Til ungdommen
Det er liten vits i å gi barn tips om hvordan de skal komme gjennom tenårene. Hver generasjon må slamre med sine egne dører. Jeg gjør et forsøk likevel.
Livet vil det slik at jeg skal leve med tenåringer i noen år fremover nå. Det skal nok gå på et vis, både for dem og for meg. Jeg kunne selvfølgelig fortalt dem alt om hvordan det er. Jeg kunne gitt dem gode råd, basert på egne og andres erfaringer. Hvis de hadde hørt etter, kunne det trolig ha spart dem for mye bryderi og en hel del heftig føleri.
Men sånn fungerer det selvfølgelig ikke. Alle må erfare selv, leve sine egne liv, kjempe med sine egne hormoner. Hver generasjon skal prøve og feile som alle andre.
Jeg hørte nylig en beskrivelse av puberteten som jeg bet meg merke i. Den erfarne pappaen sa at når barna går inn i tenårene, er det som om de forsvinner inn i et rør. Foreldrene kan banke og rope på utsiden så mye de vil, men det er veldig vanskelig å nå inn. Trøsten er at en dag kommer de ut av røret, og dialogen flyter lettere igjen.
Jeg innser at det kan være vanskelig å nå inn i et pubertetssinn. Derfor prøver jeg meg nå på noen enkle, universelle tips til de som er på vei inn i røret:
1. Når du er så skolelei at du vil snu i døren på vei inn skolebygningen. Det går over.
2. Når du bekymrer deg for kviser, vekt eller dårlige hårdager. Det går over. Og du er mye finere enn du tror.
3. Når du har så stor kjærlighetssorg at det kjennes som noe er i ferd med å revne i brystet. Du er helt sikker på at det aldri kommer til å gå over. Men det gjør det. Det går over.
4. Når du er så trøtt hver morgen at det føles som du ikke har sovet på en uke. Det går over. I hvert fall for A-mennesker.
5. Når du har gjort eller sagt noe dumt, og det føles som du aldri kan gå ut av huset igjen. Det går over.
6. Når foreldrene dine maser om og om igjen om de samme tingene, og du er så lei at du holder på å tørne. Det går over. Og her kommer et lite ekstratips: Kanskje det går fortere over hvis du gjør det de sier.
7. Når du blir dødsflau og rødmer heftig over de minste ting. Det går over.
8. Når du får ustoppelige latterkramper på fullstendig upassende tidspunkt. Det går over. Dessverre.
9. Når foreldrene dine tvinger deg med på turer som du slett ikke vil være med på. Det går over. Obs! Når de slutter med det, er det utrolig nok mulig at du vil ut på tur helt av deg selv.
10. Når du føler at alle andre er kulere og mer populære enn deg. Det går over. Og det er slett ikke sikkert at de mest populære tenåringene blir de kuleste voksne.
11. Når du tror at du ikke kan leve dersom du ikke har den jakken som «alle andre» går med. Det går over.
12. Når du ikke presterer så bra som du hadde håpet, på skolen eller for eksempel på idrettsbanen. Det går greit likevel.
13. Når du er redd og bekymret, og tror at alle andre er tøffere enn deg. Det går over. Og husk: Alle er redd for noe.
14. Når du synes det meste foreldrene dine sier og gjør i andres nærvær er pinlig. Det går over. Men her vil det trolig komme et og annet tilbakefall.
15. Når foreldrene dine er de eneste i verden som sier nei til det du har aller mest lyst til. Det går over. I hvert fall når du er myndig.
Jeg kommer helt sikkert til å banke på røret og rope for å bli hørt. Vi får se hvordan det går. Vi snakkes uansett i den andre enden!