«Vi må ikke kaste mat. Tenk på de sultne barna i Afrika», sa alltid min salige onkel da vi var ferdige med middagen. Han tok vare på alt som var av rester, om det så bare var en skvett brun saus. Dette var før vi fikk frys på hytten, så søndager før hjemreise spiste han oftest kalde kjøttkaker med stekt løk til frokost.

Jeg kom til å tenke på min gamle onkel da jeg satt og spiste et nydelig stykke veganpizza her forleden. Det lå i frysen og smilte til meg da jeg skulle finne noe til lunsj. Kjiket til en av sønnene mine hadde laget for mye sist hun var på besøk.

Det er blitt en vane hos oss at vi lager for mye mat. Da jeg jobbet skift, hadde vi i mange år frysen full av middagsporsjoner. Mens kollegene kjøpte dyr takeaway-pizza, sparte jeg masse penger på å nyte medbrakt.

Problemet er at vi ikke ga oss med dette da jeg sluttet med kveldsarbeid.

Så mens naboen fikk seg kompostbinge for noen år siden, kjøpte vi en ekstra frys. Den på kjøkkenet var full.

Nå begynner det å fylle seg opp i den nye også. Da jeg kom hjem fra hjortejakten i september (nei, jeg jakter ikke selv, men har gode kompiser som gjør det), var det fortsatt igjen fra ifjor.

Jeg tenker av og til at jeg skulle hengt opp et skilt på døren: «Forbudt å legge noe inn uten å ta noe annet ut!» Men det har neppe noe for seg. Min kone er ikke så glad i frosne rester, sier hun. Så da blir det meg som får den tvilsomme ære å finne ut hva som ligger i alle de umerkede posene.

Jeg bidrar garantert til at matsvinnet her på Bønestoppen er lavere enn i befolkningen ellers.

Det er forøvrig samme opplegg på hytten på Tysnes. Hele sommeren putter vi nye middagsrester i frysen. Så kommer høsten og vinteren, og jeg har stort sett paradiset for meg selv. Da er prosjekt nummer én å gjøre frysen klar for en ny sesong.

På menyen denne vinteren har jeg blant annet:

  • En kvart pose opprevet mozarella.
  • En tex-burger.
  • To marinerte grilfileter.
  • Tre håndlagede, kortreiste pølser.
  • Fire sommerkoteletter.
  • Fem grillpølser av billigste sort.
  • Seks langefileter (selvfisket!).
  • Syv loffskiver.
  • Åtte speltbrødskiver.
  • Isbiter nok til tidenes cocktailparty.

Så nå sitter jeg der i helgene med minner om enda en sommer, frosne rester og ketsjup som gikk ut på dato i august.

PS: Da jeg ankom hytten etter noen ukers fravær tidligere i år, ante jeg ugler i mosen. Det var mørkt i kombiskapet da jeg skulle sette inn noe pålegg. Jeg kom på at det hadde vært tordenvær noen dager tidligere.

Jeg stålsatte meg før jeg åpnet frysen. Stakkarne som hadde overvintret hadde det varmt og godt. Fjorårsmakrellen lå der og badet i brødposen sin. Kyllingen fra 2016 spankulerte omtrent ut på egne bein.

Men aldri så galt at det ikke er godt for noe: Jeg fikk tømt og vasket skapet. Det hadde jeg ikke gjort siden orkanen «Nina» feide over Vestlandet i januar 2015.