– Av og til føler jeg at jeg gikk på fest i 1996 og er på den samme festen fortsatt

Som en bergensk Miraculix putter han ugress og bær i gryten, rører rundt og tilsetter sprit. Stig Bareksten (45) lager verdens beste gin en knapp kilometer fra rullebanen på Flesland.

Publisert Publisert

Med tresleiven rører verdensmesteren rundt i et stålfat med en blanding av ren 96 prosent og oppkuttede rabarbra-biter.

– Vil du smake?

Stig Bareksten løfter sleiven med en lett gulfarget væske opp foran fjeset mitt.

– Men 96 prosent...?

– Det er ikke farlig. Væsken fra rabarbraen har blandet seg med spriten. Nå nærmer det seg passelig styrke.

For destillatøren nærmer det seg i hvert fall en slags grunnsats, som skal bearbeides med atskillig flere smaker. Han svetter inne i alt håret.

– Det er pinadø så varmt at vi blir fulle bare av å puste her inne.

OPPKOK: 96 prosent sprit og rabarbra.

Hvor mye sprit det er i luften, er litt uklart, men luktene er så mange og så påtrengende at det gir en følelse av å stå i trekken i en svingdør mellom et bakeri og en blomsterbutikk. 26 ulike vekster brukes i premiebrennevinet til Bareksten.

Tidligere i år tok han dobbelt gull med sin gin under verdensmesterskapet for brennevin, World Spirits Competition, i San Francisco.

For noen uker siden gikk hans alkoholdige åndsverk, Bareksten Botanical Spirits, igjen til topps da DN kåret den beste av polets 90 ulike typer gin. I forrige uke ble det enda en pris, og ryktene går om at flere er i anmarsj.

– Slike priser betyr for så vidt alt og ingenting. For et par uker siden gikk utsalgsstedene tom. Jeg måtte kalle inn aksjonærene og få dem til å jobbe trippelskift med tapping av gin, så lagrene der ute ble fylt opp igjen.

VERDENSMESTER: Stig Bareksten har to VM-gull i gin.

Duftene stemmer med alt av ingredienser og utstyr som er puttet inn i lokalene. Bokser med alskens blomster og bær, destillasjonsapparater, tretønner og skvetter med ulike godsaker. I et gammelt laftet trehus ville det stemt alt sammen, men det første brenneriet i Bergen på nesten 180 år, holder til i en smakløs industrihall i stål og betong. Et skilt i flystøyen på utsiden henviser til Oss Craft Distillery AS.

Ikke bare bygget og innholdet representerer kontraster i den nye bergenske brennevinssatsingen. Sjefdestillatøren, selve smakskunstneren og den eneste som kan gjøre Oss til en suksess, er alt annet enn en vanlig gründer.

MERKEVAREN: - Det er klart det lange håret og skjegget plasserer meg som et kreativt rotehode, sier Stig Bareksten.

Stig Bareksten ser ut som en heavyrock-gitarist som har fjelget seg en smule for ikke å skremme vettet av mer sarte sjeler.

– Det er klart det lange håret og skjegget plasserer meg som et kreativt rotehode.

– Og hva så?

– Ja, jo. Det er jeg jo for så vidt også. Men nå kan jeg ikke klippe meg uansett. Det er liksom blitt en del av merkevaren.

– Har du prøvd?

– En gang etter jeg ble voksen, men da så jeg ut som et dass i tre år. Nå stusser jeg det bare når jeg er skikkelig bakfull.

– Og det har vel hendt?

– Jo, noen ganger når jeg er ute og reiser. Da blir det fort en del smaking og eksperimentering. Har jeg en tøff morgen derpå, leter jeg gjerne opp en barber og får stusset stasen. Da letter det i hele kroppen, og kontakten med fyllesyken blir liksom kuttet.

Som andre forretningsfolk, reiser Bareksten mye. For det første er han ute i verden for å hente ideer og selge og promotere brennevinet fra Bergen. Dernest bor han med familien på Vinterbro sør for Oslo, men jobber et par dager i uken i Blomsterdalen for å lage godsakene sammen med tre–fire ansatte.

SMAKSJAKT: Det krever en del prøving og feiling i brenneriet for å finne den perfekte smaken.

På denne tiden av året drar han dessuten rundt om i landet og samler alskens vekster som kan gi brennevinet smak.

– Jeg drar helst dit hvor jeg kan bo gratis.

For smakskunstneren betyr det Florø, der han er født, Førde, der han har en gård, og Gudbrandsdalen, der konens familie har feriehus. Dessuten plukkes det i hagen hjemme og selvfølgelig litt rundt om i Blomsterdalen.

Noen ganger dukker sankeinstinktet opp brått og uventet.

– Under en kjøretur i Oslo meldte det seg plutselig i en rundkjøring hvor nyperosene hadde tatt fullstendig overhånd. Da var det bare å stanse bilen, dra med seg en søppelsekk og plukke til den var full.

UT I VÅR HAGE: Datteren Lou hjelper pappa med å høste nyperoser i hagen på Vinterbro i Oslo.

Det var ikke opplagt at unge Bareksten skulle bli en av verdens beste brennevinskunstnere da han forlot Lyderhorn ungdomsskole for en mannsalder siden.

– Som 15 åring ble jeg utplassert av kommunen som mannskap på «Statsraad Lehmkuhl» i åtte måneder. De tenkte vel at det ikke var bra å ha slike som meg gående ledige.

Tilbake på land begynte han å bokse i klubben Bjørgvin, og la ned atskillige timer i målbevisst trening. Han trente med Geir Hitland og andre nasjonale stjerner på den tiden.

– Fortsatt mener jeg at det er boksekarrieren som har gitt meg de gode egenskapene i livet. Boksingen fikk meg til å rydde i skapet og sette meg konkrete delmål, i stedet for å la seg drive rundt.

Boksingen var også bokstavelig talt inngangsbilletten til jobb som dørvakt. For unge Bareksten ble dette starten på et liv med bar, brennevin og jakten på gode smaker.

  1. HELSEBOT: Rosenrot er en av ingrediensene i den premierte ginen. Stig Bareksten mener planten er veldig sunn og tar daglige dråper for å holde seg frisk.

Den gangen fantes det ikke spisskompetanse på smakfullt brennevin her til lands. Derfor dro han til London i 1996 for å bli bartender. Da han vendte tilbake til gamlelandet, ble det til hovedstaden, hvor han i 2000 og 2003 vant NM for bartendere.

Hans store gjennombrudd som destillatør skjedde hos Det Norske Brenneri i Grimstad. Her jobbet han sammen med tidligere sjefredaktør i Se og Hør, Odd Johan Nelvik, og skapte blant annet den premierte akevitten Arvesølvet.

Nå er det mikrobrenneriet i Fleslandsvegen som gjelder. Det er under arbeidet her han har klatret helt til topps blant verdens brennevinskunstnere.

På samme måten som interessen for håndlaget øl og mikrobryggeriet har tatt helt av, har brennevinet fått en lignende renessanse, bare i mindre målestokk. Selv nevner Bareksten tre–fire mikrobrennerier han mener satser seriøst i Norge.

En viktig motivasjon for at han selv har gjort dette til et livskall, er monopoltilstanden vi i praksis har hatt her til lands.

– Det er rett og slett forferdelig at noen skal diktere smaken din på brennevin.

Han legger fra seg tresleiven, og skrever over ymse dunker og remedier som står i veien. Han vil vise oss de tørre godsakene han blander i brennevinet. Det meste ligger i store plastbokser.

Destillatøren river av lokkene, og stikker armen ned i rosenrot, nyperose, solblom, rød- og hvitkløver og lavendel. Alt er tørket og renset og lukter sjelden vestlandssommer. Somrer der selv myrene tørker litt ut, og lukten av saueperler svir i nesen.

– Og så disse da.

Stig åpner lokket til einebærene.

– Bæret er faktisk det eneste som kreves for å kunne kalle brennevinet for gin.

Einebærene har bergenseren plukket i fjellene nord i Gudbrandsdalen.

– Smaken blir fort for stram ute ved kysten. Selv disse har en sterk smak.

Han kniper frem det svarte innholdet i et lite bær mellom neglene. Ni timer trenger han for å lage verdens beste gin.

– Det kunne vært gjort mye fortere, men jeg tror den litt tungvinte, langsomme prosessen gir best resultater. Det er nå litt styr med å prøve å vinne verden, sier Bareksten.

HJEMME: Stig Bareksten slapper av på Vinterbro med samboeren Hilde Haverstad. De har tre barn.

Så langt har selskapet tapt penger med begeistring. For gründeren har det vært helt nødvendige investeringer for å skape verdier på sikt.

– Ingen som er ute etter raske penger, starter med mikrobrenneri. Det kreves nokså mye investeringer i startfasen. Det tar tid fra produktet lages og lagres, til det kan selges. Og ikke minst tar det tid å overbevise kundene om at de bør kjøpe det.

Bareksten peker på meg tresleiven, som denne gangen er tom.

– Husk at jeg skal klare å overbevise deg, som i alle år har kjøpt samme flasken med gin en gang i året, om at denne gangen, gutten min, skal du prøve denne her. Og det skal du også gjøre neste år. Den øvelsen er ikke så enkel, men det hjelper selvfølgelig godt når du kan vise til at du har satt sammen verdens beste gin.

Verdensmesteren gliser.

– Det trengs en seriøs porsjon galskap for å starte opp noe slikt.

Blant de galne han har fått med seg Hans Petter Eikeland, Dag Jarle Aksnes og Morten Dale, som også utgjør styret i selskapet. Pluss et 40-talls andre aksjonærer.

– Jeg skulle gjerne hatt flere eiere. Det ville gitt flere kunder og større heiagjeng.

Sjefen, som selv eier fire prosent, er helt klar på at denne bergenske brennevinssatsingen er noe som vil kreve mye entusiasme og kapital over mange år. Utbytte kan han ikke love eierne med det første.

– Men de må regne med forespørsler om å bidra med en bøtte blåbær, eller en søppelsekk med nyperoser.

Selv vil han trenge en ansatt eller to til utover høsten, for å ta unna ginproduksjonen.

GRÜNDER: – Det trengs en seriøs porsjon galskap for å starte opp noe slikt, sier Stig Bareksten.

– I år vil 30-40 prosent gå til Norge, men til neste år regner vi med at over 80 prosent vil gå til eksport. Vi starter med forsendelser til Sverige og Danmark i august. Litt senere på høsten håper vi å sende en container til USA, samt selge til Tyskland og England.

Bareksten hadde tenkt det skulle bli tid til å lage og utvikle akevitt og whisky også i noen bolker utover høsten, men ser at premiefangsten på gin legger sine føringer for hva som må prioriteres.

– Endrer livet seg når du blir verdensmester?

– Det er faktisk artig å observere hvordan holdingen blant mange rundt meg har endret seg. Tidligere har folk alltid vært høflig og litt interessert, men likevel tydelig skeptiske. Nesten som de ikke våger å heie på noe som kan bli en fiasko. Men etter medaljene i år, er de fleste blitt frenetisk begeistret. All friksjonen jeg merket tidligere, er nå helt borte.

– Men hvordan unngår du å bli alkoholiker?

– Av og til føler jeg jo at jeg gikk på fest i 1996 og er på den samme festen fortsatt. Men festen nå handler om smaking og eksperimentering, hvor jeg er veldig bevisst på mengdene som går i magen. Jeg kan jo ikke risikere å miste gleden ved å nyte alkohol.

– Og hvordan drikker du selv verdens beste gin?

– De fleste drikker gin og tonic. Selv foretrekker jeg den bar, kun med et revet appelsinskall og en isbit oppi.

Selvfølgelig. Verdens beste gin bør jo ikke ødelegges med tonic-smak.

Publisert