Matematikk for båteiere
Det sies at en båteier har to lykkelige dager i sitt liv. Den dagen han kjøper båt og den dagen han selger den. Det er ikke sant.
Det var liksom ikke snakk om noe annet enn at vi skulle ha båt. En nabo hadde tilbudt oss å leie båtplass i gangavstand fra huset. Det var ikke noe å tenke på, ikke noe å diskutere. Spesielt ikke når min mor meldte seg entusiastisk på og ville dele båtregningen. Jeg skjønte at sjøslaget var tapt.
Min mann hadde sommerminner om krabbefisking og båtliv på Finnøy, min mor hadde vært på utallige uforglemmelige pilketurer i Nordfjorden med besten. Jeg var oppvokst på asfalt, med sommerlige innslag av roing i færing på stille ferskvann i Sunnfjord.
Mens jeg så for meg høye bølger, farlige situasjoner, motorstopp og kvalme, så de for seg sol fra knallblå himmel, fisking, reker i kjølebagen og mild havbris i håret.
Valget falt på en skinnende hvit day cruiser som hadde tokket rundt i Førdefjorden noen sesonger. Den hadde dype sitteplasser på blå puter, et lite rom der ungene kunne herje og flatt tredekk til soling. Kanskje dette ikke var så dumt? Kanskje var det bare å sette på Erik Bye og tøffe av gårde?
Så lenge skuta kan gå, så lenge hjertet kan slå
Så lenge solen den glitrer på bølgen den blå.
Solen skinte ikke veldig intenst. Det var overskyet. Skuten gikk ikke så lenge heller. Men hjertet banket litt raskere. Første bølge var det jeg som skapte. Det var et sånt øyeblikk i ekteskapet der ord var overflødige. Under det som skulle være en hyggelig og familievennlig fiskekonkurranse ba min mann meg ta rattet, slik at han kunne hjelpe ungene med fiskestengene. Jeg tok tak i rattet, svingte på instruks og helt uten at jeg begriper hvordan, havnet alle tre fiskesnørene inn i den innebygde motoren.
Min mann lå med hodet ned i vannflaten mens han røsket og skar i fiskesnører da de nye naboene dukket opp på bryggen for å hilse på oss. Det viste seg at han solgte båter. — Jaja, dere har vel hørt hva som er de to lykkeligste dagene i en båteiers liv? spurte han.
Vi lot oss ikke merke med kommentaren, ble bare lettere i humøret når vi hørte at vi hadde fått en nabo med peiling på båt.
Og naboen har hjulpet oss mye. Han er en stødig type, en du alltid kan stole på. Båten viste seg å være det motsatte.
Hosting og harking og rusk i maskineriet. Alltid noe nytt å bekymre seg over. Det toppet seg fullstendig da akslingen røk og havaristen måtte slepes hjem av en hyggelig kar som forsto at familien var i havsnød.
For ikke å snakke om hvor mange penger vi har brukt på bensin, båtplass, vinterlagring, bunnsmøring, service og reparasjoner. Vi har ikke våget å gjøre opp regnskap på hva turene på sjøen har kostet oss. Frykten er at vi ville kommet økonomisk like godt ut av det om vi hadde byttet hver enkelt tur med day cruiseren med et helt ekte cruise.
Vi solgte båten med tap, men med desto større glede.
De sies at en båteier har bare to lykkelige dager i sitt liv. Det stemmer ikke. Min mann står ofte i vinduet og ser ned på sjøen med armene i kors over brystet mens han vipper fornøyd frem og tilbake. - Jeg er bare så utrolig glad for at vi kvittet oss med den båten.
