- En veldig styrke

Fotograf Morten Krogvold er overbevist om at nesten alle kunstnere er høysensitive. Han får støtte fra forfatter Tove Nilsen og Edvard Munchs biograf.

Publisert Publisert

HØYSENSITIV KUNSTNER: Fotograf Morten Krogvold tror alle kunstnere er høysensitive. Selv er han veldig var for lys- og lydinntrykk. Foto: SILJE EIDE

  • Berit Roald (foto)
  • Silje Eidei (foto)
  • Halvor Ripegutu

– Alle store kunstnere  – filosofer, poeter, scenekunstnere, komponister – må være høysensitive. Det er jeg sikker på, sier Morten Krogvold.

Den kjente fotografen fikk høre om høysensitivitet for noen måneder siden, og kjente seg straks igjen i beskrivelsen.

– Jeg er veldig følsom for lys— og lydinntrykk, og trenger tid til å reflektere. I samfunnet er det ofte et vanvittig tempo. Man skal hele tiden være tilgjengelig. Sånt prøver jeg å unngå, sier Krogvold.

Anne Mari Torgersen  ved UiO mener høysensitivitet er en stor fordel i kreative yrker.

– Det er blant de sårbare, høysensitive barna at vi som oftest finner kunstnerne. Hvis du for eksempel legger spesielt godt merke til fargeavskygninger og lys, vil det være en stor fordel som maler. Er du sensitiv for lyd og rytmer, kan du bli en god musiker. Det er jo helt naturlig, sier hun.

**Morten Krogvold ** trekker frem Edvard Munch som «det klassiske eksempelet på en høysensitiv kunstner».

– Når Munch gikk på Karl Johan lukket han øynene for å skjerme seg for synsinnrykk fordi han opplevde dem så kraftig. Men han lagde jo rimelig bra bilder da, sier Krogvold.

– Har du eksempler på en nålevende kunstner som er høysensitiv?

– Det er jo mange, men en jeg er sikker på er høysensitiv, selv om jeg ikke tror hun vet det selv, er Tove Nilsen. Når hun kommer inn i et rom, merker hun stemningen der med en gang. Det er veldig rart.

KJENNER SEG IGJEN: Forfatter Tove Nilsen kjente seg igjen da hun leste Elaine Arons beskrivelser av høysensitive. Foto: Berit Roald/ Scanpix.

Når BT ringer  Tove Nilsen, viser det seg at den prisvinnende forfatteren allerede er kjent med begrepet.

– Ja, nå har jeg nettopp lest boken til hun, ja, hva heter hun?

– Elaine Aron?

– Ja, nemlig. Jeg måtte smile når jeg leste den. Jeg ser jo at boken er en oppramsing av mine egne egenskaper, svakheter og styrker. Jeg kjenner meg igjen i nesten alt, sier Tove Nilsen.

– For eksempel?

– Alt fra at jeg har problemer med å sovne til at jeg er veldig var for støy og bråk. Jeg har dessuten behov for å sitte for meg selv og samle inntrykkene jeg har fått.

– Hvordan tror du det har påvirket deg som forfatter?

– Det er vanskelig å si, men å skrive godt handler jo om å registrere ting, se godt og ta inn inntrykk. Sansene skal være utenpå huden, og derfor blir det en veldig styrke å være høysensitiv, sier hun.

Agnete Haaland ,  teatersjef ved DNS, kjenner igjen høysensitivitet fra teaterverdenen.

– Vi snakker gjerne om at de beste skuespillerne har følelsene utenpå huden, og er utrolig tilstedeværende på scenen. Dette tror jeg passer på de aller fleste store skuespillere, sier hun.

Edvard Munchs  biograf Atle Næss er gjerne med på at Norges største kunstner var høysensitiv.

– Det høres veldig ut som en beskrivelse av Munch, sier Næss da BT forteller han om karaktertrekket.

– Jeg tror jeg brukte uttrykket «inntrykksvar» i biografien jeg skrev. Inntrykk og erfaringer satt mye dypere hos ham enn hos andre, og han bearbeidet dem i skrift og bilder igjen og igjen. Hvis det er sånn at 20 prosent av menneskene er høysensitive, ville det jo faktisk vært oppsiktsvekkende om Munch ikke var blant dem, sier Næss.

Publisert