om dette temaet

  1. «Hvilket dyr er det, spurte treåringen. Det sto «rein» på skiltet, men det virket rart.»

  2. – Jeg kan fortsatt banne på færøysk 30 år senere

  3. Han skulle eigentleg drive familiegarden. Så tok festspeldiktaren eit val.

BT anbefaler

Tertnes trekker tiåringer fra kamp. Mener motstanderen er «et rent satsingslag».

De mener Marikollen fotballklubb er «et rent satsingslag». – Det bør være plass til klubber som oss også, svarer Morten…

LES SAKEN