13. juli i år sovnet Arne Ellingsen inn på Haraldsplass etter lang tids sykdom. Han ble 64 år.

I flere tiår var han en helt sentral del av mediene her i byen. Oppvokst på Skansen, utdannet kokk, så til sjøs og offshore i Nordsjøen. På grunn av sykdom ble han tidlig uføretrygdet.

Arne var aktiv i Røde Kors og pådriver for at Norsk Luftambulanse etablerte seg i Bergen. Han fortalte at han kjøpte sin første politiradio 14 år gammel. Arne hadde alltid denne iveren over dramatiske hendelser.

Selv ble jeg kjent med ham da jeg jobbet i BA på 1990-tallet. Tipstelefonen ringte.

– Det-e-Arnen.

Han uttalte det i ett ord, med driv og mørk stemme.

– Det-e-mors, sa han videre og oppga en adresse.

Mors, fra latin, betyr død. Det blir brukt av politiet når de finner et lik. Arne kom med tipset, så måtte vi gjøre jobben med å finne ut hva dette var. Folk dør av så mangt. De færreste kommer i avisen.

Arne Tipser ringte om nesten alt som førte til utrykning. Trafikkulykker, branner, slagsmål, drukninger, forlis og mindre alvorlige hendelser. Hjemme hadde han et kobbel med apparater, ledninger og antenner. Batteriforbruket var høyt. Når han forlot leiligheten, var det med politiradio på innerlommen. Pluss kamera.

– Jeg har hatt 15 politiradioer stående i vinduskarmene og stuehyllen de siste årene, sa han til NRK for nesten tre år siden.

Han la ikke skjul på at han tipset mediene, og NRK skrev om ham da nødnettet ble lukket. Politiradioen var historie, og vår mann ble arbeidsledig.

Arne Ellingsen var en av medienes lytteposter inn mot politi, brannvesen, ambulanse og hovedredningssentral. Jo da, vi hadde jo politiradio i redaksjonene, men hans utstyr var bedre og fanget opp mer. Og i tillegg var han god til å lytte og få med seg alt som skjedde bak radionettets skurring.

Arne vekket meg regelmessig om nettene gjennom åtte år. Noen ganger var det bare å begynne å jobbe. Andre ganger sov jeg godt videre. Arne tipset, og vi vurderte.

Han var der, i hvert fall, hvis Bryggen skulle begynne å brenne midt på natten.

Etter politireformen har redaktører klaget på at politiet ikke svarer når journalistene ringer. På Twitter legger de ut om mange hverdagslige hendelser, men alvorlig kriminalitet kan gå under radaren i både timer og dager. Politiet skylder på manko på folk og hensyn til etterforskningen.

Også i gamle dager hendte det at politiet ikke svarte, men da hadde vi i hvert fall en sikkerhetsventil. Han het Arne Tipser. Takk for laget.