Kjøkkenet som krympet

2016 har vært raus med konfekten. Britene sa nei til EU, amerikanerne sa ja til Trump og jeg sa «dette kan da umulig stemme» til meg selv.

  • Lasse Lambrechts
Publisert Publisert

Sistnevnte av disse var klart mest dramatisk. Det viser seg at 2016 ikke nøyde seg med å gjøre Leicester til Premier League-mester. Dette rare året krympet også kjøkkenet mitt.

Kjøkkenet begynte året i sin opprinnelige størrelse og som en stridssone. Før årsskiftet hadde vi tatt steget fra leilighet til enebolig. Nå skulle det kjempes om plassen i vårt nye hjem. Ikke overraskende gikk jeg på en rekke nederlag, men på kjøkkenet nektet jeg å belite meg. Jeg ville ha plass til mitt arsenal av kjøkkenredskap. Min kjære ønsket plass til mellomserviset og oppvaskkostene.

Det nye kjøkkenet var langt større enn vårt gamle, men vi fikk plass til forbausende lite. Svaret på gåten var enkelt å finne. Det var for mange skapdører og for få skuffer. Skap er kun egnet til å gjemme bort åpne poser med sprøstekt løk, eller til å gi deg hekseskudd i jakten på panner du trenger. Du finner Narnia før du finner den siste boksen med tomater du vet skal være der inne et sted. Skuffer gir orden i kaos og sjelero. Jeg fant frem øl, målebånd og tegneprogram.

Rommet ble målt opp, skjegget ble klødd og internett gjennomsøkt. Jakten på ny kjøkkenløsning krevde tung grubling. Ingen forumstråd kunne stå ulest, ingen blyant forbli utygd. Prosjektet ble en konkurranse mellom meg og virkeligheten om hvor mye jeg kunne få presset inn. Skap ble flyttet rundt i tegneprogrammet som Tetris-klosser. Så løsnet det, jeg fikk en perfekt linje. Et skap fant en åpning og fullførte mesterverket. Kun en centimeters klaring til veggen var alt som sto igjen. Jeg fortalte min kone at hun delte seng med et geni.

Mesterverket mitt ble sendt til gjennomgang hos leverandør. Jeg forventet innsigelser, siden jeg hadde valgt noen kreative løsninger. Og ganske riktig. Eksperten mente det ville bli hakket for trangt og anbefalte en alternativ løsning. Vestlendingen i meg mumlet «sitte på et kontor i Oslo og mener noe om mitt kjøkken» og forkastet forslaget. Jeg forsikret min kone om at jeg fremdeles var et geni.

Familien ble sendt på ufrivillig ferie og min far hentet inn. Nå skulle mesterverket reises. En viss usikkerhet spredde seg etter hvert som skapene kom opp. Begynte ikke det å bli litt dårlig med plass? En kontrollmåling bekreftet bekymringen. Det som skulle ha vært 60 centimeter var nå kun 57. Siden det var utenkelig at eksperten i Oslo visste hva hun snakket om, var konklusjonen krystallklar: Kjøkkenet hadde krympet. Når universet bruker den typen skitne triks er selv genier maktesløse.

Det var for sent å bytte strategi. Benkeskapene som var montert skulle stå. Løsningen ble en sirkelsag og banning. Det siste benkeskapet ble presset inn. Gleden over å ha utnyttet all plass ble kortvarig. Et smalere skap betydde ingen skuffer. Det største nederlaget var ikke å innrømme til min kone at jeg kunne ha feilet. Men at det nå måtte monteres en skapdør på mesterverket mitt.

Publisert

Les også

  1. Stekte apekatter med halen i været

    Min mor lovet meg alltid apekatter til middag, men alt jeg fikk var lapskaus og kjøttkaker.
  2. Det beste laget i Eng-e-land

    Mine barn skal aldri holde med lag fra Manchester, London eller Liverpool.
  1. Kjøkken

Mer fra BT magasinet

  1. BT MAGASINET

    Vil øke produksjonen i Hardanger: – Vi profitterer på klimaendringene

  2. BT MAGASINET

    Klimaministeren må til Vaksdal hvert år. Først da får han ro i sjelen.

  3. BT MAGASINET

    – Den første dama eg fekk kontakt med, skal eg på date med

  4. BT MAGASINET

    Var på ferie i Bergen. Fikk beskjed om ikke å reise hjem.

  5. BT MAGASINET

    – Når jeg kjører, føles det som om skuldrene er nede på hoften

  6. BT MAGASINET

    Zoya (92) har flyktet fra sult, nazister og Putin. Nå har hun funnet fred på Askøy.