Fjellturen som endte i full galopp

GOD HELG: Da hesten kom i fullt trav etter oss, begynte vi å springe.

  • Christian Nome Lepsøe
Publisert Publisert

Jeg har tilbrakt store deler av våren på hyttekontoret på Tysnes. I mangel av å se andre mennesker i arbeidstiden, har jeg menget meg med lokalbefolkningen etter jobb. Det har stort sett gått fint. Noen har spurt om jeg har gjort tysnesing av meg på heltid, og det er ikke langt unna sannheten.

Men en bymann som meg har støtt på noen utfordringer underveis. For noen uker siden ble jeg invitert med på fjelltur av to lokale karer. De driver med hjortejakt og beveger seg like grasiøst i kupert terreng som vi bergensere gjør over Festplassen en sommerdag. Praten gikk lett dem imellom hele veien opp til den nesten 500 meter høye toppen. Jeg hadde mer enn nok med å holde følge, og å holde meg på beina. Snakkingen overlot jeg til kompisene.

På vei fra bilen møtte vi en dame jeg kjenner, sammen med to ungdommer til hest. Vi gikk gjennom en port som var lukket både med tau og elektrisk gjerde. Det sto et skilt der om at hestene ikke skulle mates, men vi traff ingen firbeinte på vei til topps. Og hadde for så vidt ikke mat med oss, heller.

Gjennomvåt av svette og med høy puls kom jeg frem til varden på toppen like etter turkameratene. Utsikten var virkelig verdt slitet. Jeg så både Folgefonna og helt hjem til Ulriken.

Så skulle vi ned igjen. De to karene spratt gjennom skogen som om de var hjort med ferten av jeger. Om jeg hadde problemer med å holde følge oppover, ble det enda verre nå. Jeg lurte på om de skulle rekke Tid for hage, men sånne folk ser jo ikke på tv.

Men det var først noen fall og skrubbsår seinere at det virkelige marerittet startet. Vi hørte lyden av illsint hingst.

Den kom oppover veien mot oss. Målrettet, med truende vrinsk.

Les også

Les også: Rapport fra hjemmekontoret

Bare sekunder før beistet nådde frem, fikk vi kastet oss ut i skogen mens kolossen på mange hundre kilo sto der og brølte.

Etter å ha sneket oss gjennom lyng og kratt uten at selv de prateglade sa et ord, kom vi oss inn på skogsveien igjen. Om mulig enda fortere enn på vei ned fra fjellet gikk vi mot bilen.

Det gjorde hesten også. Den hadde snudd, og kom i lett trav etter oss. Da begynte vi å springe.

Det er lenge siden jeg har vært redd, men nå kjente jeg frykt for å bli stygt skadet. Den ene turkameraten hadde ymtet frempå om hva en vilt hoppende hingst kan gjøre med bakbeina sine. Det gjorde det ikke bedre at de to andre sprang det de kunne foran meg. Jeg ga på, og så for meg hvordan vi ikke ville rekke å åpne porten og det elektriske gjerdet før det var for seint.

Marerittet ble fullkomment da jeg så en hest til. Som en vekter utenfor polet en lørdag formiddag, sto den noen meter fra porten og passet på. I noen korte, desperate sekunder tenkte jeg at den og makkeren hadde avtalt å ta oss fra hver sin ende.

Vi prøvde ikke engang å åpne porten. Vi klatret rundt via en stupbratt knaus. Mirakuløst nok kom vi oss i sikkerhet i bilen. Da var pulsen høyere enn da jeg hadde nådd toppen en time tidligere.

Dagen etter støtte jeg på hestedamen fra kvelden før. Jeg fortalte med innlevelse om flukten vår og spurte om den illsinte hesten er mannevond.

– Nei da. Jeg tipper han hørte dere, ble nysgjerrig, og ville ha litt oppmerksomhet og kos. Ingenting å være redd for, humret hun.

– Neste gang må dere bare klappe og stryke litt på han.

Dette har jeg ikke fortalt turkameratene mine. Neste gang vi skal gå den samme turen har jeg et psykisk overtak de ikke vet om.

Da skal jeg vise dem hvordan en bymann kan temme en villhest.

Publisert
Takk for at du leser BTIkke gå glipp av alle nyheter fra Vestlandets største avis.
Bli abonnent

Les mer om dette temaet

  1. «Elleve måneder i året er vi slaver av klokken. I den tolvte kan du stille klokken etter meg.»

  2. Mors engler

  3. «Man skjønner ikke hvordan foreldrene tenker før man får barn selv. Da er det gjerne for sent.»

  4. «Etter å ha spist på Michelin-restaurant, skjønner jeg hvordan Jeppe følte seg da han våknet i baronens seng»

Mer fra BT magasinet

  1. BT MAGASINET

    – I pausen kom eg i snakk med ei dame frå Moskva. Det viste seg å vera mitt store lykketreff.

  2. BT MAGASINET

    – Her står ikke det gode måltidet i sentrum

  3. BT MAGASINET

    Hun er gift, har to små barn og god jobb. – Mitt problem er at jeg blir for sint på barna.

  4. BT MAGASINET

    Trump ønsker å virke macho. Spesielt én gruppe liker det.

  5. BT MAGASINET

    Anette jobber på teststasjonen – helt uten betaling. – Jeg ønsker å gjøre en forskjell.

  6. BT MAGASINET

    «Gutten ga seg ikke og sa at jeg måtte velge hvem han skulle sende til sykehuset: søsteren min eller meg»

BT anbefaler

Hun er gift, har to små barn og god jobb. – Mitt problem er at jeg blir for sint på barna.

Kvinnen i 30-årene er akademiker med en ansvarsfull stilling. Hun er gift og mor til to små barn. Og: Hun har et alvorlig problem hun ikke snakker høyt om.