Jeg vet ikke helt hva som gikk av meg. Det er mulig stjernene sto plassert i et bestemt mønster. Kanskje var det fullmåne også. Noe fikk meg i hvert fall til å tenke at det var en glitrende idé å kjøpe en av årets dyreste julekalendere på internett.

Følelsen har vokst seg større helt siden frøet ble sådd på denne tiden i fjor. En venninne fortalte at hun hadde fått tak i en fantastisk julekalender fra en kosmetikkforhandler i London, en kalender folk sto i lange køer for å få tak i.

Mens jeg sendte uskarpe bilder av 24 bamsemums iscenesatt på ulikt vis i desember 2017, sendte hun 24 duse fotografier av luksuriøse skjønnhetsprodukter ved siden av lekre esker i grønt og gull.

Jeg innrømmer det. Jeg var misunnelig.

Noen hevder at det å bruke penger på kostbar hudpleie er like lurt som å kaste tusenlapper i do og trekke i snoren. Jeg ser det ikke helt slik. Jeg er klar over at produktene ikke holder alt reklamen lover, antakelig bare en brøkdel. Og huden blir kanskje ikke mer gusten og rynkete om jeg dropper de dyre hudpleieproduktene, men jeg tør ikke ta sjansen på å la være.

En gang kom jeg i skade for å be min mann betale for en øyekrem i taxfreebutikken på Flesland. Det endte med at han og karen i kassen begynte å diskutere literpriser.

Det viser seg at en god øyekrem fort kan komme opp i over 30.000 kroner literen nå til dags. Kremen ble etter hoderysting på begge sider av kassen betalt, men en ting kan jeg si til dere som jobber med å selge hudpleieprodukter: Det er ikke noe salgstriks å oppgi prisen pr. liter.

Leverandøren i London gjorde selvfølgelig ikke det. Tvert imot. Liberty reklamerte med at kalenderen, som kunne bli min for skarve 195 britiske pund, hadde en reell verdi på 600 pund, altså 6600 kroner. Smak litt på den! I tillegg hadde jeg nettopp fått lønn. Det var vel strengt tatt ikke så mye mer å lure på.

Bildevisning

       JÅLERI: Passende nok er eskene i kalenderen dekorert med påfuglmønster.
JÅLERI: Passende nok er eskene i kalenderen dekorert med påfuglmønster.
Privat

Kalenderen kom i hus, stor og prangende, med dører som kan åpnes og 24 esker, med påfuglmønster og gulltall, som kan trekkes ut. Likevel kjente jeg på en bismak. Over 2000 kroner for en julekalender. Til meg selv. Var ikke det litt i drøyeste laget?

Situasjonen ble ikke bedre da jeg plutselig kom på at det ville komme toll i tillegg. Noen dager seinere kom en ny regning i posten på 814 kroner i importavgift.

I postkassen lå det også et brev fra SOS-barnebyer. I brevet sto det at Murat (5) lever i en ruin i Kosovo, uten varme og med regnvann som renner inn. Fattigdommen er så bunnløs at foreldrene ikke klarer å ta vare på barna. For 100 kroner kan jeg være med å sørge for at barn som Murat får et varmt og omsorgsfullt hjem.

Det er 23 dager igjen til jul, jeg har fått rensekrem i kalenderen og nå lurer jeg litt på hva Murat kunne fått for 3000 kroner.