Moderne mennesker skal flyte fritt der arbeidsoppgaven tar dem, fra pult til sofa til samhandlingsbord. Og jeg misliker det sterkt.

De mente det nok godt, de som dro folk ut av kontorene og satte dem sammen i større grupper. La folk som jobber mye sammen, sitte sammen. La de snakke og samarbeide.

Men veien til helvete er som kjent brolagt med gode intensjoner. Noen fikk blod på tann. Noen drømte om effekten av å legge til rette for samarbeid på tvers av grupper. Synergi! Dynamikk! Innovasjon!

Riv alle vegger, gjør burhøns til frittgående høner.

I presentasjoner av åpne landskap er det bilder av «cool and laidback people getting cool things done». De stopper med pulten til en kollega for å utvikle en idé de fikk på vei til jobb, de henger tankefullt rundt en Ipad mens en person peker, de løser problemet til sidemannen ved å overhøre en telefonsamtale.

Gjerne etterfulgt av en high-five før de feirer med en runde fotballspill. Hvor selvsagt resten av kollegaene kommer for å heie.

Dessverre er det et hav mellom teori og praksis. I virkeligheten forstyrrer kollegaens telefonsamtale såpass at du må ta på deg et headset for å få ro. Hadde noen startet å hoie rundt et fotballspill, hadde resten bedt dem holde godt kjeft. Folk trenger ro for å få konsentrert seg om jobben sin.

Et åpent kontorlandskap krever derfor at folk tar hensyn og holder mye av kommunikasjonen på chat og møterom.

Det er ingen som gjemmer seg bort i presentasjoner av hvor vakkert det åpne landskapet er. Det er ingen skillevegg i team.

Palmer, fargerike lamper og informasjonsskjermer bryter opp de store, åpne rommene. Transportable tavler er spredt rundt om du blir grepet av en kreativ raptus. I virkeligheten, for ikke å tilbringe dagen som en surikat som speider etter kobraer, bruker de ansatte tavlene som skillevegger.

Likevel er ikke dette nok. Det hele kan bli mer dynamisk. Folk skal ut av huset. De har syke barn. De reiser på impulsive ferier til fjerne land. Moderne mennesker trenger ikke en fast plass. Sitt der du vil.

Siden «færre arbeidsplasser enn nødvendig» ikke høres bra ut, brukes det engelske begrepet «free seating». Alle vet at engelsk er moderne.

Dette krever at alle arbeidsplasser er ryddige hele tiden. «Clean desk» blir det markedsført som, men det betyr egentlig «rydd etter deg, din slask». Ingen personlige eiendeler, ingen papirer. Det skal ikke vise at et menneske har brukt plassen. Helst skal du rydde pulten før du går på do. Noen andre kan trenge den.

Det er kun sjefene som sitter rundt. De må gå foran som et godt eksempel. Vi andre blir stresset hvis noen andre tar vår faste plass. Vi har jo brukt tid på å stille inn pulten, funnet den perfekte stolen og hentet en trilletavle fra andre enden av lokalet. Så vi kan sitte skjermet med støydempende øretelefoner, og drømme om at arkitektene skal bestemme seg for at kontor er moderne igjen.