– Så lenge jeg kan huske, har jeg hatt lyst til å skille meg ut. Men jeg turte aldri.

Folk i Vest: Møt Aron Kamber Lona Altinpinar (21) og André Fresvik (19).

  • Odd E. Nerbø (tekst og foto)
Publisert Publisert

– Så lenge jeg kan huske, har jeg hatt lyst til å skille meg ut. Men jeg turte aldri. Som liten elsket jeg prinsessekjoler på små dukker. Jeg ville ikke skille mellom gutte- og jenteklær. For fire år siden møtte jeg Aron, det var et kultursjokk. Han ga meg impulser til å bytte stil totalt. Plutselig våget jeg å gå kledd slik jeg ønsket.

– For meg var det lettere. Fra jeg var liten, har jeg alltid blitt sett på som rar, men det har ikke plaget meg. I min familie er det positivt å skille seg ut. Det er fint å være sammen med André. Vi støtter hverandre og liker oppmerksomheten vi får for stilen vår.

Publisert
  1. – Nå tar jeg en prøve­oppsetting her i Nygårds­parken for å se at alt fungerer. I morgen er det alvor.

  2. – Sist vi var ute i regnet, måtte jeg ha varmepose på halsen da jeg kom hjem

  3. – Det vil ta flere år før vi kan høste noe særlig

  4. – Den største forskjellen blir at mamma og pappa skal sove med ringer, tror jeg

  5. – Det var som om det gikk elektrisitet gjennom meg. Heldigvis var det en ledig stol ved siden av ham.

  6. – Me var berre to jenter i klassen i Knarvik. Begge har gått vidare.

  7. – Det var skumlere enn jeg hadde trodd. Nå er jeg stiv og støl, har mistet den ene hansken, men er veldig stolt.

  8. – Gjennom brevene ble vi kjent med hverandre. Vi hadde felles skjebne.

  9. – Håpet er at sønnen min også skal bli glad i denne stilen, og arve mange av mine klær

  10. – Frelsesarmeen og gatelaget til Sportsklubben Brann er mine to bautasteiner. Det var de som fikk meg ut av rusen.

  11. – Etter at Alto kom til oss i desember, har han vekket meg to ganger hver natt

  12. – Håpet er å fortsette til jeg blir 70. Jeg har sagt til kollegaene mine at de må si fra om de hører noe som skurrer.

  13. – Dei skal få sjå at mor­far er ein kløppar på ski

  14. – Det er mørkt og kaldt her. Men varmen jeg blir møtt med, er som solskinn.

  15. – Jeg trener hver dag for å bli sterkere. Når jeg kjører til skolen, vil hele klassen prøve bilen.

  16. – Korona har ikke skremt meg. Jeg jobbet topp­hemmelig under krigen. Der ble vi herdet.

  17. – Bilen er et smykke, en toppmodell med soltak og skinnseter

  18. – Det er helt utrolig at jeg skulle ende opp med å bli malt på veggen

  19. – Pappa og jeg kjøpte hatter sammen i en spesialbutikk i Tyskland. Min var dyr.

  20. – Det er første gang vi kler oss likt. Det føles godt å vise for alle at vi hører sammen.

  21. – De nye bussene er egentlig 18 meter lange, rullende datamaskiner

  22. – Nå har vi hatt karantene fordi det var en som hadde korona både i min og Kristian sin klasse

  23. – Drømmen om motorsykkel har lært meg at det er viktig å sette seg mål i livet

  24. – I pausen kom eg i snakk med ei dame frå Moskva. Det viste seg å vera mitt store lykketreff.

Mer fra BT magasinet

Mest lest

  1. Kvinne funnet død i Kvinnherad – en person pågrepet

  2. Debatt: – Nå er det på tide å sette en stopper for galskapen

  3. Kulturrådet så bort fra egne regler – ga 1,5 mill. til bergensband

  4. Bilist fikk sjokkerende syn: – Dette er helt forferdelig

  1. Folk i vest