«Kongen» var en tenåring på nett. Egentlig var han en 32 år gammel lærer.

  • Hanad Ali
  • Bård Bøe (foto)
Publisert Publisert

Foreldrene begynte å legge merke til hvordan datteren endret seg.

Hun som pleide å være utadvendt, begynte plutselig å isolere seg. Tolvåringen var mindre ute med venner og virket engstelig. Hun strevde med å få sove.

Midt på natten kunne hun stå opp og låse alle dørene i huset.

Foreldrene spurte henne flere ganger. Hva var det som plaget henne? Først ville hun ikke si noe, men de ga seg ikke. Omsider fortalte hun om en gutt hun hadde møtt på Snapchat.

På mobilappen kalte han seg «Kongen».

Jenten trodde hun snakket med en jevngammel gutt. Så fikk hun flere nakenbilder fra en voksen mann. Flere ganger i uken sendte han pågående meldinger og ba henne sende bilder av seg selv.

Hun følte at han ble dritsur hvis ikke hun gjorde som han sa.

Foreldrene anmeldte «Kongen» til politiet.

Enheten består av etterforskere, fagledere, forebyggere og barnevernspedagoger.

Våren 2020 tikket meldingen inn hos politiet i Bergen.

«Kongen» var ingen tenåring, men en voksen mann som jobbet som lærer. Han var bosatt på Vestlandet.

Etterforskerne begynte å overvåke Snapchat-kontoen hans og så hvordan «Kongen» la til rundt 50 nye barn – hver eneste dag.

Politiet kontaktet rektoren på skolen der han jobbet.

Mannen hadde en sentral rolle på skolen, forklarte hun. Læreren hadde knyttet nære bånd til både elever, ansatte og foreldre. Han var en som så barna, som lyttet, var empatisk og inkluderende.

Kort fortalt: Rektoren hadde stor tillit til ham.

Politiet fikk klasselistene. Så sjekket de listene opp mot barna som «Kongen» la til på Snapchat.

75 av dem var elever ved skolen.

Saken vokste for hver dag. Politiet hadde dårlig tid.

Seks etterforskere fikk oppgaven. Mannen måtte stoppes.

Helene Vabø og Hedda Taugbøl jobber i enheten som etterforsker grove overgrep.

Etterforskningsleder Helene Vabø sitter på kontoret sammen med kollega Hedda Taugbøl.

De tilhører et gruppe som har jobbet med en rekke store overgrepssaker de siste årene, som «Dark Room». Der avslørte politiet en rekke personer som ble dømt for overgrep mot hundrevis av barn.

En vanlig arbeidsdag for etterforskerne består i å analysere overgrepsbilder. De saumfarer materialet for å finne detaljer som kan avsløre overgriperne eller identifisere barna.

Når noen spør Vabø hva hun jobber med, regner hun med at det blir en kort samtale. De fleste bytter bare tema.

– Det er et felt som gjør folk ukomfortable. Det synes jeg er synd. Hvordan kan vi som samfunn løse problemet hvis vi ikke vil snakke om det?

For etterforskerne får ofte høre at de må ha verdens verste jobb. Selv mener de det stikk motsatte. Jobben er verdens beste.

– Å stoppe overgrep og sørge for at utsatte barn får hjelp, er noe av det som driver meg, sier Vabø.

Taugbøl husker hvordan hun reagerte da hun så de første overgrepsbildene. Hun ble kvalm, strevde med å få bildene ut av hodet.

Med tiden har ulike teknikker hjulpet etterforskerne håndtere de vonde bildene. Ingen sitter lenger alene når de går gjennom materialet. De bruker også tid på å snakke om det de har sett.

«Exhale the bullshit» henger i glass og ramme. Det skal minne dem på å snakke om overgrepene de jobber med.

Taugbøl reagerer fortsatt, men håndterer det annerledes.

– Den dagen jeg ser på overgrepsmateriale og tenker det er helt OK at jeg sitter her og ser på det, da slutter jeg. Jeg er blitt glad for at jeg synes det er ubehagelig, sier hun.

Etterforskerne er blitt åpnere og mer sammensveiset, mener Kristine Eikemo. Hun leder enheten som etterforsker seksuelle overgrep i Vest politidistrikt.

Men jobben passer ikke for alle.

– Man må ha evnen til å distansere seg, sier hun.

Enhetsleder Kristine Eikemo mener at det å jobbe med nettovergrep ikke er for alle.

Politietterforskerne i «Operasjon Kongen» ransaket lærerens mobiltelefon og datamaskin. Der fant de hundrevis av chattelogger med barn. Mange samtaler hadde pågått i månedsvis.

Politiet fikk bistand av Kripos for å kartlegge det store omfanget.

Etter hvert oppdaget de et mønster. Mannen kunne utgi seg for å være en mindreårig gutt. Ofte var han ett til to år eldre enn barnet.

Han kunne også late som han var en jente. Da brukte han et bilde han hadde mottatt av en av jentene han var i kontakt med.

Han brukte også ungdomsspråk og slang i samtalene.

Hva gjør du, spurte han. Ikke noe særlig. Du, da, svarte mottakeren.

– Overgripere forsøker ofte å snakke slik unge gjør for å lure dem, sier Vabø.

Barna var mellom 11 og 14 år. Noen av dem slet med ensomhet. Andre fortalte at de hadde lav selvtillit.

Etterforskerne så at den voksne mannen bak profilen forsøkte å være forståelsesfull. Han ga inntrykk av å lytte til barnas problemer.

Det fikk flere av barna til å åpne seg om ting de strevde med. Barna begynte å se på «Kongen» som en venn. Noen ble forelsket.

Sakte innførte mannen en seksuell tone i samtalene. Han spurte om bilder. Flere av dem ba han utføre seksuelle handlinger.

En måned ut i etterforskningen var politiet trygge på at de hadde identifisert riktig mann.

De bestemte seg for å gå til aksjon og pågripe ham.

Enhetsleder Kristine Eikemo og etterforskningsleder Helene Vabø inne på kontoret.

Etter å ha jobbet med nettovergrep i årevis har Eikemo lagt merke til at mange nettovergripere «speiler» barna og deres oppførsel. Flere ganger har hun sett hvordan overgripere også utveksler tips og erfaringer med hverandre på nett.

At «den beste tiden» å ta kontakt med barn er rett etter skoletid, når barna er hjemme og foreldrene fortsatt er på jobb. Eller sent på kvelden, når barna ligger i sengen og surfer på mobilen.

Etterforskningsleder Carine Arntzen sier at politiet erkjenner at de ikke kan bekjempe problemet alene.

Antall saker med seksuelle overgrep mot barn økte med 27 prosent i Vest politidistrikt i fjor sammenlignet med året før.

Halvparten av norske niåringer har sosiale medier, og det er de yngste som blir utsatt for de groveste overgrepene på nett, ifølge Eikemo. De yngste barna er lettere å manipulere for en nettovergriper enn de som er noen år eldre.

Politiets arbeid har ledet dem til noen klare konklusjoner: Omfanget av nettovergrep vokser. Foreldre bør være bekymret.

– Vi har erkjent at vi ikke kan gjøre alt. Vi trenger hjelp fra resten av samfunnet, sier etterforskningsleder Carine Arntzen.

Politiadvokat Janne Heltne og Line Sortland, fagleder i enheten, er begge bekymret for utviklingen i nettovergrepssaker.

Samtidig er politiet blitt bedre til å samle informasjon i dag, ifølge henne. Men beslagene på datamaskinene er gjerne så store og antallet fornærmede så mange, at politiet må bruke store ressurser for å løse sakene.

Både foreldre og voksne som jobber med barn og unge må kunne se faresignaler og kunne gi råd, mener Eikemo. Men det gjelder også barna.

– Ungdom snakker helst med venner. Det kan gå lang tid før de forteller til foreldrene, sier Eikemo.

Nettovergripere er ikke nødvendigvis eldre menn. Andre mindreårige står bak 30 til 50 prosent av seksuelle overgrep mot barn og unge.

Etterforskerne Nikolai Engeset og Helene Vabø jobbet begge med «Operasjon Kongen».

Tidlig i mai 2020 troppet sivilkledd politi opp utenfor adressen til læreren. Der ble han pågrepet. Politiet beslagla 1150 filer med overgrepsmateriale.

Deretter kontaktet de flere titalls familier for å fortelle foreldrene om hva barna hadde blitt utsatt for.

– Vi slipper en bombe i fanget på en hel familie når vi tar kontakt, sier Helene Vabø.

Hun har opplevd et stort spekter av reaksjoner fra foreldrene.

– Det er mange følelser. Alt fra sinne til sorg og skuffelse.

Helene Vabø ønsker at flere i samfunnet tør å prate om seksuelle overgrep mot barn.

Noen ganger handlet skuffelsen om at foreldrene syntes barna hadde brutt en regel. Vabø mener det er viktig å få frem at ingen barn har gjort noe galt i slike saker.

– Her er det voksne overgripere som bevisst manipulerer barna, sier hun.

Samtidig mener Vabø at foreldre enkelt kan forklare barna hvor alvorlig deling av nakenbilder er.

– Ville du gått inn på badet og tatt bilder av kroppen, printet det ut og delt ut på skolen? Det er det du gjør når du sender nakenbilder på Snapchat.

Tilrettelagt avhører Ingunn Instebø og enhetsleder Kristine Eikemo på vei ned til Barnehuset.

På Snapchat-kontoen sin hadde læreren bak «Kongen» lagt til tusenvis av barn.

Politiet mente å kunne bevise overgrep mot 27 av dem.

Avhør av barn krever nøye planlegging, ifølge Ingunn Instebø. Hun er spesialist i tilrettelagte avhør av barn ved Barnehuset.

– Vi legger opp til fri forklaring som skal være detaljert og pålitelig. Samtidig ser vi an barnets reaksjon, og tar pauser ved behov.

En egen videreutdanning på Politihøgskolen kreves for å avhøre barn, forteller Ingunn Instebø.

Veggene i Barnehuset er malt i lette, blå farger. I underetasjen er kjøkken, snacks, godteri og leker. Og avhørsrom.

Her ble barna fra lærerens liste avhørt. I et annet rom fulgte andre med på video.

Barna ble spurt om hverdagen sin, om hobbyer og hva de likte å gjøre på fritiden. Barna virket avslappet.

Men da de ble spurt om Snapchat-profilen «Kongen», endret kroppsspråket seg tydelig. Flere av dem orket ikke snakke om chatteloggene.

Tilrettelagt avhører Asta Torsvik Helland. På veggen henger det tegninger fra barna som har vært i huset.

For mange av barna var det først i avhør at de fikk vite at det de trodde var en jevnaldrende venn eller kjæreste, egentlig var en lærer i 30-årene.

Et av barna brøt senere sammen og gråt i dusjen da han fant ut at dette var hans tidligere lærer, ifølge dommen.

Barna opplever ofte skam, angst og andre senskader, forteller seniorrådgiver Line Charlott Slettemyr ved Barnehuset. Frykten for at bildene deres har havnet på nettet, kan holde traumene i live i lang tid.

Seniorrådgiver Linn Charlotte Slettemyr sitter ofte her og følger med på tilrettelagte avhør av barn. Her sitter hun sammen med Dag Jensen hos Barnehuset.

I fjor høst måtte læreren møte i retten, tiltalt for overgrep mot 27 barn.

Dommerne beskrev ham som en «høflig og veltalende ung mann med gode evner».

Han forklarte at han kun var ute etter spenningen ved den seksualiserte chatten. Retten konkluderte at han gjentatte ganger også ba om og sendte nakenbilder.

Mannen sa at han angret og innrømmet nettovergrep mot 26 jenter og gutter.

Barnas forklaringer og etterforskningen bidro til at dommen mot læreren falt i desember.

Han ble dømt til elleve års fengsel for nettovergrep mot 26 barn, og ble frikjent for ett tiltalepunkt.

BT har vært i kontakt med både mannen og hans forsvarer, advokat Eirik Nåmdal. De ønsker ikke å kommentere saken.

Mannen måtte betale totalt 1,7 millioner kroner i oppreisningserstatning til 14 av de fornærmede.

Det betydde slutten for «Operasjon Kongen».

– Det er 26 barn i denne saken. Mange skjebner er dratt med i dragsuget. Selv om overgrepene har stoppet opp, vil senskadene aldri bli helt borte, sier Vabø.

Etterforskerne avsluttet nok en omfattende overgrepssak. Men jobben er langt fra ferdig, slår politiet fast.

De har flere pågående operasjoner der titalls barn står igjen som fornærmede. Blant dem er «Operasjon Krypt», der opptil tusen barn kan ha blitt utsatt for nettovergrep av én og samme mann.

Denne uken sitter ti personer varetektsfengslet i Bergen, siktet for overgrep mot barn.

– Hver gang én sak er avsluttet, dukker flere opp. Overgripere kan begå mange overgrep i døgnet. Uten at de trenger å bevege seg ut døren, sier Vabø.

Publisert

Mer fra BT magasinet

  1. BT MAGASINET

    – Når vi stopper, får vi stor oppmerksomhet. Ikke fra damer, men voksne gubber.

  2. BT MAGASINET

    Frank Hammersland er alvorlig syk. – Må bare la det gå sin gang.

  3. BT MAGASINET

    Else gledet seg til å få Arvid hjem. Så sto presten på døren.

  4. BT MAGASINET

    Hele livet har han trodd han var tyskerunge. Så tok han DNA-test.

  5. BT MAGASINET

    – Jeg ble holdt innesperret i seks år

  6. BT MAGASINET

    – Tanken slo meg at ideen om å bo på Vestlandet, var en tabbe

  1. Overgrep
  2. Snapchat
  3. Nakenbilder
  4. Politiet
  5. Etterforskning