Sagaen om vikingskatten

Museet fortviler, vikingene raser og politiet mangler spor. Vikingskatten fra Universitetsmuseet er som sunket i jorden den en gang ble gravd opp fra.

  • Erik Fossen
  • Ingvild Nave
Publisert Publisert

Bjørgvin, 12. august 2017. Tyvene kom en lørdagskveld, tusen år etter Harald Hårfagres tid. Mens vinden rusket i trærne på Nygårdshøyden, lå Universitetsmuseet og sov. Tårnet som voktet vikingskatten vår, slumret under en dyne av stål og plast.

Det gule bygget er midt i en omfattende renovering. Stillaset gjorde tyvenes ærend enkelt, sikkerhetsopplegget var en illusjon. Det tok ikke lang tid å stjele over tusen år gamle kulturskatter. Da museet endelig våknet, halvannet døgn senere, var det rundstjålet og avkledd.

Evig eies kun det tapte, skrev Ibsen. Hvor er det blitt av vikingskatten?

En lydløs alarm i stillaset ble utløst klokken 19.42. En Nokas-vekter kom til stedet, men fant ingenting unormalt. Vekteren gikk aldri inn på museet. Det hadde vært falske alarmer før, så vinden fikk skylden igjen.

30 meter over bakken var imidlertid noe på gang. Sannsynligvis hadde tyvene nettopp hoppet over gjerdet og klatret opp stillaset. Et vindu i sjette etasje ble knust, men der kom ingen inn. I syvende etasje knuste de den tynne ruten i en balkongdør.

MØRK KVELD: I ly av plastpresenninger tok tyver seg inn på Universitetsmuseet. Alarmen gikk, men vekteren sjekket aldri museet innendørs. Foto: Rune Sævig

Innenfor var magasinet tomt på grunn av den pågående renoveringen. Så brøt tyvene seg inn i sjette etasje. Bingo.

Rekker med skap fulle av vikingskatter møtte dem. Tyvene tvang opp dørene, tok med seg de vakreste gjenstandene og endevendte hele rommet. Så gikk ferden ned til femte etasje.

I to skap lå de mest spektakulære gjenstandene fra museets vikingutstilling, pent pakket sammen på grunn av renoveringen. Tyvene gjorde rent bord. Nesten alt ble tatt. Pent utsmykkede skålspenner fra vikinggårdene på Vestlandet ble rasket ut av skuffene.

STJÅLET: De 396 stjålne gjenstandene omfatter både et berømt gullarmbånd, funnet i Hatteberg i Rosendal, og en rekke andre smykker, spenner, mynter og beslag. Foto: Universitetet i Bergen/BT

Deretter kom de seg ut igjen, antagelig samme vei som de kom. Ingen så noe og ingen overvåkingskamera fanget flukten. I 21.20-tiden gikk alarmen på ny, to ganger på rappen. Heller ikke da sjekket vekteren innsiden av museet.

Vikingskatten forsvant med vinden.

Mandagen etter ble en dårlig morgen på Universitetsmuseet. Formidlingssjef Kari K. Årrestad sto ved kaffetrakteren da beskjeden kom: Bygningsarbeiderne hadde oppdaget knuste vinduer. Tyver hadde herjet i vikingsamlingen.

Mens politiet undersøkte åstedet, stålsatte de ansatte seg. Akkurat i dag skulle mange av gjenstandene blitt overført til konservering. I stedet studerte de nå bilder fra den nedpakkede utstillingen, og lurte på hva som var borte.

ÅSTEDET: Kaos, oppbrutte dører og tomme skuffer møtte de ansatte ved Universitetsmuseet om morgenen mandag 14. august. Foto: Universitetet i Bergen

Da politiet var ferdig, gikk Årrestad opp i tårnet for å dokumentere tilstanden. Kaoset var et sjokk: Skuffer var tømt, emballasje lå strødd. Uerstattelige kulturgjenstander manglet. Synet var så ubehagelig at hun måtte ha flere forsøk på å klare å ta brukbare bilder.

Ved lunsjtider sendte Universitetet ut den første pressemeldingen. Telefonen til museumsdirektør Henrik von Achen begynte å ringe. Nyheten om den stjålne vikingskatten gikk raskt verden over, fra Nigeria til Singapore.

TOMT: Vikingutstillingen til Universitetsmuseet er blitt et minne om alt som er vekke. – I denne monteren lå de irske beslagene, blant annet flotte ting fra Gausel, sier formidlingssjef Kari K. Årrestad. Foto: Geir Martin Strande

Museumsledelsen hadde planlagt en rekke ekstra sikkerhetstiltak i forbindelse med renoveringen. Tiltakene ble lagt ut på anbud, men aldri satt i verk. Ledelsen forklarte det som «en glipp».

Først etter flere uker fikk museet oversikt over alt som er borte: 396 gjenstander, de fleste fra vikingene. I et intervju med universitetets nettside innrømmet von Achen at museet hadde sviktet fullstendig.

– Dersom de stjålne gjenstandene ikke kommer til rette, er dette uten sammenligning den verste hendelsen i 200 års norsk museumshistorie.

VEIEN INN: Politiets egne bilder viser hvordan tyvene antagelig gikk frem for å ta seg inn på museet. Foto: Politiet

Vikingtyveriet landet på bordet til etterforskerne Anita Dahl, Even Aspli og jurist Linn Mari Søfteland Revheim på politihuset i Bergen.

Spekulasjonene florerte: Var det et bestillingstyveri? Visste noen på innsiden at innbruddet skulle skje? Var det tilfeldige tyver som så muligheten en fuktig kveld?

Kriminalteknikere lette etter fingeravtrykk, DNA eller andre spor. Politiet avhørte en rekke museumsansatte og anleggsarbeidere. De hentet også inn informasjon om all bruk av mobiltelefon i området. I stedet for ledetråder, fant de bare blindveier. Ingen vitner stakk hull på saken, ingen kamera hadde fanget noe, og eventuelle mobilsamtaler var kamuflert av taleglade bergensere.

– Mange bruker telefonen lørdag kveld. Da er det vanskelig å sortere ut hva som er relevant, sier etterforskningsleder Dahl.

POLITIET: Etterforskningsleder Anita Dahl (til h.) og politijurist Linn Mari Søfteland Revheim fikk vikingtyveriet i fanget. Foto: Hanna Kristin Hjardar

De stjålne gjenstandene ble etterlyst både nasjonalt og internasjonalt. Tips strømmet inn fra folk som mente å ha sett skatter til salgs på nettet. Hver gang ble tipsene sjekket ut av saken.

I flere uker sto etterforskningen stille. Vikingskatten var som sunket tilbake i jorden de en gang ble gravd opp fra.

Så, nesten en måned etter tyveriet, kom noe som kunne minne om et gjennombrudd.

«Har i dag vært i kontakt med Oslo universitetssykehus vedrørende analyse av innsendte spor. De har fått frem en DNA-profil fra det innsendte materialet», skrev etterforsker Anita Dahl i en epost.

Faktisk var det funnet DNA-profiler fra to personer etter innbruddet. Nå måtte bergenspolitiet vente, mens Kripos sjekket profilene opp mot DNA-registeret sitt.

Fulle ungdommer, utro tjenere eller profesjonelle kunsttyver – forslagene om hvem som står bak går i alle retninger. I jakten på svar har BT snakket med alt fra arkeologer og detektiver til en kunstsmugler og en vikinghøvding.

Ingen av ekspertene tror at en beruset forbipasserende fikk et plutselig innfall om å klatre opp syv etasjer og bryte seg inn. Da ville de nok heller forsynt seg med vikingsverd, i stedet for små, forseggjorte verdigjenstander, sies det. Kostbart datautstyr sto også igjen på åstedet.

Ifølge Charley Hill, den britiske detektiven som hentet tilbake Edvard Munchs «Skrik» i 1994, pleier kunsttyver å tilhøre to kategorier:

– Den ene er folk på innsiden, fra museumsansatte til håndverkere. Den andre er organiserte gjengkriminelle, sier Hill.

Flere trekker frem muligheten for at en utro tjener står bak, særlig siden gjenstandene skulle flyttes til et sikrere sted to dager senere. Universitetsrektor Dag Rune Olsen nærer ikke mistanke til noen av de ansatte.

– Politiet må forfølge alle tenkelige spor og retninger, men jeg har ingen indikasjoner som tilsier at jeg ikke skal ha full tillit til våre ansatte, sier han.

Hvis både ansatte og tilfeldig forbipasserende utelukkes, hva med garvede kriminelle?

– Jeg er sikker på at organiserte kriminelle står bak. De som planla innbruddet er imidlertid neppe de samme som gjennomførte det, sier kunstdetektiv Hill.

Han trekker frem albanske, serbiske og irske gjenger som mulige mistenkte. Spesielt den beryktede smuglerbanden Rathkeale Rovers, med røtter i irske Limerick.

– Jeg har selv hatt med dem å gjøre i jakten på stjålne malerier.

– Hvorfor skulle irer stjele vikingskatten?

– Jo, Limerick ble i sin tid grunnlagt av vikinger. Dermed vet disse folkene hva som selger, sier Hill.

KUNSTDETEKTIVEN: I 1994 klarte briten Charley Hill å skaffe Munch-maleriet «Skrik» tilbake til Nasjonalmuseet. Han tipper en internasjonal bande står bak vikingtyveriet i Bergen. Foto: Ben Bohm-Duchen

Den irske koblingen. Da jærbonden Samuel Gausel i 1883 dro til side noen steinheller på jordet sitt, fant han en av de rikeste gravene fra vikingtiden. Kvinnen som ble stedt til hvile, må ha vært en viktig person på 800-tallet. Da hun døde, skar folket hodet av en hest. Hodet la de ved hennes føtter.

Med seg til dødsriket hadde hun også en rekke forseggjorte gjenstander, smykker og spenner, mange av irsk opphav. Samlingen endte på museum i Bergen, som en synlig påminnelse om at vikinger fra Jæren i mange år hadde kongssete i Dublin.

Gauseldronningen, blir kvinnen kalt. Nå er skatten hennes borte. Om tyvene håpet at irske samlere skal betale for tyvegodset, kan de ha feilberegnet.

BORTE: En av spennene fra graven til Gauseldronningen. Den var allerede minst tusen år gammel da den ble funnet i Stavanger i 1883. Foto: Universitetet i Bergen

– Å stjele er én ting. Å få det ut på markedet er noe helt annet, sier Michel van Rijn.

Nederlenderen burde vite hva han snakker om. Som ung tjente han seg rik på ulovlig handel med russiske ikoner, bysantinske krusifiks og andre kulturskatter.

Så fikk kunstsmugleren samvittighetskvaler, og meldte overgang til den gode siden. I samarbeid med myndighetene som en gang prøvde å bure ham inne, avslører han nå ulovlig antikvitetshandel verden over.

Det beste tidspunktet for å fakke en kunsttyv er nemlig når de prøver å selge tyvegodset. Problemet med vikingskatten er at den kan være umulig å selge.

– Dette innbruddet er virkelig trist. Gjenstandene er utrolig sjeldne, men uten interesse for samlere – fordi de er så godt dokumenterte. Dette er like idiotisk som å stjele Mona Lisa, sier van Rijn.

At markedet finnes, er det ingen tvil om. På nettsidene Ebay og svenske tradera.se er det stadig vikinggjenstander til salgs. Mye er til og med ekte, til arkeologenes fortvilelse. Gjenstandene stammer ofte fra plyndrede utgravningsområder, eller Baltikum, Russland og Ukraina, hvor kulturminner har liten lovbeskyttelse.

Det har de for så vidt også i Storbritannia, der store auksjonshus jevnlig selger gjenstander fra vikingtiden, uten mer enn vage forsikringer om opphavet. I 2011 ble en svensk mynthandler dømt til fengsel for sin tilknytning til ulovlig utgraving av oldtidsgjenstander på Gotland.

– Dersom opphavet virket legitimt, kunne noen av vikinggjenstandene fra Bergen blitt solgt for et par hundre tusen kroner stykket, sier van Rijn.

STJÅLET: De fleste stjålne vikinggjenstandene kommer ble i sin tid funnet på Vestlandet. Her ser man funn fra Årdalstangen, Stryn, Fjaler, Vindafjord, Hardanger, Eidfjord og Klepp. Foto: Universitetet i Bergen/BT

Problemet – for tyvene – er at hele samlermarkedet nå vet at dette er tyvegods. Kort tid etter tyveriet, spredte Universitetsmuseet systematisk bilder av alle gjenstandene på nettet.

Ifølge arkeolog Donna Yates, spesialist på ulovlig kunsthandel, er dette grunnen til at museumsgjenstander sjelden blir stjålet.

– Enhver med peiling på vikingtidsgjenstander, vil være kjent med disse tingene. Dermed har de ingen verdi på det åpne markedet, og knapt nok på svartebørsen. Det meste av ulovlig omsatte antikviteter i verden er derfor uregistrerte gjenstander fra plyndrede utgravninger, sier Yates.

Med unntak av et armbånd i gull, ble det ikke stjålet mye verdifullt metall i Bergen. Ifølge Yates sitter man igjen med to muligheter:

– Mest sannsynlig er tyvene amatører. De er blitt lurt av TV-program om antikvitetstyveri, og skjønte ikke at de neppe kunne selge tyvegodset videre. Det gjelder overraskende mange museumstyveri.

Alternativt, sier hun, er tyveriet gjort på bestilling. Eller utført av noen som ville ha gjenstandene for seg selv.

– Vi er sinte! Det er garantert ikke noen fra vårt miljø som står bak. Slik umoral finnes ikke hos oss, sier Georg Olafr Reydarsson Hansen.

Til å være viking, er Hansen bemerkelsesverdig moderne. Når BT først ringer, må han gjemme seg på et bakrom i vikinglandsbyen Njardarheimr i Gudvangen, slik at turistene ikke ser ham med mobilen.

Som administrator for vikinghøvdingenes egen Facebook-gruppe, sprer han vår henvendelse videre til hele landet: Er det noen som har tips om hvor skatten fra Bergen kan ha tatt veien?

Tipsene uteblir, men miljøet er opprørt.

HØVDINGEN: Georg Olafr Reydarsson Hansen er opprørt over tyveriet. Han er høvding i Njardarheimr, vikinglandsbyen i Gudvangen som på kort tid er blitt en attraksjon for turister og vikinginteresserte. Foto: Rune Sævig

Den skjeggete østlendingen har lenge vært en lederfigur for norske vikingentusiaster. Interessen har vokst voldsomt, både hjemme og utenlands, takket være TV-serier som «Vikings» og «Game of Thrones». Det finnes en rekke vikingmarkeder i Norden. Vikinglandsbyen i Gudvangen har hatt nærmere 14.000 besøkende siden juni.

– Ingen i vårt miljø har bruk for originale smykker. Selv har jeg likevel fått noen, blant annet fra England, hvor originale smykker er ute på fri vift, sier Hansen.

Etter tyveriet i Bergen har han funnet frem igjen sekstiårsgaven han fikk av næringslivet i Aurland: En spesiallaget kopi av gjenstand B8669, et korsformet beslag, funnet i Tokvam på 1930-tallet, men produsert i Irland 1000 år tidligere. Nå er originalen borte.

KOPI: Rundt halsen bærer Georg Hansen denne kopien av et kors fra Tokvam, en av gjenstandene som nå er stjålet. Foto: Rune Sævig

– Det er helt hårreisende at det er mulig å stjele det. Du føler deg jo personlig fornærmet. Det som er tatt, tilhører oss alle.

– Hvem kan ha bestilt tyveriet?

– Folk som er opptatt av historie og har affeksjon for vikingtiden. Sånn sett kan det godt være en nasjonalist, sier høvdingen.

Flere vikingentusiaster foreslår det samme. Derfor kontakter vi Øyvind Strømmen, ekspert på høyreekstreme miljøer.

– Jeg er skeptisk, sier han.

– Det finnes definitivt mye vikingfetisjisme i ytre høyre-miljøer. Nettopp derfor tror jeg det ville sitte ganske langt inne å stjele vikingsmykker fra et museum.

En selger ved navn «Fjolner» tilbød nylig et 1000 år gammelt tennstål med bronsekjede på auksjonssiden tradera.se. I annonseteksten skrev han:

«Å eie og få holde en forhistorisk gjenstand i hånden gir en helt annen følelse enn bare å se på det gjennom et museumsmonter. Å samle på antikviteter er veldig vanlig i England og på kontinentet. Det ville være kjekt om også vi svensker kunne ha et større marked for denne typen kunstgjenstander/antikviteter. De har jo blitt laget av mennesker, for mennesker.»

Budgivningen stoppet rett over 500 kroner, men det er blir også solgt dyrere vikinggjenstander. Nylig avslørte den svenske arkeologen Ny Björn Gustafsson at britiske TimeLine antagelig hadde solgt en ulovlig utgravd værhane fra Ukraina for 160.000 kroner.

TIL SALGS: På nettsteder som tradera.se tilbys en rekke gjenstander som skal være fra vikingtiden. Dette tennstålet gikk til slutt for 532 svenske kroner. Hvor det kommer fra er uvisst. Foto: Skjermbilde, traderea.se

– Ingen vanlige mennesker kan tenkes å gi sånne summer. I min profesjon har man i alle fall ikke kontantene! Da ser man gjerne for seg en sånn James Bond-skurk med hemmelig rom i kjelleren, sier Gustafsson.

Gustafsson forteller at en tidligere ukrainsk presidentkone skal ha hatt en større samling kunst og kulturskatter enn landets nasjonalmuseer.

– Det er denne delen av menneskeheten man må lete blant: Folk som har høy inntekt og er vant med å få det som de vil. På det svarte markedet vil det alltid være noen som vil forsyne deg med hva du måtte ønske, bare prisen er rett, sier Gustafsson.

Kenneth Didriksen, overbetjent i Økokrim, er halvveis enig. Han er en av få kunsteksperter i norsk politi.

– Slike bakmenn har ofte et frynsete forhold til hva som er mitt og ditt, og penger til å få det stjålet. De har interesse for gjenstandene, men er ikke villige til å ta på seg hansker og hettegenser for å selv gjennomføre brekket, sier han.

KINATYVERIET: Natt til lørdag 5. januar 2013 brøt tyver seg inn i Kinasamlingen til Kode 1 (tidligere Vestlandske Kunstindustrimuseum). Overvåkingsopptak viser hvordan tyvene raskt stjeler 25 gjenstander verdsatt til minst 2,5 millioner kroner. Foto: POLITIET

Spørsmålet er om noen ville bestilt hele 396 vikinggjenstander fra Universitetsmuseet i Bergen. Didriksen tror ikke det.

– Antallet gjenstander taler imot teorien om et bestillingstyveri. Det gjør dette innbruddet spesielt.

Det skjer færre museumstyveri enn før, forteller Didriksen. Bergensere vil imidlertid minnes to innbrudd i Kinasamlingen til kunstmuseet Kode i 2010 og 2013. Kun det siste ble delvis oppklart. Seks menn ble dømt. Tyvegodset har aldri kommet til rette.

Hva kan politiet gjøre for å unngå at vikingskatten får samme skjebne?

TAKKET NEI: Før rettssaken hvor seks nordmenn ble dømt for kinatyveriet, tilbød den ene å skaffe gjenstandene tilbake – mot å bli løslatt. Politiet takket nei. Gjenstandene er fremdeles borte. Foto: Faksimile fra BT, 3.12.13

Tålmodighet er essensielt, ifølge eksperter.

– Skatten vil nok dukke opp til slutt. Det kan skje neste måned eller om et år. Dersom gjenstandene er plassert i en samling, kan det imidlertid ta mye lengre tid, sier Kenneth Didriksen i Økokrim.

Kunsttyver venter gjerne til oppmerksomheten har dabbet av, før de prøver å snike gjenstandene ut på markedet.

– BT vil trolig ikke skrive like mye om innbruddet om et år. Det er da vi i politiet må følge med.

Didriksen forventer imidlertid at politiet må støtte seg til tips fra samlere og idealister som overvåker auksjonssider og andre markeder. En av hjelperne er arkeologen dr. Christos Tsirogiannis, som har funnet tilbake stjålne antikviteter mange år etter at de forsvant.

– Dette blir en prøve for alle. Politiet har sjelden kapasitet eller ekspertkunnskap til å holde en slik overvåking ved like. Og Interpol i Lyon har bare tre personer som tar seg av tyverirapporter. De etterforsker ikke selv, men videresender sakene til relevante myndigheter, sier Tsirogiannis.

«Skrik»-detektiven Charley Hill mener etterforskerne må oppsøke det kriminelle miljøet.

– Snakk med folk. Slike forbrytelser løses sjelden gjennom krimtekniske undersøkelser, det beste er å kultivere informanter. Etter å ha silt ut løgner og pisspreik, får man kanskje vite hva som skjedde, sier Hill.

TOMT: I dette rommet pleier Universitetsmuseets flotteste vikinggjenstander stilles ut. Nå er det bare en laftet tømmerhytte å se. Foto: Geir Martin Strande

– Husk også at det er viktigere å få disse skattene tilbake enn å få dømt en håndfull halvsmarte liksomgangstere fra Bergen.

Det verste som kan skje, er at tyvene får panikk og ødelegger bevismaterialet. Skjebnen til et nasjonalt klenodie står på spill. Hittil har Universitetet og myndighetene likevel ikke vurdert å åpne for dusør eller løsepenger, blant annet fordi det kan skape en uheldig presedens.

I slutten av september meldte bergenspolitiet om et nytt tilbakeslag: Ingen av DNA-profilene fra åstedet hadde noen match i politiets DNA-register. De skal nå sjekkes opp mot prøver fra ansatte og håndverkere. Utover det har politiet ingen ledetråder.

– Vi hadde nok forventet at det kom inn flere tips i denne saken, sier etterforskningsleder Anita Dahl.

– Vi har ikke konkrete ting vi jobber mot nå. I og med at DNA-sporene ikke ga oss noe, må vi sammen med juristen på saken vurdere om det er ytterligere etterforskningsskritt som skal gjennomføres, sier hun.

Om politiet ikke kommer noen vei, vil jakten på vikingskatten til slutt bli henlagt.

Rommet er tommere enn en plyndret vikinggrav. På Universitetsmuseet står vikingutstillingen avstengt.

– Det er rart å være her. Rett og slett litt ubehagelig, sier formidlingssjef Kari K. Årrestad.

I ett monter lå de irske beslagene til Gauseldronningen. Vikingenes etterkommere klarte ikke å ta vare på skatten som skulle sikre henne et ærerikt liv etter døden.

I høst skulle Årrestad planlegge den nye vikingutstillingen. I stedet går dager og kvelder med til å tråle internett etter spor. Museet har fremdeles en rekke gjenstander som kan fortelle historien om vikingene, men mange av de viktigste er borte.

Hennes bønn til tyvene er enkel: Hvor enn de er i verden, gå til hvilket som helst museum, og sett vikingskattene ved døren.

– Jeg håper fremdeles det skal dukke opp to sekker på trappen. Jeg går stadig rundt bygget for å se om noen har lagt igjen noe.

Publisert

Les også

  1. Her er vikingskattene som ble stjålet fra Universitetsmuseet

    – Dette rammer oss utrolig hardt, sier museumsdirektør Henrik von Achen.
  2. Vikingbyen som skal gi helårsarbeidsplasser til Gudvangen

    Vikingbyen males med okseblod. Den skal gi vekst for reiselivet i Gudvangen, og kan øke antall helårsarbeidsplasser til…
  3. – Jeg har vært skapviking i 20 år. For fem år siden fikk jeg mannen min med på å ta steget helt ut.

    Møt vikingene i Gudvangen.
  4. – Universitetsmuseet har vore dumme. Dei kunne like godt sett opp ein stige til tjuvane.

    Ton Cremers har vore med å sikra hundrevis av museum. No slaktar han tryggleiken ved Universitetsmuseet etter at tjuvar…

Mer fra BT magasinet

  1. BT MAGASINET

    – Norge vil ikke gå tilbake til slik samfunnet var før

  2. BT MAGASINET

    Silikon-problemer, sa legene da hun fant en kul. Nå forbereder Waneska seg på å dø.

  3. BT MAGASINET

    Blåmandag på Roskilde-festivalen

  4. BT MAGASINET

    Han nekter å gi opp jakten. - Jeg fikk beskjed om at ulven har samme rett til å leve som meg.

  5. BT MAGASINET

    «Et skuffende sted»

  6. BT MAGASINET

    – Første gang jeg møtte Camilla, tok det bare sekunder før jeg tenkte at hun der vil jeg bli venn med

Mest lest

  1. Nyheter direkte

  2. Politiet etterlyser vitner etter brann i rekkehus

  3. «Nok-er-nok»-generalen frikjent av Frp. Nå krever Padøy unnskyldning fra partiet.

  4. Debatt: – Vi får sårende spørsmål som ingen andre foreldre får

  1. Kunst
  2. Museum
  3. Politiet
  4. Vikingtiden
  5. Arkeologi