BT Magasinet

Ring en venn

Vi deler ut liker-klikk til senebetennelsen tar oss, men husker ikke lenger telefonnummeret til våre nærmeste.

Hva skjedde med den gamle, gode telefonsamtalen? Døde den med sosiale medier? Jeg har over 1000 venner på Facebook, men de som ringer og lurer hvordan det går kan jeg telle på én hånd.

Spør deg selv: Når ringte du noen bare for å spørre hvordan de har det? Jeg tipper det er skremmende lenge siden for flere enn meg. Det er ikke lenger vanlig å ringe for å slå av en prat. Mobilen min brukes stort sett til Facebook, e-post, og meldinger. Ringe gjør jeg bare unntaksvis.

Før min kone ble min kone, kunne vi sitte i telefonen lenge hver kveld. Snakket jeg ikke med henne, ringte jeg en kompis og hørte hva som skjedde.

Min gamle onkel ringte meg hver mandag ved lunsjtid. «Er du på kontoret», kunne kan spørre, selv om det var dit han hadde ringt. Han lurte som regel bare på hvordan det gikk.

Min mor var på Facebook, men fant aldri av ut det. Hun fikk venneforslag og meldinger, svarte sjelden på dem, og la omtrent aldri ut noe selv.

Men hun stoppet ofte og snakket med fremmede på gaten. Og så ringte hun for den minste ting. «Hei, jeg er i Oslo. Får ikke fatt i BT. Kan du finne ut hva som har skjedd», kunne hun ringe og si en lørdag morgen. Det var vanligvis bare et påskudd for å slå av en prat. Hun ville høre hvordan det gikk. Med oss, med barn og med barnebarn. «Visste du at», kunne hun si. Og så kom det en lang historie om noen hun hadde møtt som hadde fortalt noe spennende.

Bildevisning

       KLIKKVINNERE: Vi er rause med bursdagsgratulasjoner og liker-klikk på Facebook. Dessverre er vi ikke like flinke til å ringe hverandre og spørre hvordan det går, skriver Christian Nome Lepsøe. FOTO: SKJERMDUMP
KLIKKVINNERE: Vi er rause med bursdagsgratulasjoner og liker-klikk på Facebook. Dessverre er vi ikke like flinke til å ringe hverandre og spørre hvordan det går, skriver Christian Nome Lepsøe. FOTO: SKJERMDUMP

Far fikk knapt oppleve internett, men vi ringte og sjekket hverandre opp med jevne mellomrom.Brødrene mine har jeg gitt opp. De ringer så sjelden at jeg tror noen er død eller skal gifte seg når navnet deres dukker opp i displayet.

Mine barn ringer bare hvis det er noe som ikke kan avtales på melding. Vi har mye kontakt, for all del. Det hagler med snapper og likerklikk.

Jeg har heldigvis noen få kompiser som en sjelden gang ringer for å slå av en prat. Jeg kommer til fem hvis jeg tar med han i Fredrikstad som fortsatt holder kontakten 20 år etter at han flyttet fra Bergen. Han ringer for eksempel alltid på bursdagen min.

Bursdager er et kapittel for seg. Etter at mor døde er det bare svigers, min stemor og et par til som ringer når jeg fyller år. Det hagler med gratulasjoner på Facebook. Men det blir aldri det samme.

Svigermor ringer forøvrig fortsatt på fasttelefonen. Hun og et par meningsmålere er de eneste i verden som bruker det nummeret.

Telefonselskapene påstår de er rause med ringetiden i abonnementene sine. Ring så mye du vil for 99 kroner måneden, gauler de. Hallo? Kjære Telenor! Jeg trenger ikke ubegrenset antall ringeminutter. En time eller to i måneden hadde vært nok.

Men i dag skal jeg bruke litt av den ubegrensede ringetiden. Jeg skal gjøre en god gjerning. Jeg skal glede et annet menneske.

Jeg skal ringe en kompis jeg ikke har snakket med på en stund og spørre hvordan det går.

Det synes jeg du òg skal gjøre. God helg!

Les også:

widget-list