– Kledd i dette kan eg kjenne krafta og samhaldet som ligg i historia vår

Folk i Vest: Møt Silje Strand Skauge (41).

  • Odd E. Nerbø (tekst og foto)
Publisert Publisert

– Trommekorpset til Norsk Sykepleierforbund i Bergen blei stifta for fem år sidan. Me fekk sydd kopiar av den tradisjonelle sjukepleiaruniforma, men med raude strømper og marsjstøvlar. Kledd i dette kan eg kjenne krafta og samhaldet som ligg i historia vår. Kvart år trommar me fast både i 8. mars- og 1. mai-toget. 2020 skulle vere sjukepleiarane og jordmødrene sitt år, for å markere at det var 200 år sidan Florence Nightingales vart fødd. Det vart verkeleg vårt år, men på ein heilt annan måte. Korpset vårt har øvd digitalt det siste året, og me er klare til å fortsetje å marsjere når kampen mot korona er vunnen.

Publisert
  1. – Kanskje de sier noen pene ord om oss i morgen

  2. – Vi klarer nesten ikke å vente til vi er sammen igjen

  3. – Jeg har et annet syn på penger enn det som er vanlig her i landet

  4. – Nå tar jeg en prøve­oppsetting her i Nygårds­parken for å se at alt fungerer. I morgen er det alvor.

  5. – Sist vi var ute i regnet, måtte jeg ha varmepose på halsen da jeg kom hjem

  6. – Det vil ta flere år før vi kan høste noe særlig

  7. – Den største forskjellen blir at mamma og pappa skal sove med ringer, tror jeg

  8. – Det var som om det gikk elektrisitet gjennom meg. Heldigvis var det en ledig stol ved siden av ham.

  9. – Me var berre to jenter i klassen i Knarvik. Begge har gått vidare.

  10. – Det var skumlere enn jeg hadde trodd. Nå er jeg stiv og støl, har mistet den ene hansken, men er veldig stolt.

  11. – Gjennom brevene ble vi kjent med hverandre. Vi hadde felles skjebne.

  12. – Håpet er at sønnen min også skal bli glad i denne stilen, og arve mange av mine klær

  13. – Frelsesarmeen og gatelaget til Sportsklubben Brann er mine to bautasteiner. Det var de som fikk meg ut av rusen.

  14. – Etter at Alto kom til oss i desember, har han vekket meg to ganger hver natt

  15. – Håpet er å fortsette til jeg blir 70. Jeg har sagt til kollegaene mine at de må si fra om de hører noe som skurrer.

  16. – Dei skal få sjå at mor­far er ein kløppar på ski

  17. – Det er mørkt og kaldt her. Men varmen jeg blir møtt med, er som solskinn.

  18. – Jeg trener hver dag for å bli sterkere. Når jeg kjører til skolen, vil hele klassen prøve bilen.

  19. – Korona har ikke skremt meg. Jeg jobbet topp­hemmelig under krigen. Der ble vi herdet.

  20. – Bilen er et smykke, en toppmodell med soltak og skinnseter

  21. – Det er helt utrolig at jeg skulle ende opp med å bli malt på veggen

  22. – Pappa og jeg kjøpte hatter sammen i en spesialbutikk i Tyskland. Min var dyr.

  23. – Det er første gang vi kler oss likt. Det føles godt å vise for alle at vi hører sammen.

  24. – De nye bussene er egentlig 18 meter lange, rullende datamaskiner

Mer fra BT magasinet

Mest lest

  1. Slik så det ut i Nygårdsparken i morges

  2. Debatt: – Vil kommunen virkelig legge en motorvei over et drikkevann?

  3. Siste nytt om korona

  4. Følg trafikken i vårt direktestudio

  1. Folk i vest
  2. Norsk Sykepleierforbund
  3. 1. mai