Stor lidenskap i liten skala

Arkitekt Michael Heym (47) bruker gjerne 300 timer på å lage de utroligste modellbiler. Av papir.

– Jeg prøver å toppe detaljene fra forrige bil, sier Michael Heym. Arkitekten på Frekhaug bruker gjerne 300 timer på å bygge bilmodeller - i papir. Foto: Eirik Brekke

  • Paal Kvamme
Publisert Publisert

– Jeg er veldig stolt, sier Michael Heym.

Med største forsiktighet løfter han ned en gjennomsiktig plastkasse fra velfylte hyller. I et hobbyrom på Frekhaug viser 47-åringen frem sitt mest komplekse prosjekt noensinne:

Tatra 603, en kostbar tsjekkoslovakisk luksusbil forbeholdt kommuniststatens høye herrer.

– Presis som originalen, sier arkitekten fornøyd.

Bortsett fra at denne er i 1:23.

Og laget av papir.

Før vi begir oss ut på en forbløffende form for bilglede, må vi spole litt tilbake i tid. Michael Heym vokste opp i DDR, der det var nær umulig å få tak i modellbiler. Så han og storebror Matthias begynte å lage sine egne. I papir.

– Jeg hadde egentlig ikke lyst, men Matthias presset meg, sier Heym.

Les også

Hjellestad-vraket som dro til Hollywood

Absolutt alt Michael Heym gjør, blir nøye loggført. I snitt går det 300 timer på hver modell. Foto: Eirik Brekke

– Det er jeg glad for i dag. Det gir meg glede! Jeg gir meg selv kompliserte, utfordrende oppgaver. Å lage ting som kun finnes i ett eksemplar i verden, gir meg utrolig mye tilfredsstillelse.

I dag er DDR borte, men papirmodellene lever i beste velgående. I begynnelsen var modellene svært enkle, tenkt som transport for guttenes smurfefigurer. Gradvis ble de mer kompliserte. Fikk duoen til å lage dører som kunne åpnes, var neste steg å gi dørene en låsemekanisme. Som et papirbilenes svar på Lennon/McCartney trigget brødrene hverandre til å bli stadig bedre, til alltid å finne på mer avanserte løsninger. Michael ble arkitekt og flyttet til Norge for å jobbe, så nå har de tatt i bruk videomøter for å bygge.

Har laget 97 biler

– Vi har en liten intern konkurranse, der begge prøver å lage den beste modellen. Men vi blir ikke sur på hverandre om den andre vinner, sier Michael.

Så langt har brødrene laget 97 papirmodeller, som er samlet i vitrineskap hos faren i Tyskland.

På Frekhaugs eneste bilfabrikk brukes det inntil fem lag med papp eller papir.

– Jeg bruker gamle visittkort, og 190 grams østtysk tegnepapir. Hvis papiret er for tynt og du tilfører farge, så kan det bølge seg, forklarer arkitekten.

Papiret limes sammen med det han kaller «østtysk, litt farlig lim». I tillegg brukes en smørbar papirmasse, som tørker når den kommer i kontakt med luft.

– Etter at papirmassen har tørket, blir den slipt, grunnet, slipt igjen og så lakkert. Da får du en fin overflate, sier Heym.

Så justerer han på arbeidslampen, og bøyer seg over en modellbil som ennå ikke er ferdig. Men som allerede har en detaljrikdom som knapt er til å fatte.

Les også

Bærekraft på fire hjul

Detaljnivået er forbløffende - sjekk neglestørrelsen i forhold til f.eks. knottene på radioen. Foto: Eirik Brekke

Tatra-interiøret har alt av pedaler, radio, hendler for setejustering og knotter og hendler på rattstammen. Vi hadde knapt blitt forbauset hvis en bitte liten papirmann hadde kommet gående, klar for å hoppe inn, starte papirmotoren og gi full gass bortover kontorpulten. I så fall har Heym laget en bitte liten tenningsnøkkel til ham, som passer i en bitte liten tenningslås.

– Toleransegrensen min er en halv millimeter. Blinklyshendelen er vel 0,8 millimeter tykk, sier Heym.

Innlagt lys

Den som eier en tannpirker, kan felle ned armlenet i det nytrukne baksetet. Papirbilene har uavhengig hjuloppheng (!) og innlagt lys – da snakker vi både fungerende frontlys, baklys og blinklys. Interiørlyset i det ennå ikke ferdige taket tennes når dørene åpnes. Det er til og med lys i instrumentpanelet, en jobb som ikke var for grovsmeder.

Heym skalerte ned et foto av et ekte Tatra-dashbord, og printet det på vanlig fotopapir. Deretter delte han fotopapiret, som består av flere lag. Sjiktet med motiv var nå så tynt at det ble delvis gjennomsiktig, og ble montert med stødig hånd i dashbordet.

– Slår du på hovedlyktene, blir det lys i instrumentene også, forteller Heym med en nerds entusiasme.

Tatra 603 er litt av et skue. Bilen kom på gaten i 1956, med noe så uvanlig som en luftkjølt V8-motor i hekken, og et utseende man aldri kan glemme. I begynnelsen hadde bilen tre midtplasserte frontlykter, mens senere modeller fikk en mindre UFO-aktig løsning med fire lykter.

– Jeg klarte ikke å bestemme meg for hvilken versjon jeg skulle lage, sier han.

– Så jeg lager begge.

Les også

Et fnugg av Italia

Scooteren er en IWL Berlin i skala 1:23. Heym begynte å bruke skalaen ved en tilfeldighet, og har fortsatt siden. Foto: privat Foto: PRIVAT

På den første versjonen svingte midterste lykt når sjåføren vridde på rattet. For Heym, som elsker å gjøre ting komplisert for seg selv, var dette en gyllen mulighet. Han finner frem en pinsett og vrir på det mikroskopiske rattet, og joda – den midterste, bitte lille frontlykten svinger.

– Det er viktig å lage seg nye utfordringer, å toppe modellene jeg har laget før!

Vondt i fingrene

Metodene har blitt foredlet underveis. Hjulproduksjonen, for eksempel.

– Tidligere har jeg tegnet sirkler i papp. Så klippet jeg ut 150 rundinger med saks, og limte disse sammen. Det gjorde skikkelig vondt i fingrene, sier han.

Storebroren i Tyskland tok ansvar, og dreiet ut dekk av skum. Neste steg er å bruke laser for å skjære ut mønster i skumdekkene, og dyppe dem i svart lateks for å gi inntrykk av svart gummi.

En annen utfordring var å gi setene et mykt, troverdig utseende. Løsningen fant han i en hobbybutikk: tynne silkebånd, som limes ved siden av hverandre med litt overlapp.

For å få alle dimensjoner riktig, har han fått tak i Tatras originaltegninger. Slik har han kunnet sikre at alt er i skjønneste orden, og at modellen blir 220,22 millimeter i skala 1:23.

For å lage papirmodellen av Tatra 603, brukes bilfabrikkens egne produksjonstegninger. Foto: Eirik Brekke

Løsningene lurer overalt. På Staples kjøpte Heym en kalenderbok han ikke trengte, fordi teksturen på omslaget var perfekt til hattehyllen.

– Smykkebutikker for unge jenter er perfekt. Der er det fine, små metalldeler som kan brukes. Reflektorene i frontlyktene er egentlig pyntenagler man kan sette på belter. Jeg boret hull og satt inn lyspære. Det ble en utmerket reflektor, sier han.

En annen nøtt var Tatra-bilenes to bakruter.

Løsningen lå i salatdisken

– Glasset er bøyet i flere retninger samtidig. Jeg tenkte lenge på hvordan jeg skulle løse det.

Løsningen fant han i salatdisken på Meny.

– Salatlokkene hadde perfekte kurver! Jeg fylte opp salat og tok 3–4 deksler. De passet perfekt.

I motsetning til Tatra 603, kan selv ikke statsledere sikre seg en Heym-bil.

I hjemlandet Tyskland har Michael Heym en Tatra 603 - i full størrelse. Foto: Privat

– Det hender at folk spør om å kjøpe modellene på hjemmesiden vår, heymwerker.de. Men de er ikke til salgs. Regner man antall timer, blir summen så høy at man kan kjøpe en ekte bil. Vi vil ikke ha penger, det er jo hele poenget med å ha en hobby.

– Dere lager helst østeuropeiske biler?

– I DDR var det amerikanske eller vesttyske biler som var drømmen. Da Berlinmuren falt, forsvant de østeuropeiske bilene. Ingen tok vare på dem. Nå går prisene oppover. Går du på biltreff i Bergen, står de fleste rundt den ene Trabanten, ikke rundt Cadillacene.

Mer sjarm i gamle biler

I bunn ligger det en stor interesse for ekte biler. Heym eier en Tatra 603 og en Skoda 1000 MB, disse står foreløpig i Tyskland.

– Å kjøre gamle biler gir en god følelse. Det var unikt design og god kvalitet i gamle dager. Nye biler er også helt fint, men jeg savner det emosjonelle aspektet. Det er mer sjarm i å kjøre gamle biler.

Fort går det ikke. Med en revisors nøyaktighet blir alt ført i en loggbok, fra skisser og ideer til hvor mange timer han har jobbet, hvilke datoer det har skjedd, hva som er gjort.

Så langt har brødrene laget 97 ferdige modeller. De er samlet hos faren i Tyskland. Foto: Privat

– Her, sier han og blar litt,

– ... står det at første skisse til bilen ble gjort i 2013. Det er mye å gjøre på jobb, så jeg får nesten ikke tid til hobbyen. Målet er å bli ferdig i løpet av året.

– Hvor mye tid bruker dere på én bil?

– Nesten 300 timer. Noen ganger står jeg opp tidlig og pusler en times tid før jeg drar på jobb.

– Hva skjer etter at bilen er ferdig?

– Da setter jeg meg et nytt mål, sier Michael Heym.

– Når jeg først begynner, gir jeg aldri opp!

Publisert

Les mer om dette temaet

  1. TV-kjendis Jay Leno har en utrolig bilsamling. En av stjernene er et vrak fra Hjellestad.

  2. Slik skal Henrik Fisker lage verdens mest bærekraftige bil

  3. Endelig kommer den elektriske Fiat 500 til Norge. Denne gang er det alvor.

Mer fra BT magasinet

  1. BT MAGASINET

    Da koronasyke lå for døden, ble pårørende sluppet inn bakdøren

  2. BT MAGASINET

    «Nå ringer vi bestemor, hun som bor inne i ipadden, vet du»

  3. BT MAGASINET

    – Kanskje de sier noen pene ord om oss i morgen

  4. BT MAGASINET

    Smitte truer villrein på Hardangervidda – nå må tusenvis av dyr skytes

  5. BT MAGASINET

    Den store elsparke­sykkel­testen: Én klar vinner

  6. BT MAGASINET

    – Vi klarer nesten ikke å vente til vi er sammen igjen

BT anbefaler

Laksevåg-gjengen holdt leven i Vågen. Se bildene fra 17. mai-feiringen.

LES SAKEN